.

Dybde

En bedre, digitalisert verden

Om konkurranse, fagforeninger, skatt og ledelse

- All endring handler om at noen taper, men så lenge det er flere som vinner, lønner det seg fordi samfunnet totalt sett blir bedre. Særlig hvis vinnerne kan kompensere for taperne. Digitaliseringen er et eksempel på et slikt overskuddsprosjekt.
  • Gunn Kvalsvik
  • Stocksnap/IKT-Norge

Ordene om forandring kommer fra sjefsøkonom i IKT-Norge, Roger Schjerva idet vi avslutter én times samtale om arbeidslivskonsekvenser av den digitale fremtiden.

 

Schjerva kan mer enn de fleste om utvikling og har gjennom sin karriere sett på den fra flere ståsted. Før han startet i IKTNorge, der han leder arbeidet med digitalisering av offentlig sektor og satsingen på digitalisering av industrien, hadde han åtte års fartstid som statssekretær i Finansdepartementet. I tillegg er han for tiden medlem i regjeringsutvalget som skal vurdere hvordan delingsøkonomien kan gi bedre ressursutnyttelse.

 

Roger Schjerva vil ikke uten videre kalle seg selv fremtidsoptimist, men gjennom intervjuet er det mye som tyder på at han liker tidsånden vi er inne i og at han har tro på at vi går i fornufig og riktig retning dersom vi styrer utviklingen fornuftig.

 

Den digitale konkurransen

Om noen tror at landet vårt er en digital sinke, må de tro om igjen. Vi ligger på andre plass i EUs ranking av hvilke land i Europa som er mest digitalt modne. I verdenssammenheng, kåret av World Economic Forum, ligger vi på en femteplass.

 

Schjerva smiler fornøyd når han deler plasserngen vår i rankingene. Smilet kommer kanskje av at plasseringen slår hull på myten om at Norge og nordmenn er digitale sinker. Han forteller at rankingene er nyttige fordi de i tillegg til å vise hvor man står i forhold til andre nasjoner, også viser svakheter og styrker i vår digitale satsning.

 

– Vår styrke er for eksempel god digital infrastruktur og at vi er særlig gode på å tidlig ta i bruk ny teknologi. I tillegg brukes det relativt sett mye ressurser på innovasjon, og som enkeltpersoner er nordmenn raskt ute når ny teknologi kommer på markedet. Her skiller vi oss klart fra for eksempel franskmenn, som bruker opptil syv år før de aktivt tar i bruk nye dingser, forklarer han.

 

– Hvilke svake sider peker rankingene på?

– Vi skårer dårligere enn ønsket på videreutvikling av innovasjon, altså å skape business av kunnskap. Her må vi gjøre forbedringsgrep. Enda skumlere er det imidlertid at vi henger etter i digitaliseringen av offentlig sektor. Når vi vet at denne sektoren utgjør en stor del av vår økonomi og ikke følger med i timen, er det et dårlig tegn, sier Schjerva.

 

Sjefsøkonomen understreker at det er viktig å være i verdenstoppen i digital utvikling. Det legger føringer for hvorvidt vi fortsatt kan være et høykostnadsland. Det handler dels om at Norge internasjonalt blir betraktet som en interessant markedsarena, men det impliserer også at vi står fremst på innovasjonsgrad og effektiviseringsgevinst, noe som igjen påvirker vår konkurranseevne fremover.

 

– Tenk deg for eksempel hvordan tradisjonell undervisning kan gjøres bedre og mer effektiv ved bruk av digitale hjelpemidler. Den beste foreleseren, eller læreren, kunne snakke til tusenvis av tilhørere via en digital flate, mens de andre lærerne kunne bruke sine ressurser på å gjøre kunnskapen enda mer tilgjengelig. Vi snakker mer effektivitet, men også mer kvalitet, sier han.

 

– Dette er vel allerede tilgjengelig teknologi, hvorfor tas den ikke i bruk?

– Ja, si det. Slike tiltak må komme ovenfra, altså gjennom politiske beslutninger og deretter implementering. Det er veldig unorskt. Det kommer, det vet jeg! Men vi må forte oss.

Fagforeninger må ta inn over seg at i fremtiden vil arbeidstakere i mindre grad være fast ansatte. Utviklingen fremtvinges både gjennom formidlingsøkonomien, men også at arbeidsoppgaver blir mer spesialiserte, og markedet vil oppleve flere svingninger som følge av raskere skift i både forbrukerne og arbeidstakernes preferanser.

