.

Les også

Universitetene har en svært viktig rolle fremover

I bunnen må det ligge akademisk kunnskap

Ved NTNU er fokuset på kvalitet, tverrfaglighet og bredde. Kanskje det er grunnen til at NOKUT og andre mener NTNU er et foregangsuniversitet?
  • Gunn Kvalsvik
  • Lisa Rypeng/NTNU

– NTNU er opptatt av god kvalitet på all undervisning. Vi mener at det å være en god foreleser skal stimuleres og belønnes fordi det er en sentral del av kunnskapsoverføringen, og det påvirker motivasjonen til studentene, understreker professor Marit Reitan. Hun har vært dekan ved NTNU siden 2013 og er tydelig stolt over at universitetet har et godt rykte.

 

Reitan mener at NOKUT og deres kvalitetstilsyn har gjort universitetet mer bevisst på kvaliteten i alle av institusjonens ledd. Tilsynet som ble gjennomført i 2014, var en pådriver for den prosessen NTNU har hatt etter dette.

 

Å lage virkemiddelapparat

Mange institusjoner er gode på å lage visjoner og målsettinger. Det positive ved NTNU er at det ikke bare er snakk og teori, det handler også om å sette ideer ut i livet. – NTNU har lagt vekt på å stille krav til undervisningskvaliteten. Det handler om å gjøre undervisning mer attraktivt for de som foreleser. Dette gjør vi ved blant annet å innføre et todelt karrieresystem, noe som i praksis betyr at lønns- og karriereutvikling ikke bare blir målt etter forskning, slik det tradisjonelt har vært, sier Reitan.
I tillegg satser universitetet sterkt på tverrfaglighet. Og igjen, også i praksis.

 

– Vi har blant annet innført noe som vi kaller Ekspert i team (EiT). Dette må alle studenter som skal fullføre en masterutdanning, gjennom. Prosjektet handler om å utvikle studentenes samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i gjennomføringen av et prosjekt. Konkret betyr det at studentene arbeider i tverrfaglige team med deltakere fra ulike studieprogram. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner utgangspunkt for teamarbeidet, forklarer dekanen.

 

Læringsformen i EiT er erfaringsbasert, og NTNU har selv utviklet den. Refleksjonsarbeidet gjøres sammen i gruppa, og det stimuleres av fasilitering, refleksjonsskriving, samspillsøvelser og tilbakemeldinger.

 

– Universiteter og høyskoler blir ofte kritisert for å være konservative og lite villige til å fornye seg. Har det vært mye motstand fra de ansatte NTNU?

– Husk vi er ikke i mål, men i en prosess. Kultur endres ikke over natten, så noe motstand har vi opplevd. NTNU legger vekt på at arbeid med studiekvalitet må være en kontinuerlig prosess som også speiler en utvikling i samfunnets behov, sier Reitan.

Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU. Cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og dr.polit. i statsvitenskap fra samme institusjon.

 

Kunnskap i et arbeidsliv i endring

Et annet og viktig grep NTNU har gjort for å koble seg på samfunnet, er å utvikle ulike former for praksis og internship.

 

– Internship hos en offentlig eller privat arbeidsgiver er noe studentene kan søke på og som betyr at de kan jobbe en kortere periode, gjerne i et prosjekt. I løpet av oppholdet får studenten muligheten til å vise seg frem som en potensiell fremtidig arbeidstaker, oppleve hvorvidt utdannelsen er relevant og finne ut om yrket eller arbeidstedet passer for vedkommende, forklarer Reitan.

 

Reitan mener at uansett må ikke universitetet glemme det de er best på, nemlig å gi studenter gode og grundige kunnskaper om forskningsmetode og kritisk analyse, selve kjernen i akademisk tenking. Dette er viktige redskap også i et samfunn som opplever å være i omstilling.

 

– En generell analytisk grunnkompetanse vil aldri gå av moten. Det handler om å ha forståelse for samfunnsmessige prosesser og organisasjons- og kulturforståelse. Når vi er inne i store endringer, trenger vi dette blikket og disse redskapene mer enn noen gang, poengterer hun.

