.

Aktuelt

Norsk monitor tar pulsen

Nordmenns holdninger og verdier

Statsbudsjettet forteller oss om landets økonomi og disposisjoner, SSB oppsummerer ”oss” i tall, og hvordan det står til med folks holdninger og verdier, kartlegges av Norsk Monitor.
  • Gunn Kvalsvik
  • Pixabay.no/MMI

I disse dager slipper Norsk Monitor ett nytt verdikart som forteller nordmenns holdninger og verdier. Vi snakker Norges største og mest omfattende kartlegging. I den forbindelse inviteres abonnenter til en eksklusiv pressekonferanse. Vi andre får dryppvis tilgang gjennom bruk av kunnskapen, for eksempel i form av en NOU eller i en analyse av nordmenns endrede spisevaner.

Samfunnsviteren har snakket med Erik Dalen, som sammen med Ottar Hellevik var med på oppstarten. Vi har stilt Dalen ni spørsmål, og svarene gir oss noen formeninger om endringer og status for våre holdninger og verdier.

 

Det norske samfunnet er basert på stor grad av tillit mellom stat og individ. Er dette forholdet synkende eller stigende?

– Dette er svært relevant og viktig. Relasjonen er en viktig del av det norske, og det er slett ikke bare nordmenn som er interessert i denne relasjonen. Selv om mange synes å hevde det motsatte, er det mye som tyder på at forholdet mellom stat og individ er sterkere enn på lenge.

– Særlig ser vi økt tillit til helsevesenet, til regjeringen og til offentlige institusjoner. At tilliten vokser skyldes sikkert flere forhold, men god økonomi over tid og en stadig utvikling av tjenester, som for eksempel helsetilbudet, er nok viktige forklaringsvariabler.

 

Er nordmenn mindre tilfredse enn tidligere?

– Nei, tvert imot. Mye tyder på at vi er svært tilfredse. Dette ser vi ved å analysere og sammenfatte svar på mange områder. Pilene peker oppover, og det har de gjort særlig de siste ti-tolv årene. Tilfredsheten settes gjerne i forbindelse med svært god privat- økonomi og høy levestandard, og dette stemmer overens med de positive svarene. Men andre variabler, som bedre helsesituasjon grunnet bedre levevaner og mindre røyking, spiller nok også inn.

 

En av de største utfordringene i samfunnet vårt, mener mange, er innvandring. Hvordan er nordmenns holdninger til dette?

– Dette er en av trendene, altså utviklingstrekkene, vi ofte trekker frem eller blir spurt om fordi det er interessant. Nordmenn flest har nemlig blitt mer og mer positive til våre nye landsmenn. Vi ser også at kommuner med høy grad av innvandring er mindre skeptiske og mer positive til fremmedkulturelle enn de som i større grad er bosatt av etnisk norske. Siden tallene som ble samlet inn i 2014 og 2015 ikke er ferdig behandlet og analysert, er vi svært spente på om utviklingen har endret seg noe på grunn av flyktningkrisen i Europa, noe jeg er redd for kan ha skjedd.

 

Materialisme – hvordan er nordmenns holdning til materielle goder?

– Dette ser vi varierer proporsjonalt med økonomiske svingninger i samfunnet. Når vi har dårlige tider, for eksempel under finanskrisene, i periodene 1987, 2000 og 2008, ser vi at folk flest blir mer opptatt av materiell og økonomisk behovstilfredsstillelse og verdier. Selvsagt for ”å sikre seg” i påvente av en usikker fremtid. Når vi har gode tider beveger folk seg bort fra ”materialismefokuset” og i retning ”mer idealistiske filosofiske perspektiver”, mens i dårlige tider, og når det psykologiske klimaet synker, øker også materialismen. Det er altså grunn til å tro at vi i den siste undersøkelsen (høsten 2015) vil oppleve en ny svingning mot materialisme, eller ønsket om å trygge sine økonomiske verdier, på grunn av usikkerheten i økonomien.

 

Hvilke verdier dominerer samfunnet vårt?

– Generelt ser vi at folk flest går i retning av det som gjerne defineres som mer moderne og endringsorienterte verdier. Det måler vi for eksempel i økt grad av likestilling, mer toleranse, sterkere ønske om selvrealisering, generell endringsvillighet og mindre redsel for det nye og ukjente.

 

Er folk opptatt av miljø og miljøvern?

– Miljøfokuset var stort i perioden mellom 1985 og 1990. Da var det mye i samfunnet som pekte mot at vi var på gyngende grunn. Sjøen var full av giftige alger, Tsjernobylulykken ga radioaktivt nedfall i Norge, og sur nedbør truet naturen på Sørlandet. Senere har vi kun hatt en miljøtopp, og den var i perioden 2003 til om lag 2005, da Al Gore reiste rundt og predikerte om temaet. Før og etter er det bare snakk om ubetydelige svingninger.

