.

Aktuelt

En fremtidsutopi eller en smart måte å oganisere samfunnet på:

Borgerlønn – aktuelt eller utopi?

Siden 1970-tallet har arbeidslivet blitt stadig mer spesialisert og kunnskapsbasert. Resultatet er at stadig flere faller utenfor. Kanskje dette er grunnen til at borgerlønn får så stor oppmerksomhet?
  • Gunn Kvalsvik
  • Stocksnap/UiB

Idéen om en garantert grunninntekt til alle samfunnsborgere, altså borgerlønn, er langt fra ny. Den er tvert i mot hundrevis av år gammel, men har ikke fått særlig stor oppmerksomhet før i våre dager.

 

Borgerlønn defineres som en inntekt som vilkårsløst betales til alle på individuell basis, uten økonomisk prøving eller arbeidskrav. Det vil si at den er universell, individuell og betingelsesløs. Fattig eller rik, lat eller flittig, arbeidssky eller arbeidsnarkoman – alle får det samme.

 

En som har fulgt med i utviklingen og debattene rundt borgerlønn, er samfunnsforsker Nanna Kildal, ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen. Hennes forskning er sentrert om diskurser og normative dimensjoner ved sosialpolitiske institusjoner og reformer. Samfunnsviteren har snakket med henne om borgerlønn, spurt henne hva det er og hvilken rolle den kan ha som en organiserende modell. Nanna Kildal er selv positiv til innføringen av en garantert grunninntekt, eller borgerlønn.

 

Positivt og negativt med borgerlønn

Nanna Kildal peker på at begrunnelsene for en borgerlønn både er filosofiske, politiske og moralske. Selv er hun mest opptatt av de politiske og moralske argumentene for en borgerlønn.

 

– Borgerlønn sikrer en fast inntekt for alle borgere, og ikke minst sikrer den en verdig behandling av de mest sårbare individene i samfunnet, de som står i utkanten av arbeidsmarkedet og som må gå igjennom krenkende kontroller av eget liv for å få sikret sitt eget eksistensgrunnlag, fastslår hun.

 

-De som er imot en slik ordning, har særlig to argumenter. Det ene er det økonomiske: Vi har ikke råd. Det andre er det moralske: Det er urettferdig at arbeidsføre personer skal kunne leve av andres arbeid. En borgerlønn vil skape gratispassasjerer som utbytter arbeidsomme, skattebetalende borgeres slit, hevder for eksempel filosof og samfunnsforsker Jon Elster. Dette er den såkalte parasittinnvendingen mot borgerlønn.

 

Ifølge Kildal har vi få erfaringer med en slik ordning. I forlengelsen av USAs «War on poverty» på 1960-tallet ble det riktignok gjennomført fem eksperimenter med negativ inntektsskatt i USA og Canada for å teste de effekter en garantert borgerinntekt kan ha på mottakernes arbeidsinnsats. Eksperimentene ga imidlertid få sikre resultater og ble utsatt for sterk metodekritikk. Et av eksperimentene som foregikk i en liten landsby i Canada, Dauphin, har imidlertid fått stor og fornyet oppmerksomhet. I 2005 ble det nemlig funnet 1800 kartonger med uåpnet dokumentasjon fra dette eksperimentet, som ble gjennomgått og analysert av forskeren Evelyn Forget, som skrev artikkelen ”The Town with No Poverty” i 2011. Resultatet, blant de 1000 familiene som var med, var at den månedlige sjekken som bidro til å heve dem over fattigdomsgrensen fikk liten betydning for deltagelsen på arbeidsmarkedet, men at den hadde en markert effekt på innbyggernes livskvalitet og helsetilstand, altså på folkehelsen.

 

– I følge Glenn Slotte, styremedlem i BIEN Norge, en uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for borgerlønn i Norge, er det økonomisk mulig å forsvare en borgerlønnsordning i Norge. Er du enig i dette? Hvordan vil eventuelt regnestykket se ut?

– Svaret på dette spørsmålet er naturligvis avhengig av en rekke forhold, ikke minst størrelsen på borgerlønnen, som kan ligge på, over eller under nivået for tilfredsstillelse av grunnleggende behov. I Norge blir ofte 2G nevnt, det vil si 92 576 kr – x 2 = 185.152 kr som er ca. 15.500 kr per måned. Svaret avhenger også av hvor mange av de eksisterende ytelser en borgerlønn skal erstatte og hvor store de administrative besparelsene blir. Og sist, men ikke minst, avhenger svaret av om folks atferdsmønstre vil endre seg. Vil for eksempel arbeidsmotivasjonen bli styrket eller svekket?

– Det er stadig flere politikere som har begynt å diskutere muligheten for borgerlønn, blant annet i Sveits, Finland og Canada. Ordningen er god medisin mot fattigdom og arbeidsledighet.

