.

Dybde

Verdier og kulturskaping blir vår rolle

Framtidens teknologi og et nytt arbeidsliv

- Vår samfunnsvitenskapelige og humanistiske kompetanse vil i fremtiden trenges i enda større grad, men i en litt annerledes form. I tillegg må fagforeninger ta en ny og strategisk plass.
  • Gunn Kvalsvik
  • Gettyimages.no/Håvard Schei

Fagpolitisk rådgiver i Samfunnsviterne, Lilja Mósesdóttir, er engasjert når hun skal snakke om fremtidens digitale fordeler. Hun tror at den blir både positiv, spennende og interessant, også for samfunnsvitere og humanister.

 

Med en doktorgrad i arbeidslivsvitenskap fra University of Manchester og erfaring både fra forskning, det islandske Altinget og fagbevegelsen, har Mósesdóttir fulgt med i utviklingen siden tidlig på 1980-talet.

 

– Jeg har lenge vært opptatt av politikkutforming og endring, derfor er det ekstra spennende at endringene vi begynte å snakke om på 1980- og 1990-tallet nå ser ut til å manifestere seg, sier hun.

 

Jobbdeling og en annerledes hverdag

– Mange hevder at den teknologiske utviklingen vil føre til en dramatisk reduksjon i antall jobber?

– Dette er et omstridt tema blant forskere og politikere, men som fagforening må vi ta på alvor at den teknologiske utviklingen kan føre til vekst uten nye jobber, sier hun, og legger til at mange forskere mener at reduksjonen av arbeidsplasser ikke vil bli massiv, og at teknologien vil skape omstilling til andre og mer kunnskapsintensive oppgaver.

 

Ett eksempel er, ifølge Mósesdóttir, automatisering av kasseapparatene i enkelte butikker. Få eller ingen butikker har faktisk redusert antall ansatte etter at nyvinningen kom, men mange rapporterer at teknologien har ført til nye oppgaver innenfor service og kundebehandling.

 

– Det samme mønsteret ser vi innen velferdsteknologi. Her blir overskuddstiden omgjort til mer tid til pasienter og brukere, heller enn bemanningskutt, sier hun.

 

I Norge er en tredjedel av de sysselsatte ikke omfattet av tariffavtaler eller allmenngjøring. Det er den høyeste andelen i Norden. Når vi nå er inne i samfunnsendringer som kan føre til framvekst av en ny samfunnsklasse av arbeidsløse, midlertidig ansatte og frilansere uten fast tilknytning til arbeidslivet, må fagforeningene ta dette på alvor ved å verve flere frilanser og selvstendig næringsdrivende.

 

– Svakere fagforeninger kan føre til at det ikke finnes en nedre grense for lønn, noe som også vil ramme frilansere og enkeltmannsbedrifter når foretak setter oppgaver ut på anbud for å presse prisene på oppdrag. I denne diskusjonen er det også naturlig å stille spørsmål ved hvorvidt fagbevegelsen skal anse robotene som en del av arbeidskraften når det forhandles om deling av produktivitetsgevinstene teknologien genererer, forklarer hun.

 

Penger og jobber

Den erfarne rådgiveren hevder at en utvikling med mer teknologi og færre folk i arbeid også vil utfordre dagens skattemodell fordi den i stor grad er knyttet til skatt av inntekt.

 

Færre i arbeid vil redusere statsinntektene og kreve større beskatning av kapitalinntekter og eiendommer. Dette kan by på problemer. Panama-papirene avslører at mange av de som eier store formuer eller driver suksessfulle bedrifter, ikke har et sterkt ønske å bidra til felleskapet.

 

– Vi må ta scenariet om ”færre i arbeid” på alvor og dermed også debattere hvordan vi skal utforme et samfunn der jobber ikke skal utgjøre en så stor del av hverdagen. Det kan bli en spennende, utfordrende og sikkert også vanskelig debatt, sier hun.

 

– Er det krise dersom det ikke finnes jobb til alle?

– I Norge forventes det at en av tre norske jobber vil bli digitalisert bort i løpet av 20 år. I dette framtidsscenariet har forskerne ikke pekt ut hvilke nye jobber som kommer til å skapes av teknologien – bare nåværende yrker som er i fare på grunn av automatisering og digitalisering. Digitalisering vil påvirke alle yrker til en viss grad fremover, men det er stor konsensus om at lavkompetanseyrker vil bli mest utsatt, forklarer hun.