Roger Schjerva
Roger Schjerva, sjefsøkonom i bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

 

Den nye økonomien og det nye arbeidslivet

Schjerva tror at full sysselsetting kommer til å være et viktig politisk mål for fremtiden. Rett og slett fordi vi blir fattigere dersom vi ikke utnytter alle våre ressurser – også de menneskelige. Dessuten tror han, i motsetning til en del andre, at ikke det kommer til å mangle arbeidsoppgaver selv om digitaliseringen utvikles i rekordfart.

 

– Jeg vet at enkelte hevder at vi i fremtiden må belage oss på borgerlønn og en kraftig reduksjon av arbeidsplasser fordi digital teknologi overtar oppgaver. Dette tror jeg ikke vil skje. Imidlertid ser vi konturene til et arbeidsmarked med flere frilansere, spesialisert kompetanse og stadig mer bruk av digital teknologi som frigjør hender til å gjøre mer avansert arbeid, forklarer han.

 

– Men digitalisering handler vel også om å gjøre arbeidsoppgaver mer effektive. Hvordan kan vi unngå at arbeidsplasser forsvinner?

 

– De økonomiske gevinstene vil slå ut i ny etterspørsel etter å få løst alle slags arbeidsoppgaver. Kanskje vil vi gå oftere til frisøren enn tidligere, eller reise mer? Da trenger vi også flere frisører og flere tilbud innenfor reiseverden, forklarer han, tenker seg om og fortsetter:

 

– I fremtiden tror jeg mange flere enn i dag vil jobbe innenfor tjenesteyting, særlig i helse- og omsorgssektoren. Selv om sektoren opplever stadig nye teknologiske nyvinninger, tror jeg vi trenger flere hender og at det også vil stilles krav om bedre kvalitet. Dette vil vi også ha råd til dersom vi disponerer effektiviseringsgevinsten rett, poengterer han.

 

– Vi har en eksplosiv vekst innen delingsøkonomi. Segmentet konkurrerer med etablerte arbeidsplasser, og ikke minst, det hevdes at nye tilbud vil redusere landets skatteinntekter. Stemmer dette?

 

– Jeg liker ikke ordet delingsøkonomi. Kall det heller formidlingsøkonomi, et begrep jeg mener i større grad fanger opp det som faktisk skjer. Merk deg at vi ikke snakker om tradisjonelle ”vennetjenester”, men et marked som sørger for at ubenyttede ressurser tas i bruk. Formidlingen skjer gjerne via internett. De mest kjente er eksemplene er Airbnb og Über, men det er også mange andre mer lokalt baserte aktører.

 

– Og skatten?

– Det har kommet påstander om at aktørene i delingsøkonomien ikke betaler skatt. De kommer fra så ulike hold som hotellkongen Petter Stordalen og skatteaktivistene Tax Justice Network. Heldigvis avviser skattedirektør Holte dette. Han påpeker at det ikke er påvist noe mer svart arbeid innenfor delingsøkonomien enn andre steder. At det er utfordringer med aggressiv skatteplanlegging for aktører som driver med økonomisk aktivitet på tvers av landegrenser er ikke spesielt for de digitale selskapene. Det er en utfordring som må løses innenfor alle bransjer. Tvert imot kan digitaliseringen hjelpe skattemyndighetene. Når alle transaksjoner skjer i en digital plattform, kan de også spores elektronisk dersom skattemyndighetene får innsynsrett i plattformene. Jeg sitter nå i et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på nettopp dette, understreker han.

 

Et positivt tegn, ifølge Schjerva, er at konkurranse fra formidlingsøkonomien utfordrer og fornyer de etablerte næringene. Dette forhindrer at ressurser blir stående ubrukt eller gjør at de utnyttes bedre, noe som er kjernen i all økonomisk framgang. Det er ingen grunn til at man i drosjenæringen skal trenge en kjentmannsprøve eller en drosjesentral. Dette fikser en via GPS og digital fordeling.

 

– Det er ikke bare drosje- og hotellnæringen som utfordres av den nye økonomien. Avishus og forlag har allerede merket sterkt press på sine inntekter. Det er stadig færre som trengs som mellomledd mellom leseren og skriveren. Dette er selvsagt slitsomt for avishus og forlag, men at det trengs mindre arbeidskraft for å frembringe en tjeneste er per definisjon lønnsomt for samfunnet, forklarer sjefsøkonomen.

Roger Schjerva, sjefsøkonom i bransjeorganisasjonen IKT-Norge

Roger Schjerva har siden 2014 hatt stillingen som sjefsøkonom i bransjeorganisasjonen IKT-Norge. Fra oktober 2005 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013 var han statssekretær i Finansdepartementet.

