.

Dybde

Vil gjøre verden mer interessant:

Kunst- og kulturgründer

For 20 år siden tok Kristine Wessel en Cand.philol.-grad i medievitenskap – massekommunikasjon og kulturformidling. Tre år senere gründet hun Kulturbyrået Mesén. Livet som gründer består ikke bare av solskinnsdager, men en jobb som fast ansatt er likevel ikke aktuelt.
  • Gunn Kvalsvik
  • Vibeke Christensen/Kulturbyrået Mesén, Mona Olsen, Mikkel McAlinden

– Hadde jeg ikke hatt et prosjekt som var større enn meg selv, å bidra på min måte for å gjøre verden litt mer interessant, samt en brennende interesse for kunst og kultur, hadde det aldri blitt firma. I alle fall hadde vi aldri holdt på så lenge, sier Kristine Wessel og smiler.

 

Samfunnsviteren møter henne i kvadraturen i Oslo sentrum, rett rundt hjørnet fra kontoret til Kulturbyrået Mesén. Hun forteller om et byrå som ikke akkurat har jobbet medstrøms i 17 år, men som har holdt seg flytende, justert seg til markedet og ikke minst har klart å sette noen fotavtrykk i det offentlige rom. Og det er akkurat det som var og er målet.

 

Født sånn eller blitt sånn?

Kristine Wessels arbeidskarriere startet i 1996 da hun fikk jobb som leder for Animerte dager, en nordisk-baltisk animasjonsfilmfestival. Det var en krevende stilling som bestod i alt fra å skaffe midler til drift og lønn til seg selv til det å skulle lage en festival.

 

– Det var spennende, utfordrende og utrolig gøy. Jeg reiste masse, lærte enda mer, bevegde meg i et svært interessant baltisk, politisk landskap og, ikke minst, jeg ble kjent med Vibeke Christensen, som var styreleder i festivalen. Vi samarbeidet godt og tenkte likt. Da jeg valgte å gi meg og sa opp, ringte Vibeke meg, luftet en idé – og over en kaffe ble vi enige om å starte et kulturbyrå, forteller Wessel.

 

Ideen var da, som nå, å tilby kultur og kunst i det offentlige rom; rett og slett gjøre kunst tilgjengelig for folket. De to etablerte et AS, noe som var relativt dyrt den gangen, og laget noen kjøreregler som om at de skulle ha lønn, men at den måtte justeres etter hvor bra firmaet gikk.

 

– Når jeg ble gründer var det drevet frem av mer enn et ønske om å jobbe selvstendig. Det var et resultat av at jeg så behovet og hadde et dypt ønske om å la flere få oppleve kunst, forklarer hun.

Kristine Wessel under åpningen av Oslo S-prosjektet "Cover Up"

 

Ønsket om å gjøre en forskjell

Kristine Wessel og med-gründer Vibeke Christensen er ikke akkurat beskjedne i arbeidene de utfører. Vi snakker volum – meter på meter med kunst som pryder vegger eller dekker over der bygging foregår.

 

– Egentlig har vi holdt fast ved det vi ble enige om å produsere da vi startet opp. Vi utvikler, planlegger og gjennomfører kunst- og kulturprosjekter. Det unike er at vi tilbyr hele linjen fra idé til konkret prosjekt; kuratering, kunstproduksjon, pressearbeid og formidling av kunst, både på stedet, på nett og i sosiale medier, forklarer Wessel.

 

Antall ansatte i byrået har variert. På det meste var de åtte, inkludert et eget kontor i Trondheim. I dag er de fire og alle holder til i Oslo. Reduksjonen i handler ikke om mindre jobb, men om at arbeidsformen har endret seg. I dag samarbeider Mesén med flere aktører heller enn å ansette flere. Det gir fleksibilitet og mulighet til å hente inn nødvendig kompetanse.

 

– I oppstartsfasen bestod arbeidsdagen mye av nybrottsarbeid. Vi brukte tid og ressurser på å forklare entreprenører og offentlige organer hva vi kunne tilby og hvilke mål vi hadde. I tillegg søkte vi økonomisk støtte, uten noe særlig hell. Det eneste vi fikk var en symbolsk sum fra Kvinners handelsforening. Vi brukte også mye tid på å bygge et nettverk bestående av håndverkere, forvaltere, kunstnere og andre, sier hun.