 

Mósesdóttir understreker at det så langt er lite som tyder på at de tradisjonelle yrkene til samfunnsvitere og humanister vil bli hardt rammet. Sentrale forskere som Carl Benedikt Frey and Michael A. Osborne (The Future of Employment: How susceptible are jobs to computerisation, 2013) peker på at det er yrker som ikke trenger sosial intelligens, kreativitet og samarbeidsevne som er i faresonen for å bli digitalisert. Det er altså grunn til å tro at vi først og fremst blir kvitt de uinteressante jobbene og oppgavene.

 

– Borgerlønn er en aktuell løsning dersom mange jobber erstattes av teknologi. I Finland og Nederland planlegges det allerede begrensede forsøk med en slik ordning. I modellen ligger det også et mål om å redusere byråkratiet rundt sosiale ytelser og gi økt inntekstsikkerhet til de som mister jobben eller må leve av kortvarige kontrakter på grunn av den teknologiske utviklingen, sier Mósesdóttir.

 

Hun forklarer at ved en god fordelingspolitikk vil vi ha råd til en slik ordning. Dette fordi smarte roboter og digitaliseringer fører til effektiviseringsgevinster fordi de jobber døgnet rundt uten lønnskrav. Overskuddet kan overføres til skole, helse og sosiale ytelser.

 

Borgerlønn kan også tenkes som en periodisk lønn der arbeidsledige får en mulighet for å skaffe seg kompetanse eller starte eget.

Lilja Mósesdottir, fagpolitisk rådgiver i Samfunnsviterne.

 

Et klassedelt samfunn

– Kommer vi til å oppleve et større klasseskille i samfunnet – mellom de som ikke klarer ”kunnskapskravet” og de andre?

 

– Frem til nå har teknologien skapt nye jobber til høyt utdannede og økt deres produktivitet. Lønningene har dermed gått opp, mens de på midten og med lavere utdanning har måttet konkurrere om færre jobber, og dermed har lønnsnivået stagnert. Så ja, dette har i praksis ført til et voksende klasseskille, forklarer Mósesdó- ttir.

 

Det nye i dag, i følge samfunnsforskeren, er at teknologien utvikles raskere enn før og dermed tar over flere oppgaver som krever utdannelse. Vi står dermed foran større endringer enn noen gang på grunn av smartere roboter, kunstig intelligens, big data og 3D-printere, som for eksempel skriver ut hele hus.

 

Entusiastisk forteller Mósesdóttir om digitale programvarer som kan koble sammen og analysere store mengder data, og som igjen også truer jobbene til de med høyere utdanning. I 2015 meldte Meteorologisk institutt om at ca. 20 årsverk ville forsvinne. Flere aviser sier at roboter kommer til å overta 40 prosent av arbeidsoppgavene i DNB og i dag vet vi at roboter skriver nyheter i aviser.

 

– Vi er bare i begynnelsen av potensialet fordi maskinene og programvarene blir stadig smartere og mer avanserte. Jeg snakket nylig med Richard B. Freeman, en kjent arbeidslivsforsker fra USA. Han fortalte at det i Japan utvikles roboter med empatiske trekk. Vi snakker om mindre forskjeller mellom mennesker og roboter. Men husk; roboter kan aldri fullstendig erstatte mennesker som har empati, samarbeidsevne og er kreative. Vi vil alltid trenge sosiale, løsningsorienterte personer og teknologer som kan fikse robotene, forklarer hun.

 

– Det må ligge en enorm gevinst for de som er først ute med teknologiske og digitale løsninger?

– Ja, alt tyder på at inntektsforskjellene vil fortsette å øke. Særlig fordi noen sitter på svært etterspurt kompetanse. I tillegg fører digitalisering til en styrking av tendensen «the winner takes it all». Eierne av verdensdekkende digitale tjenester, som Facebook og Instagram, oppnår fort stordriftsfordeler, som igjen forhindrer andre i å komme inn på markedet. Forskjellen på fattige og rike blir derfor stadig større, sier hun.

 

– Har fagbevegelsen noen mulighet til å møte denne utfordringen?

– Fagbevegelsen kan sammen med politikere innføre tiltak for å utjevne forskjeller. Her har flere kommet med gode forslag: Kortere arbeidsdager, borgerlønn, negativ skatt til de med lave inntekter og at produktivitetsgevinsten utbetales som bonusaksjer inn i våre pensjonsfond, videre- og etterutdanningsfond eller til den enkelte arbeidstaker, forklarer hun.