- Når det gjelder utdanningsløp, håper og tror jeg at de fleste kommer til å følge et løp med en bachelor eller mastergrad. Dette fordi vi trenger dypere foreståelse og kunnskap, og det tar tid å tilegne seg en dybde, sier Marit Reitan. Bildet er tatt på NTNU Dragvoll.

NTNU

Har hovedansvaret for den høyere teknologiutdanningen i Norge og er landets fremste institusjon for utdanning av ingeniører. Universitetet har flere profesjonsutdanninger og et bredt fagtilbud innen samfunnsfag, lærerutdanning, humaniora, medisin og helsefag, økonomisk-administrative fag, arkitektur og kunstfag.

NTNU har et bredt internasjonalt nettverk og det er egne NTNU-kontor i Japan og Brussel.

 

Fremtidens utdanningsinstitusjoner

Det snakkes om et digitalt og teknologisk rotterace. Universiteter, og nasjoner, kappes om å være først ute og ikke komme bakpå. Enkelte hevder endog at utviklingen av teknologi må komme før alt annet eller iallfall være en integrert del av all kunnskapsproduksjon. NTNU-dekanen er delvis enig.

 

– Det er viktig for samfunnsvitere å forstå de teknologiske rammebetingelsene for samfunnsutviklingen. Vi har som sagt prosjektet Eksperter i team der samfunnsvitere og teknologer jobber tett sammen. Ved universitetet er det i tillegg slik at alle studenter må ta noen studiepoeng i et komplementært emne. Det er også viktig for teknologer å få en forståelse av samfunnsmessige rammebetingelser for teknologiutvikling gjennom for eksempel å ta noen samfunnsvitenskapelige fag, sier hun, og legger til at NTNU er et breddeuniversitet. Det betyr at NTNU skal forvalte grunnleggende samfunnsvitenskapelig disiplinkunnskap samtidig som vi vektlegger tverrfaglighet og å styrke forskning og disiplinkompetanse i profesjonsutdanningen.

 

– Det er et faktum at mange arbeidsoppgaver vil forsvinne på grunn av digitaliseringen. Mens noen hevder vi må innføre borgerlønn, tror andre at vi vil finne nye oppgaver. Hva tenker du?

– Jeg tror vi vil finne nye oppgaver. Konkret tror jeg vi vil se flere innenfor servicenæringene, nye former for omsorg og enda mer fritid- og kulturbaserte jobber, sier hun og tenker seg litt om:

– En ting er jeg iallfall sikker på. Om vi skal skape nye måter å leve og arbeide på, må flere enn den teknologiske kunnskapen ha definisjonsmakt. Her trenger vi breddekunnskap. Jeg ønsker at samfunnsvitenskapen skal få en tydeligere kobling til praksisfeltet.

 

Undervisning og politikk

SV-dekan Marit Reitan ser også for seg at vi i fremtiden vil se nye undervisningsformer. For eksempel mer gruppebaserte plattformer og i enda mer samspill med samfunnsmessige institusjoner. I tillegg tror hun at utdanningsløp vil være livslange.

 

– Jeg tror at vi i fremtiden vil se flere som utdanner seg videre gjennom hele yrkeslivet, og jeg håper og tror at universiteter og høyskoler kommer til å ha en sentral rolle. Men når det gjelder utdanningsløp, håper og tror jeg at de fleste kommer til å følge et løp med en bachelor eller mastergrad. Dette fordi vi trenger dypere forståelse og kunnskap, og det tar tid å tilegne seg en dybde, sier hun.

 

– Er du fornøyd med utdanningspolitikken som føres her til lands?

– Det var et stort spørsmål. Ja, jeg er stort sett fornøyd. Det som jeg synes er problematisk innenfor deler av samfunnsvitenskapene er frafall. Utdanningsinstitusjonene må sørge for å oppleves som gode, ivaretakende og trygge studiemiljø, men også å legge til rette for at studentene faktisk får gode helhetlige studieforløp, avslutter dekan Marit Reitan.