 

Å drive firma handler, i følge kulturgründeren, mye om praktiske oppgaver. Det har de måttet lære seg underveis. Et viktig strukturelt valg i etableringsfasen var å danne firmaet som et aksjeselskap fordi det for 17 år siden gav vesentlig bedre rettigheter i forhold til sykdom og barselpermisjon. Det siste kom godt med siden begge gründerne har fått barn underveis.

 

– Jeg hadde en baby på tre måneder da vi startet opp, og i løpet av de neste fem årene hadde vi to barn hver. I ettertid ser jeg at en slag gründerverktøykasse med råd og tips hadde vært smart, sier gründeren tørt.

"Rotvälta" av Sandra Norrbin

Kristine Wessel

Cand.philol i medievitenskap og gründer av Kulturbyrået Mesén.

 

Kulturbyrået Mesén er landets ledende byrå innen produksjon og formidling av kunst i offentlige rom.

Gjennom 16 år har byrået spesialisert seg på å utvikle, planlegge og gjennomføre kunst-, kultur- og web-prosjekter.

Sammen med kunstnere og oppdragsgivere har de som mål å skape attraktive byrom og sosiale møteplasser. Kunst kan være en identitetsskapende faktor, og bidrar til engasjement og dialog der folk ferdes.

 

Det store gjennombruddet

Det store gjennombruddet fikk byrået var da de i 2002 fikk til oppdrag å bidra til å utvikle et temporært kunstprosjekt både innvendig og utvendig på Oslo S. Å dekke hele 25 x 13 meters flate blir lagt merke til. Wessel mener at eksponeringen de har fått gjennom dette prosjektet har hjulpet byrået til å få et solid fotfeste.

 

– Prosjektet som heter ”Rom for kunst” presenterer temporær kunst både inne i og utenpå Oslo S. Området er Norges viktigste offentlige rom, målt i at hele 150 000 mennesker passerer der hver dag. Oppdraget var og er å skape positive kunstopplevelser. Det vi gjør skaper nesten alltid interesse og debatt. Sist ut var kunstprosjektet ”Rotvälta” av Sandra Norrbin som bestod av et digert 100 år gammelt furutre som ble revet opp med roten og plassert opp ned foran fasaden på Oslo S.

 

Treet som stod opp ned, skapte et enormt engasjement. Folk som bodde i området hvor treet opprinnelig stod og ble dratt opp fra, fulgte opp med tilstedeværelse både på stedet, under frakt og montering og senere på Oslo S. I tillegg var det stort engasjement fra forbipasserende og ikke minst i sosiale media.

 

– Vi gjør også en masse andre arbeider. Vi har for eksempel jobbet sammen med Drammen kommune i prosjektet ”Jeg er Drammen”, med lysvandringen langs Akerselva, et 140 meter langt kunstprosjekt i Bjørvika – og mye mer. En stund utviket vi også web-sider, men vi har i den senere tiden endret fokus og tilbyr nå tjenester innen digital formidling og rådgivning, forklarer medieviteren.

 

At det er flere aktører som er aktive på dette feltet, både av privat og offentlig karakter, har betydning for å utvikle arenaer, metoder, strategier og ikke minst kunsten i offentlige rom. Flere aktører, flere stemmer og flere perspektiver er positivt for denne utviklingen. Det sentrale er at produsentene er interesserte i å arbeide utforskende i prosesser med kunstnere, og bidra til refleksjon over hva slags plass og hvilken betydning kunsten har i samfunnet i dag.

 

– Derfor er det viktig at det finnes aktører som Kulturbyrået Mesén i tillegg til det statlige organet for Kunst i offentlig rom, KORO, sier Wessel og forklarer at mens Mesén er frittstående, altså kommersielt, er KORO offentlig.
– Vi samarbeider egentlig godt, og jeg tenker ikke at vi er konkurrenter selv om vi innimellom legger inn anbud på samme prosjekt. Det er nok fordi det er jobb nok til mange på dette markedet, sier hun.

 

Lov til å strekke seg langt

Det ligger i kunstens natur at den skal skape følelser og gjerne utfordre våre etablerte «sanneheter». Wessel mener at fordi det de gjør ikke er evig, men hele tiden skiftes ut, har de fått lov til å bevege seg over grenser og innimellom bruke utfordrende kunstuttrykk.

 

– Vi er hele tiden på jakt etter spennende kunstnere, og som oftest samarbeidet vi med personer her til lands. Enten kontakter kunstnere oss, men som oftest er det vi som kontakter dem. De fleste blir inspirert av konseptet om å få lov til dekke så store flater og å få så mye eksponering, sier hun.