 

Stor bruk for samfunnsvitere og humanister

Lilja Mósesdóttir mener bestemt at fremtiden også vil gi nye muligheter for samfunnsvitere og humanister.

 

-Vår kompetanse vil også være viktig fremover. Samfunnet trenger mennesker som forstår hvordan teknologi, kultur og samfunn henger sammen og hvordan alt henger sammen med alt. Løsninger på dagens komplekse samfunnsutfordringer, som klimaendringer, terrorfare, flyktningkriser og den teknologiske utviklingen, krever samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer. I tillegg ligger ikke bare teknologi og teknisk kompetanse bak nye produkter og tjenester, men påvirker også arbeidsprosesser og kundenes, eller brukernes, holdninger og adferd.

 

Hun sier at en kompleks verden som er i stadig endring trenger gode analyser. Hvordan dette fungerer i praksis har hun selv fått erfare, da Island for noen år siden praktisk talt gikk konkurs.

 

– Fellesnevneren mellom det som skjedde på Island for noen år siden og det den vestlige verden opplever i dag, er samfunnsendring. Under krisen på Island opplevde vi et stort behov for samfunnsvitere og humanister, fordi verdigrunnlaget vårt måtte redefineres for å bygge opp tilliten. I tillegg var det et skrikende behov for å forklare hva som skjedde når bankene kollapset, hvorfor folk handlet som de gjorde og ikke minst for å finne gode løsninger på utfordringene. Det samme behovet for å redefinere skjer når digitale flater i større og større grad inntar livene til folk, sier hun.

 

Kontinuerlig utdanning

Det er konsensus blant forskere om at ny teknologi endrer kompetansekrav ofte og raskt. En naturlig følge blir at det vil bli slutt på tiden da høyt utdannelde var utlært etter endt utdanning.

 

Mósesdóttir hevder at utdanning i fremtiden i større grad vil være et kontinuerlig prosjekt fordi kompetansekravene hele tiden vil skifte. Personlige kvalifikasjoner som fleksibilitet, samarbeidsevne, kreativitet og endringsvilje blir enda viktigere suksesskriterier.

 

– Det er naturlig å se for seg en delingsøkonomi med bruk av digitale plattformer. Dette gjør det lettere for arbeidsgivere å få tak i kompetent arbeidskraft, men også å sette arbeidsoppgaver ut på anbud. Frilansere og selvstendig næringsdrivende konkurrerer om å få disse oppgavene basert på pris, kompetanse eller innovative ideer, sier hun, og legger til:

 

– Fremtidsforskere er enige om at vi i fremtiden vil få stadig freelansere, med mer eller mindre løs tilslutning. Blant de løst tilknyttede er ikke bare de som tvinges til å akseptere midlertidig ansettelse eller til å ta oppdrag som frilansere, men også de som er mer opptatt av karrierepotensial enn jobbsikkerhet og verdsetter en fleksibel arbeidssituasjon, sier Mósesdóttir.

 

– Det høres både spenende og skummelt ut. Hvilken rolle kan fagforeningene ha i dette bildet?

– Hvis fagbevegelsen skal ha tilstrekkelig oppslutning må vi være attraktive også for de løsere tilknyttede, og her har vi en jobb å gjøre, sier hun.

Lilja Mósesdottir, fagpolitisk rådgiver i Samfunnsviterne

Mósesdottir har en doktorgrad i arbeidslivsvitenskap fra University of Manchester og erfaring både fra forskning og det islandske Altinget (Stortinget) og fagbevegelsen.

Hun har vært tett på og fult med i utviklingen av fremtidens arbeidsmarked siden tidlig på 1980-tallet.

 

Forandring og muligheter

Mósesdóttirs råd, både til enkeltpersoner og fagbevegelsen, er å være fremoverlent. Et konkret råd til de som står på startstreken i utdannelsen er:

 

– Lær det du synes er mest spennende. Ikke tenk trygghet, men kreativitet. Dyrk dine sosiale ferdigheter og vær forberedt på en karrierestige som ikke nødvendigvis går oppover, men sidelengs eller bakover.

 

– Hva er ditt viktigste råd til fagbevegelsen?

 

– Vi i fagbevegelsen må tørre å snakke om utfordringene fremover, våre fremtidsvisjoner, og ikke overlate det til forskere, politikere og arbeidsgivere. Fagbevegelsen må spille en aktiv rolle i å forme det nye arbeidslivet, slik at endringene fører til en vinn-vinn-situasjon for de fleste i arbeidslivet og i samfunnet som helhet, avslutter Lilja Mósesd