.

Dybde

Lederen for utdanningskomiteen er ikke i tvil:

Bruk av IKT gir bedre læring

Internasjonale rankinger viser at norsk skole og utdanning henger etter i digital innovasjon. Det betyr svikt i de viktigste leddene for å holde tritt teknologisk. Leder for utdanningskomiteen og forfatter av boken "La læreren være lærer (Gyldendahl, 2015), Trond Giske, er bekymret.
  • Gunn Kvalsvik
  • Jarle Vines/Jim Fitzpatrick/Lucélia Ribeiro

Allerede før han har satt seg ordentlig til rette i stolen i stortingsrestauranten og det første spørsmålet er stilt, er Trond Giske i gang med å snakke. Han er tydelig engasjert, ivrig og har mye på hjertet.

 

– Det er mye som kan sies om norske utdanningsinstitusjoner. Jeg vil starte med å presisere at det viktigste utdanningsinstitusjoner bør være oppmerksomme på fremover, er å lære barn og ungdom evnen til å lære – og å motivere dem til å fortsette og lære resten av livet. Dette kan vi ikke få til uten å legge om undervisningen, kommunisere på unges premisser og bruke verktøy de forstår og finner interessante. Digitalt verktøy er ikke bare en selvfølgelighet, men også en nødvendighet.

 

Utviklingstrekk

Bakgrunnen for Giskes utsagn om læring og livslang læring, er basert på kunnskapen om at verden er inne i det som omtales som en digital revolusjon. En revolusjon der det eneste vi med sikkerhet kan vite, er at forandringene vi har i vente vil være mer omfattende og altomgripende enn det vi har vært vitne til tidligere.

 

Endringene vi allerede er vitne til, i for eksempel big data og tingenes internett, vil manifestere seg på stadig flere områder av livene våre og vil påvirke alt fra hjem til arbeidsliv og kompetansekrav. Det betyr at å lære endring og omstilling vil være en nøkkelkompetanse, forklarer han.

 

Han tror derfor at i 2086, når hans nyfødte datter runder 70 år, så vil verden være mer forandret enn i løpet av de foregående 70 årene fra 1946 til 2016.

 

– Hvordan teknologi og digitalisering har påvirket verden når vi nærmer oss 2100 og min datter har vært gjennom et yrkesliv kan vi bare fantasere om, men alt tyder på at mye vil være annerledes. Jeg er overbevist om at forandringene vil være større og gripe inn i livene våre på en mer omfattende måte enn endringene i årene fra 1946 og frem til i dag gjorde, sier han.

 

Spesialiseringen og digitaliseringen gjør, i følge Giske, at utdanning blir stadig viktigere både fordi manuelle og ikke kompetansekrevende jobber vil forsvinne, men også på grunn av at det vil kreves mer innsikt for å utføre et stykke arbeid og at man stadig må fylle på med ny kunnskap for å tilpasse seg nyvinninger.

 

– Når endringstakten øker, er det avgjørende at samfunnets utdanningsinstitusjoner følger med, gjør elevene klare for å møte det nye og viser stor omstillingsvillighet. Rankinger fra flere hold forteller at vi allerede er bakpå, og på noen områder mener jeg at vi til og med er på vei i feil retning, understreker Giske.

 

I følge lederen for utdanningskomiteen må vi starte å aktivt ta del i potensialet som ligger i digitale verktøy og fokusere mer på læring enn teoretiske kunnskap.

 

– Vår utdanningsminister og regjeringen virker dessverre mer opptatt av det teoretiske enn av den faktiske læringen. Her må vi lene oss mot det vi vet, som blant annet kom frem i Ludviksensrapporten Fremtidens skole, nemlig at vi i fremtiden trenger selvlærende elever og en skole som fokuserer på samarbeidsevne, flerkulturell kompetanse og etisk forståelse. Skal vi lykkes må dette ligge til grunn i all undervisning og gå som en rød tråd i all utdanningspolitikk, forklarer han.

 

Å bruke det digitale potensialet

Utviklingen fremover vil føre til at vi kan systematisere informasjon og kommunisere med hverandre på nye måter. Giske mener det er nedslående at utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen nylig gikk ut i media og sa at vi har en overdreven tro på bruk av digitale hjelpemidler i skolen.

 

– Dagens barn og unge er ”født” digitale superbrukere. Fra de er to-tre år trykker de målrettet på iPad-er, og brukerforståelsen blant ungdom ligger gjerne på et plan eldre folk ikke har mulighet til å nå. Selv er jeg overbevist om at barn og unge kunne lært så mye mer dersom vi hadde brukt flere digitale læringsverktøy i undervisningen. Mye læring skjer nemlig på grunnlag av å ta ansvar for og ta aktivt del i egen læring, sier han.

