.

Lederen kommenterer

Slipp arbeidsgleden fri

Merete Nilssons kommentar

Å ha fast jobb sitter hardt i den norske folkesjelen. Det er bare et par generasjoner siden den faste jobben skulle påbegynnes etter konfirmasjonen og vare en mannsalder i samme bedrift. Fortsatt anses fast jobb som et tegn på stabilitet, og pliktoppfyllelse.
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Alle i Norge er ikke like lenger. Vi er like mye verdt og like viktige for helheten, men vi er ikke like i den forstand av vi ønsker oss det samme livet, i den samme formen eller med samme rytme. Sakte, men sikkert er entreprenørskap i ferd med å bli en del av tankegangen i skolen, i høyere utdanning og til og med i barnehagen. Ideen om frihet, selvstendighet og troen på egne ferdigheter har slått rot i noen.

 

Frilansere kan bli en stadig større og svært viktig gruppe som kan bidra med spesialisert kompetanse og fleksibel oppgaveløsning i en tid hvor kunnskap og ideer er den viktigste ressursen. Trenden er også viktig fordi den rokker ved etablerte forestillinger og strukturer. Den tvinger oss alle til å tenke nye tanker om hva vi kan bidra med, hvilke behov samfunnet og enkeltindividene har og hva slags arbeidsliv og samfunn vi vil ha.

 

Det passer ikke for alle å være frilanser. Fast jobb er bra og viktig for mange. Vi må jobbe for et arbeidsliv hvor kreativitet og innovasjon og autonomi i oppgaveløsningen blir en selvfølgelig del av faste arbeidsforhold også. Det blir færre hender i arbeid i årene framover, og hver hånd må derfor være kyndig, selvstendig og løsningsorientert. Arbeidstakere i dag ønsker seg større fleksibilitet i når, hvor og hvordan arbeidet utføres. Samfunnsviterne mener det er viktig å finne en mye bedre balanse mellom faste, forutsigbare rammer på den ene siden og rom for fleksibilitet og kreativitet på den andre. Arbeidslivet må ha plass til frihet og forskjellighet både innenfor og utenfor faste ansettelsesforhold.

 

Fagbevegelsen og fellesskapet er viktigere enn noen gang i en tid hvor strukturer endres. Vernebestemmelser og sosiale rettigheter utfordres og må tilpasses og utformes på en annen måte slik at alle omfattes. Skal vi klare det, må trepartssamarbeidet inkludere flere, og fagbevegelsen må ikke bare snakke på vegne av de tradisjonelle arbeidstakerne eller frilansere og andre som driver sin egen virksomhet, men også de som er utenfor arbeidslivet. Trepartssamarbeidet bør etter min mening ta mål av seg til å bli et forum for fornyelse og samfunnsutvikling slik at partene sammen kan skape en et godt arbeidsliv og synliggjøre viktigheten av en sterk og relevant fagbevegelse.

 

På stadig flere områder inntar Samfunnsviterne en pådriverrolle for samfunnsutvikling i tråd med den offensive og ambisiøse planen for foreningens vekst og synlighet som ble vedtatt av landsmøtet i 2013. Arbeidet med å bygge en posisjon som en ansvarlig og interessant aktør er møysommelig og langsiktig, og det utføres av alle ledd i organisasjonen hver eneste dag gjennom samarbeid, konstruktivt tillitsvalgtarbeid, faglige debatter, utprøving av nye arbeidsformer og tilstedeværelse på ulike arenaer.

 

I disse dager er fylkesavdelingene i ferd med å velge sine delegater til landsmøtet 2016, som åpner 8. november 2016. Oppkjøringen til landsmøtet har startet i hele organisasjonen. Et landsmøte er en stor begivenhet fordi mange medlemmer møtes og kursen pekes ut for en ny treårsperiode. I den perioden er jeg sikker på at vi kommer til å styrke vår posisjon og få en enda viktigere stemme i samfunnsdebatten. Jeg gleder meg!

 

Merete Nilsson