.

Ung

Kandidatundersøkelsen forteller om jobbmuligheter etter endt utdanning

Mastervinnere og mastertapere

De viktigste funnene i NIFUs ferske kandidatundersøkelse er at den økte arbeidsledigheten i Norge rammer nyutdannede veldig ulikt, at karakterer spiller en større rolle enn tidligere og at folk med innvandringsbakgrunn har større problemer enn andre.
  • Gunn Kvalsvik
  • Marc Mueller (Stocksnap)

Begrepet ”nyutdannet” i kandidatundersøkelsen betyr de som er ca. et halvt år etter avsluttet eksamen. Kandidatundersøkelsene undersøker både nyutdannede og kandidater noen år etter eksamen. Den siste undersøkelsen gjelder nyutdannede i 2015. Mange nyutdannede er fortsatt i en søkerfase. Arbeidsledigheten er derfor alltid høyere blant nyutdannede enn i befolkningen for øvrig.

 

– Vanligvis er det større svingninger blant nyutdannede enn i befolkningen ellers. De merker rett og slett konjunktursvingningene bedre enn mange andre. I den siste undersøkelsen var det i tillegg store variasjoner mellom fagfeltene, og bare blant noen grupper av de nyutdannede masterne var det økt grad av mistilpasning, forklarer sosiolog og forsker ved NIFU, Liv Anne Støren.

 

Liv Anne Størens forskningsfelt har siden tidlig på 2000-tallet vært overgangen mellom utdanning og arbeid. De siste årene har hun vært aktivt med i utarbeidelsen av kandidatundersøkelsen.

 

Utdanningsgrupper som kommer dårligst ut

Av utdanningsgruppene som blir målt i Kandidatundersøkelsen var det sivilingeniørene som opplevde en størst økning i arbeidsledigheten. Blant nyutdannede sivilingeniører økte ledigheten fra 6 prosent i 2013 til 15 i 2015. Også blant realistene og naturviterne var arbeidsledigheten høy; 14 prosent i 2015 mot 10 prosent i 2013.

 

– Mastere i naturvitenskapelige og teknologiske fag viser seg å være særlig konjunkturutsatt. Det har vi også sett i tidligere undersøkelser, som i 2003, da de også opplevde en meget høy arbeidsledighet. Ledigheten i den siste undersøkelsen økte imidlertid også blant samfunnsviterne, fra nær 8 prosent i 2013 til 11 prosent i 2015, sier Støren.
Kandidatundersøkelsen undersøker også andre former for mistilpasning, som irrelevant arbeid eller ufrivillig deltid.

 

– Blant realistene og samfunnsviterne økte også andelen som var mistilpasset på andre måter enn arbeidsledighet, forklarer Støren og legger til at det blant humanister ikke var noen endring i andelen mistilpassede.

 

Vinnerne
Fagfeltene som generelt klarte seg best, er helse- og sosialfag, pedagogiske fag og økonomiskadministrative fag. Det er bare mastere som er undersøkt.

 

– Dette er store faggrupper, og den relativt gode situasjonen for disse faggruppene bidro til å trekke den totale andelen arbeidsledige blant de nyutdannede ned, understreker NIFU-forskeren.

 

– Underbygger Kandidatundersøkelsen at vi har en ”mastersyke” i landet vårt?

– Nei. Hvis du med mastersyke mener at Norge utdanner for mange mastere og at på grunn av dette er en økende andel av mastere overutdannede for jobben, så er svaret nei. Dette har vi sett nærmere på i flere rapporter og artikler, og det generelle bildet er at kandidatundersøkelsene ikke understøtter slike påstander, sier hun.

 

– Hvilke variabler er det som bestemmer hvem som får seg jobb, og hvem som ikke får seg jobb?

– Som nevnt spiller konjunktursvingninger en stor rolle, og de rammer ulikt. Det er også forskjeller mellom fagfelt i hvor lett det er å få en relevant jobb, som ofte går på tvers av konjunktursvingningene. I 2015-undersøkelsen så vi også store geografiske variasjoner. De overlappet delvis med det generelle ledighetsbildet, nemlig at ledigheten var størst på Sørlandet og Vestlandet, forklarer Støren.

Kandidatundersøkelsen

NIFU har siden 1972 utført undersøkelser blant kandidater fra universiteter og høgskoler om deres tilpasning på arbeidsmarkedet (Kandidatundersøkelsen).

Det innebærer bl.a. omfang av sysselsetting, arbeidsledighet, hvor kandidatene arbeider, hva slags yrke de har, hva de tjener, etc. De senere år har Kandidatundersøkelsen også inneholdt spørsmål om vurdering av utdanningens kvalitet og relevans. Undersøkelsene har gått som såkalte halvtårsundersøkelser og spesialundersøkelser.