 

I boken «La læreren være lærer», med den ambisiøse undertittelen «Veien til en skole der alle barn kan lykkes», belyser Trond Giske flere sider av den norske skolen. Et av eksemplene omhandler hvordan læringsmålet om å forstå infeksjonsforebygging på syvendetrinnet kunne nås ved å utvikle spillet han kaller «Monsterbakteriene kommer». Resonnementet er at dersom elevene selv interaktivt kunne jakte på bakterier og infeksjoner, ville de bli mer interesserte og konsentrerte, noe som igjen er grunnlaget for all læring.

 

-Vi må ikke tenke at bruk av IKT er støy og forstyrrer i klasserommet. Jeg har selv en datter på 13 som er superkonsentrert når hun er i spillmodus, noe jeg vet at hun ikke er alene om. I motsetning til kunnskapsministeren, som er uttalt skeptisk til IKT i skolen, er jeg for å lage IKT-verktøy som hjelper elvene i læringen, det vil si å bruke pedagogikk og IKT sammen, understeker Giske og legger til:

 

– Jeg er sikker på at dagens elever og studenter vil se tilbake på dagens papir og pennsystem med et ”er det mulig”-smil om munnen. Tenk for eksempel på all den tiden læreren får frigitt til faktisk å være lærer dersom det omvendte klasserom blir en realitet.

 

– Omvendt klasserom er et begrep som kommer fra England, og betyr at undervisningen blir gjort tilgjengelig på internett, gjerne med hyperlinker og refleksjoner. Dette kan eleven se på og gjøre som hjemmelekse. Skoletiden kan da brukes til å gå dypere inn i materien eller til å løse oppgaver, forklare og lære.

Trond Giske
Trond Giske mener at undervisningsformen ikke har forandret seg i takt med mulighetene.

 

– Hva er et omvendt klasserom?
– Omvendt klasserom betyr at undervisningen blir gjort tilgjengelig på internett, gjerne med hyperlinker og refleksjoner. Dette kan eleven se på og gjøre som hjemmelekse. Skoletiden kan da brukes til å gå dypere inn i materien eller til å løse oppgaver. Vi snakker om en fremtidsskole der lærerens tid og ressurser frigis til å snakke med hver enkelt elev, følge opp, drive med fordypning, forklare og hjelpe, forklarer Giske.

 

Læring og utvikling ved landets universitet og høyskoler

Kvalitetsreformen som kom i 2002 hadde tre mål; den skulle heve kvaliteten på utdanning og forskning, øke intensiteten på høyere utdanning og øke internasjonaliseringsgraden. Evalueringen, som kom ti år etter, forteller at vi har gått tilbake på flere punkter, og særlig på intensitetsgraden.

 

En av grunnene til dette er at utdanningsinstitusjonene våre, på alle nivå, har tviholdt på analoge verktøy. I fremtiden tror Giske at vi vil gå mer og mer i retning av digitale forelesninger, også på universitetsnivå:

 

– Jeg besøkte nylig Harvard University. Der har de startet å lage digitalversjoner av undervisningen til de beste foreleserne. Filene blir lagt ut på en digital plattform og gjort gratis tilgjengelige for studenter over hele verden. Dette har ført til at flere ti-talls tusen studenter, på det meste 350 000, følger forelesningene digitalt. Dette er jeg overbevist om at kommer til å revolusjonere organiseringen av universiteter og høyskoler, også her til lands, sier han.

 

– Som du sier, teknologien finnes, likevel skjer ikke slikt her til lands?

– Dette er en leder- og kulturutfordring, men det er også snakk om et generasjonsproblem. Yngre krefter vil tenke annerledes, og en endring vil tvinge seg frem. Men til syvende og sist avhenger en slik endring av at eier av institusjonene er en pådriver og legger til rette for det, sier han.

 

Pedagoger styrer og bruker IKT-verktøy

Flere ganger i løpet av samtalen kommer Giske tilbake til den dårlige koblingen mellom pedagogikk og IKT. Skal en få til konstruktiv læring, må pedagogene på banen.

 

– Data eller elektronikk har ingen verdi i seg selv. Det må brukes rett. Det er pedagogene som må lage systemer der IKT blir gode verktøy for læring; altså i den rekkefølgen – pedagoger bruker IKT, og ikke omvendt, forklarer Giske.