Erik Dalen var med å starte opp Norsk monitor med Ottar Hellevik i 1985.

 

Hvordan er vårt forhold til regler og lover? Stemmer det at vi med individualiseringen er mindre lovlydige? 

– Det kan være at vi er mindre lovlydige på noen områder, men generelt sett er vi like opptatt av å følge lover og regler som vi var for 30 år siden. Dette henger selvsagt sammen med at vi har stor grad av tillit til stat og myndigheter. Noe går også i motsatt retning, altså mot mer lovlydighet. For eksempel er det mindre toleranse for kjøring i ruspåvirket tilstand enn tidligere. Også her er det noe variasjon mellom eldre og yngre. Et av spørsmålene i Norsk Monitor går på hvorvidt man skal betale tilbake dersom ekspeditø- ren i butikken gir tilbake for mye penger. Her er det flere yngre som mener at det er greit å beholde pengene, mens eldre vil gjøre vedkommende oppmerksom på feilen.

 

Hva med religiøs tilhørighet? Har vi sett en endring i takt med at det er flere muslimer i det norske samfunnet?

– Nei, på samme måte som vi går mot et mer moderne samfunn, så går vi mot mindre religiøsitet. Dette til tross for at mange av våre nye landsmenn har større grad av religiøsitet enn etniske nordmenn. Igjen, dette kan endre seg dersom en ny økonomisk krise eller utrygghet slår innover oss. Da vet vi at folk blir mer opptatt av tradisjonelle verdier, og da også religion.

 

Har vi høy grad av tillit til media?

– Både ja og nei. Sånn generelt sett står tilliten på stedet hvil. Når det gjelder løssalgsaviser har de lav tillit, mens NRK og Aftenposten holder stand. Det samme gjelder mange av de store regionsavisene og lokalaviser. Fellesnevner ser ut til å være at de som rendyrker og lager seriøse reportasjer, vekker mer tillit.

 

Hvordan står det til med nordmenns fremtidsoptimisme?

– Dette er noe vi måler ved å analysere mange ulike spørsmål og svar. Generelt er det stor grad av fremtidsoptimisme. Her ser vi imidlertid forskjell mellom de yngre i samfunnet og de eldre. Førstnevnte er mer positive til fremtiden enn de eldre, som gjerne mener at mye var bedre før. Et historisk tilbakeblikk forteller at fremtidsoptimismen har økt i takt med bedre økonomi og levestandard. Men også her er jeg redd den siste undersøkelsen vil bryte med tidligere utvikling, både nedgang i oljeprisen, innvandringsboomen og den svekkede kronekursen vil kanskje bidra til at folk ser litt dystrere på fremtiden.

Norsk Monitor

En omfattende, sosiokulturell studie som har blitt gjennomført annethvert år siden 1985. Den gir en grundig beskrivelse av det norske samfunnet ved å kartlegge verdier, holdninger og adferd over tid. Utvalget er landsrepresentativt for befolkningen over 15 år, og består av netto ca. 4000 personer per gjennomføring, altså over 50 000 intervjuer gjennom 28 år.

Norsk Monitor er en database og et trendverktøy for informasjon om markeder og samfunnsspørsmål der brukeren får tilgang til lange tidsserier og detaljert informasjon om egne problemstillinger. Som abonnent har man i tillegg anledning til å ha med spesialspørsmål om bruk av egne produkter og tilslutning til relevante holdninger, slik at man kan analysere egne og konkurrenters målgrupper.

Kilde: Ipsos MMI

 

Utrygge og konservative

Linjer og mønstre i folks holdninger, altså normer og verdier, henger tett sammen med økonomisk og sosial trygghet, forklarer Erik Dalen. Et brudd i trygghet og mønster, om det er svakt eller sterkt, fører til at våre holdninger skifter mønster.

 

– Dette mønsteret kan best forklares ved å se på en akse. Liten grad av trygghet og stabilitet fører til at folk blir mer opptatt av å trygge seg selv, og dermed er de mindre endringsvillige og vil gjerne holde på tradisjon eller verdier. Dette er situasjonen jeg antar vil komme til uttrykk i Norsk Monitors neste verdikart, sier han.

 

Det er altså god grunn til å tro at den økte innvandringen, den svake kronekursen og lav pris på oljen vil føre til at folk vil hegne om det som er og uttrykke skepsis til ”det nye”.

 

– Jeg kan selvsagt ikke røpe noe, og mye er ennå ikke ferdig bearbeidet før vi skal lansere vår siste rapport, men det ville overraske meg mye om jeg ikke fikk rett, understreker Erik Dalen og smiler hemmlighetsfullt.