.

Dybde

Hvilken kompetanse trenger man i fremtiden?

Arbeidslivet i 2035

Siden 1994 har SSB sammenfattet statistikk og laget en framskrivning som forteller oss hvilken kompetanse samfunnet mest sannsynlig vil trenge om 20 år. I november 2016 kom rapporten som forteller om status anno 2035.
  • Gunn Kvalsvik
  • Stocksnap/SSB

Rapporten viser at samfunnet vårt kommer til å etterspørre høyere utdanning, men også videregående utdanning med fagbrev.

 

SSB produserer som kjent analyser og en rekke statistikker. Fokus er oftest å si noe om situasjonen her og nå, men innimellom brukes dataene til å gjøre framskrivinger, for eksempel av hvilken kompetanse arbeidslivet ser ut til å trenge 20 år frem i tid. En sentral person i denne framskrivingen er forskningssjef ved SSB, Nils Martin Stølen.

 

– Konkret sammensetter vi store datamengder og forskningsbaserte sammenhenger. Basert på de mønstrene vi ser, gir vi en analyse over hvilken kompetanse samfunnet vårt trenger fremover. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet, og målet er å få en ryddig og bedre oversikt over kompetansebehovet, forklarer han.

 

Rapporten er, ifølge Stølen, også tiltenkt ungdom som skal ta karrierevalg. Den er blant annet et nyttig verktøy for de som gir karriereråd til ungdom, og den gir utdanningsmyndighetene en pekepinn på hvordan de bør fokusere utdanningstilbudene framover.

 

Ikke utopi

Nils Martin Stølen har en Ph.D. i samfunnsøkonomi, og han har jobbet med arbeidslivsstatistikk i nærmere 35 år. Framskrivningen av arbeidslivet har SSB gjort siden 1994, og Stølen har vært med fra begynnelsen.

 

– Å velge å se hele 20 år frem i tid er en bestilling som gjør at vi må konsentrere oss om de store linjene på bekostning av detaljerte yrkes- og utdanningsgrupper. Grunnen er at det selvsagt blir stor usikkerhet om utviklingen for detaljerte grupper når vi går langt frem i tid, sier han.

 

Stølen mener at det særlig er to variabler som er sentrale når SSB gjør framskrivinger om fremtidens kompetansebehov. Det ene er demografiske forutsetninger, som for eksempel forandringer i utdanning eller befolkningssammensetning, og det andre er forandringer i næringsstruktur og sysselsettingens sammensetning innen hver næring. Altså er forventede endringer av viktige faktorer av betydning for tilbud og etterspørsel.

 

Han forklarer at de siste årenes utvikling i oljevirksomheten er et godt eksempel på hvordan én komponent påvirker framskrivingen og dermed hvilken kompetanse som vil etterspørres fremover.

 

-Hvorfor går framskrivinger hele 20 år fremover?

– Målet er å kunne se så langt frem i tid at det faktisk går an å justere kursen. Det gjelder både de som skal utdanne seg, men også for myndighetene som kan bruke materialet i framskrivingen som kompass. På grunn av det lange tidsperspektivet, blir resultatet noe usikkert og grovt, sier han og legger til at svenskene har valgt å legge hovedvekten på utviklingen et par år fremover. Disse betraktningene er selvsagt mer detaljerte.

– Vi ser i stadig større grad at det etterspørres mer utdanning, det kommer vi ikke unna. De manuelle jobbene blir i større og større grad erstattet av maskiner.

Nils Martin Stølen
Nils Martin Stølen, ph.D i sosialøkonomi og forskningsleder ved Gruppe for offentlig økonomi.

 

Vinnere og tapere

Det klareste mønsteret tallene til SSB viser, er at det lønner seg å ta utdanning og at fremtidens arbeidsmarked krever kunnskap. Med utdanning menes høyere utdanning, men også videregående utdanning med fagbrev.

 

– Vi ser at det etterspørres mer utdanning på alle områder, det kommer vi ikke unna. De manuelle jobbene blir i større og større grad erstattet av maskiner, understreker Stølen.

 

– Jeg trodde yrkesfagene mistet terreng på grunn av arbeidsinnvandringen fra øst?

– En hovedgrunn til at særlig øst-europeere kommer til Norge, er de høye inntektene her i landet. Dette kommer til å jevne seg ut på grunn av blant annet demografiske endringer i deres hjemland, altså at snittalderen går opp, noe som reduserer arbeidsstyrken og som igjen presser lønnsnivået opp, forklarer den erfarne tallsjefen pedagogisk.

 

– Er det noen av de høyere utdanningsløpene som taper sammenlignet med de andre?

– Noen utdanningsløp har økt svært mye i volum de siste årene, og våre analyser viser at dersom de fortsetter å øke i samme takt som de siste årene, så vil vi komme opp i en situasjon, hvor det utdannes for mange. Altså at det vil bli rift om jobbene utdanningen i utgangspunktet er ment til å dekke, sier forskningslederen.

 

Stølen mener fagene dette særlig gjelder er innenfor økonomi, administrasjon, samfunn og humaniora. Han poengterer at dette ikke handler om at det ikke er bruk for disse fagene i fremtiden, men at det blir for mange med denne typen kompetanse og at dette igjen kan føre til at det kan blir rift om de jobbene utdanningene vanligvis fører til. Det største problemet med overproduksjon i et utdanningsløp er at det fører til underproduksjon i andre.

