.

Lederen kommenterer

Merete Nilssons kommentar

Den teknologiske utviklingen endrer innholdet i folks arbeid og gir nye muligheter. Teknologien er også en utfordringer i form av bortfall av jobber, endret organisering i arbeidslivet, endrede forutsetninger for lønnsdannelsen og etterspørsel etter ny og mer kompetanse.
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Digitalisering, automatisering og større bruk av teknologi og roboter vil endre arbeidslivet både på godt og vondt. Mange tunge oppgaver kan bli lettere, men mye manuelt arbeid vil forsvinne, noe som kan gi økt arbeidsledighet i framtiden. Selv om det kan se ut til at det er lavkompetanseyrkene som vil bli mest utsatt, vil digitaliseringen påvirke alle yrker i større eller mindre grad framover. Mange forskere mener at reduksjonen i antallet jobber ikke vil bli særlig stor og at teknologien vil skape mer kunnskapsintensive oppgaver som krever sosial kompetanse og andre måter å organisere arbeid på.

 

Fagbevegelsen må ta på alvor at den teknologiske utviklingen kan føre til vekst uten nye jobber. Det er derfor viktig at vi allerede nå begynner å diskutere hvordan vi kan bidra til jobbvekst og hvordan jobber kan fordeles. Dette kan du lese mer om i dette bladet, der Samfunnsviternes egen ekspert på digitalisering og arbeidsliv, Lilja Mósesdóttir, er intervjuet om framtidens teknologi og det nye arbeidslivet. Mósesdóttir mener det er lite som tyder på at samfunnsvitere og humanister vil bli hardt rammet av digitaliseringen. Vår kompetanse vil være svært viktig i framtiden, for samfunnet trenger fagfolk som kan analysere premissene for utvikling. Det er slutt på den tiden da utdannelsen man tok som ung, var tilstrekkelig gjennom hele karrieren. Vi ser allerede en utvikling i retning av et mer kompetansekrevende arbeidsliv og større behov for kompetanse på tvers av fagfelt. Levetiden til kunnskap og kompetanse vil bli stadig kortere, og framtidens arbeidstakere vil stadig måtte tilegne seg ny kunnskap for å henge med i arbeidslivet. Dette er positivt for etterspørselen etter akademisk arbeidskraft.

 

Forskere peker imidlertid på en global trend der folk frikobles fra tradisjonelle ansettelser og i økende grad engasjeres som frilansere eller i avgrensede prosjekter. Foreløpig har vi ikke noen stor oppblomstring av frilansersegmentet i det norske arbeidslivet, men trenden vil etter hvert også komme hit. En ny gruppe unge akademikere som er sine egne sjefer og får sine arbeidsoppdrag gjennom digitale oppdragsplattformer, kan bidra med innovasjon og kreativ nytenkning og dekke deler av etterspørselen etter fleksibel bemanning. Dette kan også bidra til at færre ser nytten i å fagorganisere seg. Fagforeningene må ta denne utfordringen på alvor og innrette sin politikk og sine medlemstilbud slik at de også er relevante for denne gruppen. En stadig synkende organisasjonsgrad skaper utfordringer for trepartssamarbeidet, som er en viktig bærebjelke for arbeidslivet og økonomien i Norge. Høy organiseringsgrad er nødvendig for å ha legitimitet og på- virkningsmulighet. Klarer vi å beholde og videreutvikle et godt organisert arbeidsliv, kan arbeidslivet også takle og forme store og raske samfunnsendringer.

 

Å skape trygge rammer for våre medlemmers arbeidsdeltakelse er Samfunnsviternes hovedoppgave. Framtida er kompleks og flerdimensjonal, og dagens rammer er allerede for trange og utilstrekkelige. Vår oppgave blir ikke bare å være tilpasningsdyktige, men å ta en offensiv plass i arbeidet med å styre utviklingen og legge premissene for et godt arbeidsliv i en ny tid.

God lesning, og god sommer!

 

Merete Nilsson