Han har fra tidligere også en fartstid i politikken.

 

Fagforeningenes rolle når færre er ansatte

Den norske modellen, der trepartsmodellen står sentralt, har gitt oss et samfunn hvor innbyggerne trolig er de rikeste og likeste i verden. Den har vært til fordel for landet totalt sett, men også for arbeidstakere og arbeidsgivere. En sterk fagbevegelse og godt organiserte arbeidsgivere er forutsetninger for modellen, derfor er det viktig at også fremtidens arbeidstakere ønsker å organisere seg, mener Schjerva.

 

– Fagforeninger må ta inn over seg at i fremtiden vil arbeidstakere i mindre grad være fast ansatte. Utviklingen fremtvinges både gjennom formidlingsøkonomien, men også av at arbeidsoppgaver blir mer spesialiserte, og markedet vil oppleve flere svingninger som følge av raskere skift i både forbrukerne og arbeidstakernes preferanser. Skal bedriftene klare å stå gjennom endringer må de være fleksible også i bruken av arbeidskraft. Da må fagforeningene åpne opp og også inkludere de som ikke er fast ansatte, forklarer han, og legger til at vi må være oppmerksomme på at vi også på dette området kan få samme utvikling som i USA. Der anslås det at allerede er hver tredje arbeidstaker uavhengig og der er det etablert en egen fagbevegelse for frilansere, Freelancers Union. Organisasjonen har estimert at i 2020 vil mer enn 40 prosent av den amerikanske arbeidsstokken være frilansere.

 

Sjefsøkonomen i IKT-Norge råder fagbevegelsen til å slutte å tenke på frilansere som løst tilknyttet arbeidslivet og heller jobbe medstrøms i endringene vi er inne i.

 

– Frilansere kan ha en sterk tilstedeværelse i arbeidslivet selv om de har forskjellige arbeidsgivere. Skal fagbevegelsen være relevant i framtida, og jeg håper på det, må den omstille seg kraftig. Istedenfor å lukke øynene og håpe at det går over bør fagbevegelsen begynne å organisere frilansere, forklarer han.

 

Kanskje kan fagforeningene her hjemme lære av Freelancers Union i USA. De tilbyr nemlig medlemmene sosialforsikring, pensjonsavtale og helseforsikring. I tillegg legges det opp til formidling av juridisk rådgivning, standardkontrakter, skatteråd – ja alt som kan redusere de administrative byrdene for frilanserne.

 

– Flere snakker om at også lederne må omstille seg kraftig for å møte det nye arbeidslivet. Har du noen råd til disse?

– Lederutfordringene er, slik jeg ser det, de samme uavhengig av teknologisk nivå. En må ikke glemme klassisk ledelse: Motivere, få fram det beste i medarbeiderne og disponere organisasjonens ressurser slik at oppgaven kan løses best mulig, forklarer han.

 

– Det nye med den digitale revolusjonen er at lederen i enda større grad må være være endringsvillig, jobbe med større mangfold av mennesker, også frilansere, ta i bruk digitale verktøy og lete systematisk etter gevinstpotensialet ny teknologi kan gi. De som innstiller seg på å konkurrere mot roboter, BIG DATA og kunstig intelligens, vil tape. De som klarer å fylle ut eller bygge noe på toppen av denne teknologien vil vinne.
Schjerva oppfordret også lederne til å bruke sosiale medier for å trene opp sine digitale instinkter, skaffe seg et digitalt kompetansenettverk og være en rollemodell for de ansatte i digital profilering av virksomheten.

 

Vi er på god vei

Roger Schjerva understreker at forandringen den digitale utviklingen fører med seg, ikke er smertefri. Bedrifter vil gå over ende eller de tvinges til å forandre seg kraftig. NHO og LOs makt vokser ut av mellomleddene mellom kunde og produkt. Mellomledd forvitrer.

 

Men, sier han, med gode grep der myndigheter og fagforeninger sammen ivaretar fordelingspolitikken og rettighetene i arbeidslivet, vil utviklingen kunne bli bedre for alle.

 

– Mitt råd er å studere informasjonen rundt EUs og World Economic Forum sine rankinger. Der kommer våre sterke og svake digitale sider frem. Dessuten, som sosialdemokrat i mitt hjerte mener jeg at vi aldri må glemme i å holde fast i en fordelings- økonomi som skaper likeverd. Vi må la alle nyte godt av den effektiviseringen som er på vei. Den norske modellen vil fortsatt være et godt redskap for både fordeling og omstilling, avslutter sjefsøkonomen i IKT-Norge.