 

– Her er det imidlertid en sentral variabel vi ikke helt kan predikere, og det er hvorvidt kompetansen også kan overføres til andre og nye yrker. Særlig er utdanningsløp som gir mer generell kompetanse mer fleksible, sier han.

 

Et teknologisk og digitalt spøkelse

En variabel av stor betydning for framskrivningene av hvilken kompetanse vi trenger i fremtiden, er den pågående utviklingen av teknologi.

 

– Teknologisk og digital utvikling har påvirket utdanningsframskrivingene siden vi startet i 1994. Den viktigste effekten er at maskiner har bidratt til å rasjonalisere bort ufaglært arbeidskraft på mange områder. For de fleste næringer har vi vært i stand til å forutse dette, men vi klarte for eksempel ikke å forutse utviklingen innenfor bank- og finansnæringen. Det kan også være krevende å håndtere når digitaliseringen tar ett skritt videre og dermed kan gjøre seg gjeldende i stadig mer avanserte arbeidsoppgaver. Hva dette konkret vil føre til for detaljerte yrkesgrupper, vet ingen – men alt tyder at det vil ha en viktig påvirkning på arbeidslivet, forklarer forskningssjefen fra SSB.

 

– Enkelte hevder at effektiviseringen teknologiutviklingen nå er på vei inn i, vil føre til at svært mange arbeidsplasser forsvinner. Et tall som blir nevnt er 30 prosent av dagens jobber. Er dette et scenario du støtter?

– Her må vi la fornuften styre og se bakover i tid. Vi har hatt en sterk teknologisk utvikling helt siden begynnelsen av det forrige århundret, og mange av nyvinningene har ført til at eksisterende jobber har forsvunnet. Arbeidskraft er i større grad flyttet over til tjenesteytende næringer, og det har vært en betydelig vekst i den samlede sysselsettingen. I tillegg har stadig flere kvinner inntatt yrkeslivet, og likevel har vi klart å holde arbeidsledigheten nede. Mønster i historien viser at stadig nye jobber dukker opp, sier han.

 

– Du tror altså ikke, som enkelte andre, at borgerlønn kommer som et resultat av manglende arbeidsplasser?

– Nei, det gjør jeg overhode ikke. Vi kan fortsatt regne med store omstillingsbehov. På sikt tror jeg likevel at vi vil lande på en ny form der de fleste som ønsker jobb blir sysselsatt, men etterspørselen vil vris i en mer kunnskapsintensiv retning, sier Stølen.

Nils Martin Stølen

Ph.D. i sosialøkonomi og forskningsleder ved Gruppe for offentlig økonomi.

Forskningsmessig arbeider Stølen med analyser av hvilken betydning demografisk utvikling og utforming av det norske pensjonssystemet har for offentlig økonomi. En god del av disse analysene utføres ved bruk av modellen MOSART, som er basert på individdata. Stølen arbeider også med analyser av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft.

Foruten flere år som leder for analyser av offentlig økonomi ved Statistisk sentralbyrå (SSB), har han tidligere erfaring fra analyser av makroøkonomisk utvikling, arbeidsmarked, lønnsdannelse, skatt og regional økonomi.

 

Helsearbeidere, håndverkere og ingeniører

Det er tre ”safe” yrkesområder som ifølge SSBs framskrivinger peker seg ut som særlig aktuelle med hensyn til hva samfunnet trenger i 2035. Områdene er helse, håndverk og ingeniørfag.

 

– I løpet av det siste tiåret har vi i økende grad dekket behovet for arbeidskraft innenfor alle disse områdene gjennom innvandring. For eksempel er 20 prosent av legestillingene i landet vårt besatt av ikke-nordmenn. Uten disse hadde vi altså hatt et problem. Nå har flere av ingeniørene vendt tilbake til hjemlandet på grunn av nedgangen i oljevirksomheten, mens etterpørselen etter håndverkere og personer med helseutdanning fortsatt vil være i klar vekst. Innenfor helse og omsorg vil veksten fremover ha sammenheng med at vi blir stadig eldre, noe som igjen medfører mer sykdom og behov for medisinsk kompetanse, sier Stølen. Hvis en del av innvandrerne med utdanning innen håndverk eller helse og omsorg velger å flytte hjem igjen, vil vi stå overfor store problemer.

 

– Hvorfor ingeniører?

– Med unntak av oljerelaterte næringer forventes etterspørselen etter ingeniører og personer med teknisk kompetanse å vokse på alle områder. Noen må kunne programmere, skru og jobbe med alle de teknologiske og digitale nyvinningene. De kommer ikke av seg selv, sier Stølen.

 

– Betyr det at jeg bør fraråde min datter å bli sosialantropolog, slik hun drømmer om?

– Nei, ikke stopp henne. Absolutt ikke. Bare gjør henne klar over at dersom det fortsatt utdannes like mange innen dette feltet som de siste årene, vil det blir rift om jobbene. Våre analyser viser en betydelig økning i etterspørselen etter arbeidskraft med samfunnsviterkompetanse. Men når tilbudet forventes å doble seg i forhold til dagens nivå i løpet av 20 år, blir det utdannet altfor mange, avslutter forskningssjef Stølen.