.

Hallo samfunnsviter

– Samfunnsvitenskap og humaniora er viktig i framtidens arbeidsliv

Mens Johan Løkken studerer statsvitenskap ved Universitetet i Agder, drømmer han om en arbeidsplass med utfordringer. Han er positiv til fremtiden og mener dagens demografiske endringer ikke er noe “farligere” enn de vi har sett før.
  • Redaksjonen
  • Privat foto

Hva studerer du og hva er drømmejobben?

– Jeg er på siste året av en bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Agder. – Drømmejobben, før jeg startet å studere, var å kunne jobbe med noe innen internasjonal politikk. Nå tror jeg ikke at jeg sitter på et konkret ønske om hvor jeg vil jobbe, men vil gjerne ha en arbeidsplass med utfordringer, mulighet til å utvikle meg selv og godt arbeidsmiljø – gjerne innenfor offentlig sektor!

 

Det skjer store endringer i landet vårt; migrasjon, rekordlave oljepriser, en økning i gruppen av eldre, samt miljøtrusselen. Hvordan snakker ungdommen om fremtiden?

– Jeg, som representant for ungdommen, tror ikke frykten for store endringer er større nå enn hva den var før. Det har alltid vært store utfordringer i verden, om enn på andre måter. Det er klart at også vi snakker om demografiske endringer, men ikke med redsel, noe jeg tror kommer av at endringene du nevner ikke kjennes på kroppen i Norge like godt som andre steder i verden. Vi merker oljekrisen, både gjennom fokuset i media og av det store antallet arbeidsledige som følge av den.

– Jeg tror også det er en voksende usikkerhet blant unge med tanke på utdanning innen oljesektoren. Likevel så tror jeg svingningene i oljenæringen vil endre fokuset over på mer fornybare energikilder, og at fokuset på miljø vil endre måten vi arbeider med fossile brennstoffer på. Kanskje vi om noen år ser fremveksten av helt nye typer næringer. Migrasjonen preger også samtalene til unge, og som i resten av samfunnet, så er det delte meninger om situasjonen.

 

Hvordan tror du arbeidslivet vil være i 2050?

– Arbeidslivet i 2050 vil preges av å ha endret seg. Vi har nok kortere eller mer fleksible arbeidstider. Jeg tror at det vil være mye arbeid relatert til eldrebølgen; behovet for ansatte innen pleie og omsorg vil øke betraktelig. Behovet for høyere utdanning vil også fortsette å øke i takt med teknologien. Samtidig så tror jeg vi har gått mer bort fra primær- og sekundærnæringer og at vi jobber mer innen serviceyrker.

 

Tror du tror ikke vi får en motkultur i dette århundret, tilbake til primærnæringen?

– Nei, jeg tror fokuset på serviceyrker vil fortsette å øke i takt med teknologien.

 

Vil samfunnet ha bruk for samfunnsvitere og humanister også i fremtiden?

– Ja, jeg tror helt klart det! Humanister og samfunnsvitere vil bli viktige også i fremtiden som følge av at vi lever i en globalisert verden hvor kunnskap om historie, andre kulturer, språk, styresett og verdier vil være en nødvendighet for at mennesker skal kunne fungere sammen. Samtidig så tror jeg den økende migrasjonen også vil føre til et høyere krav om språkkunnskaper og kulturforståelse.

 

Tror du vi vil ha råd til å beholde den norske velferdsmodellen når eldrebølgen slår innover oss?

– Ja, det tror jeg. På grunn av befolkningsveksten og eldrebølgen, som allerede er i gang, tror jeg likevel at vi må belage oss på høyere utgifter til velferden, men det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke har råd til å opprettholde den norske modellen.

– Vi sitter med et i stor grad ubrukt offentlig pensjonsfond som muligens kan benyttes for å sikre opprettholdelse av dagens nivå på en bærekraftig måte. Jeg tror også at teknologi og nytenkning rundt hvordan vi organiserer velferd gjør at vi kan kutte i kostnader og dermed også opprettholde velferdsmodellen også i fremtiden. Dette mener jeg krever god og kompetent arbeidskraft. Videre satsning på serviceytende yrker er derfor viktig, det samme er samfunnsvitenskapelige fagdisipliner som kan bidra til å gi oss en forståelse av hvordan samfunnsutviklingen går fremover.