(Kilde: NIFU)

 

 

Arbeidserfaring, geografi og karakterer

Hun understeker at andre variabler som har stor betydning, er hvorvidt kandidater har erfaring med relevant inntektsgivende arbeid under studiene.

 

– Det å ha hatt praksis som en del av studiet synes å bety svært mye, og det er tidligere funnet at andre former for samarbeid med arbeidslivet også kan være positivt. Men i så å si alle undersøkelsene våre finner vi at det å ha erfaring med relevant inntektsgivende arbeid under studiene, er en viktig enkeltfaktor som har meget stor betydning.

 

– Flere artikler peker på at humanister kommer dårlig ut?

– Som jeg nevnte, kom humanistene ikke spesielt dårlig ut i 2015-undersøkelsen. De er heller ikke en spesielt konjunkturutsatt gruppe. Men, vi har sett i mange undersøkelser at de oftere enn andre grupper er mistilpasset på andre måter enn det å være arbeidsledig. Det berører spesielt de nyutdannede. Det kan gjelde irrelevant arbeid, eller mildere former for overutdanning, men også undersysselsetting, altså ufrivillig deltid. For mange av masterne i humanistiske og estetiske fag tar det lenger tid å få en relevant jobb.

 

– Er det geografiske forskjeller som peker seg særlig ut i kandidatundersøkelsen?

– Vi så spesielt på dette i den siste undersøkelsen, siden den økte ledigheten generelt i Norge var så ulikt geografisk fordelt. For de nyutdannede var det til dels et liknende bilde, men også forskjeller fra det generelle bildet. Arbeidsledigheten blant nyutdannede økte særlig mye i Rogaland og Møre og Romsdal. Vi fant også en økning i arbeidsledigheten blant nyutdannede i trøndelagsregionen, der arbeidsledigheten ellers i befolkningen ikke hadde økt like mye.

 

– Det hevdes at karakterer har blitt viktigere for å få seg en relevant jobb. Er dette en påstand du er enig i?

– Jeg tror dette avhenger av konjunkturene, i hvert fall i noen grad. I 2015-undersøkelsen fant vi at karakterer hadde meget stor betydning, og mye større enn det vi fant for eksempel i 2011, da det generelle klimaet på arbeidsmarkedet var ganske annerledes, sier Støren.

 

Forventet høy arbeidsledighet blant sivilingeniører

Den mest dramatiske endringen i den nyeste Kandidatundersøkelsen var den økte arbeidsledigheten blant sivilingeniørene. Selv om den var dramatisk, var den jo ikke helt uventet, gitt den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet etter oljeprisfallet.

 

– I hele perioden etter 2005 har sivilingeniørene hatt et meget godt arbeidsmarked; det vil si antakelig den gruppen som har hatt det best målt etter arbeidsledighet, andre former for mistilpasning og lønnsforhold under ett. I 2015 hadde de høyest arbeidsledighet. Så det er klart at dette er en dramatisk endring.

 

– Finnes det andre variabler som bestemmer hvorvidt du får relevant jobb eller ikke? For eksempel kjønn eller det å ha innvandringsbakgrunn?

– Kjønn har minimal betydning for arbeidsmarkedssituasjonen, med unntak av lønn. Blant de nyutdannede har kvinner litt lavere lønn enn menn. Det skal legges til at vi i andre undersøkelser har funnet at litt lenger ut i karriereløpet har kjønnsforskjellen i lønn økt. Men innvandringsbakgrunn har derimot stor betydning når det gjelder risikoen for å være arbeidsledig. Nyutdannede mastere med innvandringsbakgrunn, spesielt de med ikke-vestlig bakgrunn, har mye større sannsynlighet for å være arbeidsledige enn nyutdannede uten innvandringsbakgrunn. Det fant vi i 2015-undersøkelsen, og også i mange tidligere undersøkelser. Vi har da kontrollert for karakter, fagfelt og andre relevante variabler.

 

– Er dette et mønster som følger fra tidligere kandidatundersøkelser?

– I tidligere undersøkelser har vi funnet at forskjellen mellom ikke-innvandrere og dem med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn spesielt gjaldt naturvitenskapelige og tekniske fag. På andre fagfelt har forskjellene vært mindre. I den siste kandidatundersøkelsen fant vi imidlertid stor forskjell i arbeidsledighetsrisiko både blant mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag og mastere i andre fagfelt, når vi sammenliknet personer med ikke-vestlig bakgrunn og personer uten innvandringsbakgrunn, avslutter NIFU forskeren.