Nanna Kildal
Nanna Kildal, seniorforsker ved Rokkansenteret, UiB.

 

Ulike økonomiske modeller

Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, for eksempel når det gjelder atferdsendringer, er det slik at noen hevder at borgerlønn vil bli altfor dyrt, mens andre mener det motsatte, forklarer Kildal og legger til at det ofte er økonomer på begge sider i denne debatten.

 

– For eksempel hevder filosofen og økonomen Philippe Van Parijs at en ordning med grunninntekt ikke nødvendigvis innebærer store skattemessige økninger.
Mens den norske økonomiprofessoren Steinar Strøm tvert i mot har uttalt at det verken er dyrt eller vanskelig å innføre for eksempel en negativ inntektsskatt, som er en form for borgerlønn. Alle som har inntekt under et visst nivå, får støtte fra staten opp til dette nivået. Strøm hevder at vi må endre skatte- og overfø- ringsreglene, og det kan gjøres i et jafs. Den tyske finansmannen Götz Werner mener videre at en borgerlønn kan finansieres ved at vi går over fra inntektsskatt til forbruksskatt, forklarer Kildal, og legger til:

 

– I de fleste forslagene til finansiering av en borgerlønnsordning er etableringen av økonomiske fond sentral. Disse er tenkt bygd opp av ”økologiske” skatter på naturressurser og beskatninger av finansielle transaksjoner, som den foreslåtte Tobin-skatten.

 

Ifølge Kildal er det mange som mener at en grunninntekt enten er for lav til å bli økonomisk akseptabel, eller for høy til å kunne være økonomisk gjennomførbar. Derfor er det mange tilhengere av en borgerlønn som mener at man bør starte forsiktig, på et nivå som er lavere enn det som trengs for å tilfredsstille grunnleggende behov, en såkalt Partial Basic Income (PBI) eller delvis borgerlønn.

 

– Det er tenkt at dette vilkårsløse gulvet suppleres med behovsprøvde ytelser i en overgangsperiode for hushold med inntekter som ligger lavere enn et sosialt definert overlevelsesnivå, sier hun.

 

Borgerlønn, arbeidsdeltagelse og verdighet

– Vi lever i en tid der stadig flere arbeidsplasser blir erstattet med maskiner og der bedrifter ”flagger ut” til land som kan gjøre jobben billigere. Dette har allerede rammet store deler av Europa, som sliter med høye arbeidsledighetstall, og mye tyder på at det også vil bli en del av Norges situasjon. Et naturlig spørsmål er: Hvorfor er det få eller ingen som peker på at borgerlønn kan være en alternativ løsning?

– Det er stadig flere politikere som har begynt å diskutere denne muligheten, blant annet i Sveits, Finland og Canada. Borgerlønn er jo god medisin mot fattigdom og arbeidsledighet, sier Kildal.

 

– Hvorfor er diskusjonen fraværende her til lands?

– I Norge har vi ikke stor fattigdom og arbeidsledighet, sammenlignet med andre land. Vi har imidlertid fulgt oppskriften på hvordan vi skal kvitte oss med den fattigdommen vi har, nemlig ved å styrke arbeidslinjen og knytte nye vilkår og plikter til retten til de ytelser som ligger i skjæringspunktet mellom arbeid og trygd. NAV-reformen er et godt eksempel. Selve formålet med denne reformen var å knytte sosialpolitikken tettere til arbeidsmarkedspolitikken, for å få flere folk i arbeid og færre på trygd. Denne strategien har imidlertid ikke vist seg å være særlig effektiv når det gjelder å få folk inn i permanent sysselsetting, sier hun.

 

Forskeren fra Rokkansenteret mener likevel at en garantert minsteinntekt både vil være en mer effektiv måte å få folk i arbeid og aktivitet på, og også lettere å forsvare moralsk ettersom den er mindre krenkende for marginaliserte arbeidstakere.

 

– En av de viktigste fordelene med borgerlønn er at den er vilkårsløs og kan kombineres med andre inntekter, inntil et visst politisk bestemt nivå. Ved å gi alle et visst inntektsgrunnlag, vil man kunne hjelpe de ledige ut av den såkalte trygdefellen og dermed øke sysselsettingen. Situasjonen i dag er jo slik at mange av de som står i utkanten av arbeidsmarkedet, blir fastlåst i en trygdesituasjon fordi de opplever det som litt for dristig å si fra seg en trygg inntekt for å prøve seg på et usikkert og turbulent arbeidsmarked. Dermed kan de som befinner seg i arbeidsmarkedets ytterkant, bevege seg inn og ut og det kan bli ”lønnsomt å arbeide”, slik politikernes slagord lyder, forklarer hun.

