.

Aktuelt

Arbeidsledigheten stiger

NAVs rolle i fremtidens Norge

NAV har en sentral funksjon i å oversette kompetanse til oppgaver som arbeidslivet trenger. Lykkes NAV, lykkes vi. Akkurat nå er prosjektet utfordrende, med stigende arbeidsledighet blant oljearbeidere, ungdom og innvandrere.
  • Gunn Kvalsvik
  • Istockphoto

– I Akershus er det ennå ikke så galt, men arbeidsledigheten begynner å merkes. Nedgangen i oljeaktivitetene gir store ringvirkninger hos næringer som leverer til sektoren. Dette merkes i Akershus, spesielt i Asker og Bærum, og særlig innen IKT, forteller fylkeskoordinator for inkluderingskompetanse i Akershus og seniorrådgiver i NAV, antropologen Anne Karine Wilson, som også er mangeårig tillitsvalgt for Samfunnsviterne og Akademikerne.

Wilson forteller at konjunktursvingningen i hennes arbeidsregion, Akershus, først og fremst har rammet ingeniører, og at NAV derfor oppfordrer disse til å tenke kreativt og søke seg inn i andre bransjer.

 

Ungdomsledighet
Den gruppen seniorrådgiveren er mest urolig for, er ikke de som rammes av dårlige oljepriser, men alle unge som faller ut av skolen. De siste tallene forteller at rundt 40 prosent ikke fullfører videregående skole, ungdom som høyst sannsynlig heller ikke kommer seg inn i et spesialisert arbeidsliv.

– Det er krise med det store frafallet, og i tillegg forsterkes bildet av alle i lærlingestillinger, som ikke fullfører fordi det er nedgang i mange bransjer, sier hun.

NAV klarer å få en del unge tilbake i skole og arbeid, men ikke på langt nær mange nok.

– Jeg tror det handler om at vi må få til et mer helhetlig perspektiv for å løse denne spiralen. En samarbeidslinje som omhandler god læring fra barnehage til fullført videregående. Skolen trenger et kreativt og innovativt løft. Og så må man fokusere på at skolen er til for læring, ikke for læreren, forklarer Wilson, og legger til sin egen ønskeoppskrift:

– Jeg ønsker meg heldagsskolen; bort med SFO, og inn med fag, aktivitet, sport, hobbyer, kreativitet og engasjement. Og når barna er ferdige for dagen, så er de faktisk ferdige.

Hennes personlige visjon er en skole som samarbeider med universitet og næringsliv, kobler kunnskap med samfunnsliv og arbeid. En skole der lærerne har et handlingsrom til å være kreative og dyktige kunnskapsformidlere.

– Det må være mulig å gjøre skolen gøy og mer individrettet slik at man får brukt både praktiske og teoretiske måter å lære på, understreker Wilson.

 

Innvandrere og arbeidslivet
Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Ett av de store spørsmålene er om vi klarer å bruke mangfoldet på en fornuftig måte i arbeidslivet.

Det er mye som tyder på at det er viktig å få flyktninger og innvandrere raskt ut i areidslivet. Forelø- pig har ikke bølgen truffet, siden mange er i prosessen med oppholdspapirer.

– Jeg tror det er viktig å raskest mulig få avklart kompetanse og få så mange som mulig i jobb. Jo lenger tid utenfor arbeid, jo vanskeligere å komme inn i det igjen, sier hun.

NAVs fylkeskoordinator mener vi må tenke nytt.

– Min personlige mening at vi med dagens system går glipp av mye god kompetanse fordi vi ser noen med utenlandsk bakgrunn og ikke den ressursen de er og den kompetansen de innehar. Vårt fokus på bakgrunn er ikke bare negativt for de som ikke kommer inn i arbeidslivet, det rammer også samfunnet, som går glipp av mye god kompetanse.

– Kanskje antropologien kan hjelpe oss?

– Ja, vi må øve oss i å se mulighetene. Stille gode spørsmål, som: Evner vi å se bakenfor nasjonalitet? Klarer vi å se bakenfor en norsk med aksent? Klarer vi å se at erfaring og utdannelse fra et annet land er brukbart her, eller setter vi for strenge krav til at de skal være så like oss? Evner vi å være innovative og kreative, spør Wilson.

– For å lykkes, må vi det.

 

Utdanningsgrupper
Hvilke utdanningsgrupper som vinner, varierer stadig. Plutselig er det ”mastersyke”, og så er det vanskelig for ingeniørene, like etter at man har ropt etter flere.

– Kanskje vi må høre på fremtidsforskerne og tenke mer tverrfaglig. Heller det enn å snakke om utdanningsvinnere og -tapere. Alle roper om hvor viktig kompetanse er, og da må vi se i handling at det faktisk satses på kompetanse både i budsjett og i politikk, understreker seniorrådgiveren.

– Klarer NAV å møte utfordringene?

– Jeg forstod da jeg begynte i NAV at jeg liker kaos, i den forstand at da er ikke alt satt og ferdig formet, men at man faktisk kan være med på å finne løsninger. Rett og slett være med å forme og påvirke. Som ansatt har jeg fått utvikle meg og stadig fått nye oppgaver og lært nye ting, sier hun.

 

NAV er løsningen
Anne Karine Wilson har tro på den nye NAV-direktøren og mener hun kan være en god drivkraft for å møte dagens utfordringer.

– Jeg er bekymret for at det drives for mye kontroll, som igjen fører til redsel for å gjøre feil. Dette er begrensninger som dreper innovasjon og kreativitet. Skal NAV klare å bli det det er tenkt, så må det skapes rom for å tenke nytt og utføre oppgavene på nye måter.

Antropologen og seniorrådgiveren understreker at hun heldigvis jobber i et NAV med mye og tung erfaring.

– Vi vet i dag mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, men det tar så utrolig mange omveier å få det på plass, og det er mange som skal mene mye om NAV uten å ha peiling. Vi må for eksempel få på plass IKT-løsninger. Vi er på vei, men ligger ti år etter alle andre. Vi må også sikre dyktige ledere i hele organisasjonen, tørre å ta bort de som ikke er gode, også de som ikke er bra for arbeidsmiljøet og som ikke inspirerer, forklarer hun.

Siden NAV har en så sentral rolle i samfunnet, er det viktig å ha de beste hodene.

– Min drøm er at NAV skal ligge blant topp ti mest etterspurte steder å jobbe for nyutdannede. Det er jo så utrolig mye spennende som skjer i vår etat. Så er NAV et digert skip som tar tid å snu, og da må vi kun være gode, avslutter Wilson.