 

– Hvilke prosjekt jobber du med for tiden?

– Nå jobber jeg på spreng med å ferdigstille et prosjekt som skal pryde Oslo S i midten av august. Samarbeidet er med en finsk-iransk kunstner som jobber i skjæringspunktet mellom det klassisk arabiske og en form for ikonisk kunst. Et av prosjektene hans er en video av en arabisk mann kledd i en dishdasha, en tradisjonell hvit kjortel som brukes av menn i Midtøsten. Han står over en luftingskanal og kjortelen flagrer oppover slik at han må holde stoffet nede. Dette skal være en kommentar til det berømte Marilyn Monroe-bildet og filmen. Jeg gleder meg til å vise det frem, og jeg er forberedt på at kunsten både vil provosere og skape debatt, sier hun.

 

Wessel innrømmer at hun elsker kunst og alltid er på jobb. Hun ser etter spennende løsninger, interessante kunstnere og gode former for kommunikasjon.

 

– Jeg har vel alltid søkt etter det som utfordrer og som pirrer min nysgjerrighet. Kanskje det er derfor jeg ble gründer? Eller kanskje ikke. Jeg har iallfall skapt meg en jobb der jeg blander interesse med et ønske om å gjøre en forskjell. Det kjenner jeg på nesten daglig, sier hun.

 

Ønsker flere gründere velkommen

Kristine Wessels Twitter-konto forteller at hun ikke bare er opptatt av eget prosjekt. Hun er også opptatt av strukturene for innovasjonsbedrifter. I det siste har hun kastet seg inn i debatten om offentlige innkjøpsordninger og arbeidet til det nedsatte organet Næringspolitisk råd for kultur og kreativ kunst.

 

– Slik jeg ser det, handler innovasjon om å bruke vekst og næringsutvikling som redskap for nå nye mål i sin næring. Innovasjon kan både handle om å utvikle produkter, tjenester og samarbeid, men også om kunnskapsutveksling og utvikling av markedet, understreker hun.

 

– Ny teknologi og konkrete produkter er uttrolig populært å jobbe med når vi snakker om innovasjon, helt sikkert fordi det er konkret og enkelt målbart. Resultatetet av denne tenkningen innen kunst- og kulturfeltet er at design, musikk, dataspill, film, altså de som jobber produktorientert, blir prioriterte inn i innovasjonsprosesene. De visuelle kunstfeltet er ikke representert for eksempel i Næringspolitisk råd for kultur og kreativ kunst, og det har jeg stilt meg undrende til. Jeg etterlyser en dialog hvor også det visuelle kunstfeltet er med og hvor også tjenester, samarbeidsformer, kunnskapsutveksling og utvikling av markedet blir diskutert. Helt konkret kan dette handle om hvilke politiske tiltak som kan stimulerere etterspørselen av kunst hos for eksempel by- og eiendomsutviklere. Anskaffelser er et virkemiddel som kan benyttes som et strategisk virkemiddel for å utvikle kunstog kulturfeltet og gi nye bransjer tilgang til nye markeder, sier Wessel.

 

-Problemet, slik jeg ser det, er at det ikke tenkes nytt. Innenfor innovasjon mener jeg det er altfor mange teknologer som rår. Utvikling og innovasjon trenger flere kompetanseområder. Det er ikke bare usunt; vi kan også komme ille ut dersom det kun er teknologer som skal definere fremtiden. Her mener jeg at for eksempel samfunnsvitere og folk med andre typer kompetanse i mye større grad kan delta, og selvsagt har Innovasjon Norge enn jobb å gjøre, sier hun engasjert.

 

Ut av oljedvalen

Kulturgründeren mener også at vårt lands oppvåkning etter oljedvalen kan føre god kreativitet med seg.

 

– Jeg håper og tror at omstillingen vi er vitne til i samfunnet vårt, både fordi oljeøkonomien har krympet og fordi flere jobber forsvinner på grunn av effektiviseringstiltak, vil åpne opp folks kreativitet. Mange har gode idéer, og samfunnet vårt trenger nytenking innen hvordan vi organiserer våre liv og former våre omgivelser og ikke minst innen klima og miljøvennlig omstilling! Når man ikke lenger kan velge de trygge jobbene, er det større sjanse for at folks potensiale kommer frem. Jeg håper innovasjonen i Norge blir virkningsfull på mange arenaer og at antallet kvinner blant gründere og innovatører blir flere. Det er plass til langt flere av oss, avslutter Kristine Wessel.