 

Kvaliteten på utdanningen av pedagoger er derfor en av satsningene dersom vi skal holde tritt med den digitale revolusjonen. En lærer som utdannes i dag, skal holde frem til 2060. Et premiss, mener Giske, er at læreryrket må få bedre status, blant annet ved et lønnsløft.

 

I boken «La læreren være lærer» skriver Giske om den finske skolens gode resultater. En av hemmelighetene er å satse på fleksibilitet og mangfold, nettverk og styring gjennom veiledning og erfaringsoverføring.

 

I tillegg har de, ifølge forfatteren, brede kompetansemål hvor kjernekompetanse, elevenes vekst i personlighet, etiske evner og kreativitet blir vektlagt.

 

– For å frigjøre ressurser og møte barns kreativitet, må skolen bringes inn i det digitale århundre. Dette tar tid fordi det bryter med måten institusjoner normalt tenker på. Den gamle datalæreren må ut, barn i dag trenger ikke utdanning i å bruke IKT, og IKT må inn som hjelpemiddel i alle fag. Oppgaven er å lage gode brukergrensesnitt. Husk at barna våre er fulldigitaliserte, sier han.

Barn og ungdom er allerede digitale superbrukere. Hvorfor ikke bruke det mer aktivit i læring i klasserommene, spør Giske.

 

Bringe skolen inn i det digitale århundret

Fokus på både skole og høyere utdanning handler til syvende og sist om å påse at samfunnet også i fremtiden har tilgang på den kompetansen som trengs. Ingen vet konkret hva som vil være behovet i fremtiden, men vi vet er at digitaliseringen vil overta flere og flere arbeidsoppgaver.

 

– De fleste manuelle yrker vil forsvinne. I fremtiden vil det handle om å finne arbeidsoppgaver som ikke teknologien kan gjøre, eller å jobbe komplementært ved siden av maskinene, understreker Giske.

 

– Har du noen tanker om hvilke yrker som vil forsvinne og hvilke nye som vil komme?

– Skulle ønske jeg eller noen andre kunne spå, men som jeg tidligere sa – det eneste vi vet er at vi er inne i en tid da teknologi i stadig større grad vil avlaste og overta arbeidsoppgaver. Hvem skulle, for 20 år siden, tro at det å utvikle apper ville bli en jobb, da vi ikke engang visste hva en app var? Jeg tror digitaliseringen vil prege alle bransjer, men selvsagt vil det også dukke opp nye yrker.

 

Det vi kan forvente er at omsorgsyrker og andre person til personyrker vil bestå og på noen felt også styrkes.

 

– Vi vet at i årene fremover vil den forventede levealderen gå oppover. Det betyr at en stadig større gruppe som trenger omsorg. Selv om det skjer mye positiv og interessant innenfor helseteknologi, vil vi trenge langt flere omsorgsarbeidere i fremtiden enn vi har i dag.

 

– Tror du at vi vil få færre jobber fremover?

– Ja, det er all grunn til å tro at effektiviseringen vil frigi tid. Kanskje ikke i nær fremtid, men om 10-20 år. Her kan vi stå overfor en tikkende bombe, av frustrasjon og forventninger, som ikke samfunnet kan møte. Skolens og utdanningsinstitusjonenes rolle i dette kan være å ikke bare tenke at man skal forme fremtidige arbeidere, men også kreative, trygge og selvstendige individer, sier han.

 

En bedre skole for alle

Giske mener at teoretiseringen er en av grunnene bak det store frafallet ved dagens skoler. Teorityngden og undervisningsmetodene er med på å gjøre at mange elever ikke føler mestring og etterhvert gir opp. For å møte denne utfordringen ønsker han seg en skole som ser hele mennesket – og som legger vekt på flere deler av oss.

 

– I tillegg til å legge om undervisningen kan digital teknologi gjøre kunnskapen tilgjengelig og mer forståelig for flere. Læring via interaksjon fungerer. Det finnes allerede gode digitale metoder og spill som har vist seg å lette læringen for elever som for eksempel sliter med å lære ved å lese lange tekster. Jeg er overbevisst om at lærere har nok fagkunnskap, og at styrkingen av pedagogikkutdanningen må ligge i å lære gode metoder som faktisk når alle elevene, sier han.

 

Giske ser på klokken, gir signal om at vår tid er over og gjør seg klar for å løpe til neste møte.

– Jeg snakket visst mye og fort. Jeg håper jeg har svart på det du søkte svar på, avslutter Trond Giske.