 

Ifølge Kildal kan vi ved å innføre en borgerlønn få en effektiv balanse mellom fleksibilitet og sosial trygghet, en såkalt flexicurity, som økonomene i EU og OECD er så opptatt av.

 

– Og ikke minst er det viktig at de mest ressurssvake og sårbare gruppene i samfunnet slipper unna alle krenkende kontroller av egne liv. Dette er mennesker med ulike typer egenskaper og behov som kanskje ikke passer inn i så mange jobber og som må utføre arbeid på betingelser som ingen andre hadde akseptert, fastslår hun.

 

Dette er de såkalte ”prekære” arbeidstakere som det skrives mye om for tiden. Dette er arbeidstakere uten fast arbeidskontrakt, som lever på korttids- og deltidskontrakter, er selvstendig næringsdrivende eller gründere. Kort sagt, de som lever med svekket ansettelsestrygghet og stor usikkerhet med hensyn til inntekt og livsvilkår.

Nanna Kildal

Seniorforsker ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen.

Hennes forskningsinteresser er knyttet til komparativ velferdsstatsforskning, internasjonale sosialpolitiske diskurser og reformer og normative dimensjoner av velferdspolitikken.

Kildal har vært redaktør for Tidsskrift for velferdsforskning, og har også deltatt i flere debatter og skrevet en rekke artikler om borgerlønn.

 

– Vi vet at innenfor den globale økonomien er gruppen prekære arbeidstakere i økende antall. Det er derfor viktig med en annen tilnærming til fattigdoms- og arbeidsledighetsproblemet enn arbeidslinjen; en som sikrer økonomisk trygghet, økt sysselsetting og en mindre krenkende behandling av samfunnets mest utsatte grupper, understreker hun.

 

Dette mener også en av Tysklands mest vellykkede forretningsmenn, Götz Werner. Ifølge Kildal er han overbevist om at en borgerlønn vil kunne løse opp trygdefellen og faktisk føre til økt deltagelse på arbeidsmarkedet. I intervjuer, artikler og bøker gjentar han utrettelig at når frykten for utstøting fra arbeidslivet blir borte, vil innovasjon og skaperkraft bli frigjort, og vi vil få en sunnere og mer kreativ økonomi.

 

Norge og Sverige, Danmark og Finland

Idéen om en grunninntekt har aldri slått helt an i norsk samfunnsdebatt og heller ikke i svensk eller islandsk offentlighet. Nanna Kildal mener det er et paradoks at de nordiske land, som blir beskrevet som de mest universelle og sjenerøse velferdsstater, ikke har en sterk opinion for en slik ordning. I Finland og Danmark har imidlertid temaet dukket opp med jevne mellomrom.

 

Samfunnsforskeren forteller om den finske økonomen Jan Otto Andersson, som har forsøkt å forklare forskjellen mellom Finland og Sverige med at sosialdemokratiet og velferdsstaten nærmest er hellig i Sverige. Det gjelder nok også Norge, der arbeidslinjen alltid har stått meget sterkt. Dette mener hun kan forklare hvorfor Finland kan sette i gang med et prøveprosjekt med borgerlønn.

 

– Borgerlønn får ofte stempelet ”utopi” og ”ekstremliberalistisk”. Hvorfor er det så vanskelig å i det hele tatt tenke tanken fullt ut?

-En garantert minsteinntekt rammer på mange måter den moralske kjernen i velferdsstaten – arbeidsetikken og ideen om rettferdighet som resiprositet. Du skal yte for å nyte. Altså parasitt-argumentet, sier Kildal, og legger til:

 

– Det er klart at det er vanskelig å rettferdiggjøre at noen skal bidra til fellesskapet, mens andre arbeidsdyktige slipper nettopp det. En rekke empiriske studier av arbeidsmotivasjon, og også tidligere eksperimenter med borgerlønn, viser imidlertid at parasittargumentet ikke er et godt argument. Tvert i mot. Det viser seg at folk liker å jobbe og at de jobber for andre ting enn inntekten. Selvrespekt, behov for sosialt samvær og ønsket om å gjøre noe nyttig er blant de mange arbeidsmotiver folk har. Folk ser altså ikke på arbeid som et onde, slik økonomene antar, understreker Kildal.

 

Den bergensbaserte forskeren viser til flere studier som underbygger hennes påstander.

 

– Meningen med livet er kanskje ikke å jobbe, men det kan nok være krevende å finne en mening med livet uten et arbeid, på eller utenfor arbeidsmarkedet. Dette kan illustreres ved en studie som er gjort av lotto-millionærer i USA. Det viste seg at 85 prosent av disse millionærene fortsatte å arbeide selv om de ikke måtte. En rekke andre studier viser lignende resultater. Folk ønsker å jobbe uansett hvor sjenerøse velferdsytelsene er, avslutter Kildal.