.

Ung

Tilbyr kompetanse gratis

Prospera er idealisme satt i system

I USA har de gjort det lenge, mens resten av verden og Norge nå henger seg på. Pro bono-konsulenter er kompetente fagpersoner som driver med kompetansebasert frivillighet.
  • Gunn Kvalsvik
  • Prospera/Ida Brekke - Sykehusklovnene

– Vi driver med det som kalles kompetansebasert frivillighet, og i praksis betyr det at vi bygger bro mellom flinke konsulenter og gode ideer, forklarer daglig leder Anne Aaby i Prospera, det største nettverket av pro bono-konsulenter her til lands.

 

Prospera-nettverket består i dag, i Norge, av ca. 300 pro bono-konsulenter, alle med høyere utdannelse og arbeidserfaring fra ledende bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor. Det de har til felles, er at de på fritiden stiller sin kompetanse til rådighet for sosiale entreprenører og veldedige organisasjoner.

 

Opptatt av teknologi og demokrati

Aaby er altså daglig leder i Prospera og var også første ansatte i stiftelsen. Nå øker administrasjonen til snart tre ansatte i forbindelse med en nasjonal skalering. Aaby er utdannet samfunnsgeograf med innovasjon, økonomisk utvikling og globale byregioner som spesialisering, og hennes CV forteller om erfaring fra forlag og forskningstidsskrift, som redaktør og prosjektleder. Dessuten har hun gründet en rekke prosjekter.

 

– Jobben i Prospera krever selvstendighet, gode samarbeidsevner og kreativitet. Jeg synes hver dag er spennende og jeg føler virkelig at jeg får brukt hele meg, sier hun.
Allerede under studietiden ble Aaby opptatt av innovasjon, teknologi og nytenking. Pensum på samfunnsgeografi ved UiO inspirerte, presenterte konkrete modeller, og hun kunne bruke kunnskapen aktivt i jobben hun hadde ved siden av studiene.

 

– Jeg jobbet i Gyldendal Undervisning opp mot skolereformen, først med markedsføring, siden med utvikling av nye digitale læringsressurser for skolen. Det var en spennende tid med rom for mye nytenkning. Det jeg lærte på Blindern, prøvde jeg ut i praksis. Kanskje det var derfor jeg ble så hekta, ler hun.

 

Blant annet ble Aaby inspirert av Lean-metodikk. Hun likte tanken og prinsippet om involvering, samspill og å drive systematisk forbedringsarbeid med kundens behov i fokus.

 

– Målet med Lean er økt kundetilfredshet og medarbeidertilfredshet, høyere tilstedeværelse og produksjon. Altså en vinn-vinn-vinn-situasjon, forklarer hun.
Den røde tråden i Aabys senere aktiviteter og yrkesliv, etter avsluttet master i 2007, kan oppsummeres med tre ord: Kunnskap, teknologi og demokratisering. Hun ble bevisst på faren for at debattene og fagkunnskapen ikke fikk plass i den hurtige teknologiutviklingen.

 

– Jeg omsatte engasjementet mitt i arbeid med å utvikle masterbloggen.no. Kodeklubben og senere forskningsformidling.no. Kort sagt tilgjengeliggjøring av kunnskap. Globale bevegelser som Open Data, Open Source og Open Science Revolution inspirerte og ble toneangivende for meg, understreker hun.

Anne Aaby, daglig leder i Prospera.

 

Kunnskap og deling

Jobben i Prospera fikk hun for to år siden, og den passer ifølge Aaby perfekt inn i hennes interessefelt; kunnskap, deling og en visjon om å gjøre verden litt bedre.

 

– Det var helt tilfeldig at jeg snublet over jobbannonsen der Prospera søkte etter en daglig leder, og etter fem runder med intervju og kartlegging ble jeg valgt ut til å lede og å utvikle stiftelsen videre, forteller hun.

 

Prospera hadde da eksistert siden 2009, da det ble etablert av Andreas Bomann-Larsen og Christer Bjørndal. De to gründerne er fremdeles aktive, og i 2014 gikk Christian H. Thommessen inn som styreleder i stiftelsen og ansatte Aaby i rollen som leder. Den felles motivasjonen for alle er ønsket om å gi tilbake noe verdifullt til samfunnet og Prosperas multiplikatoreffekt.

 

– Multiplikatorfaktoren hviler på to premisser: frivillighet og tilgang på spisskompetanse. Ingen av organisasjonene vi hjelper, har råd til å engasjere team av forretningsadvokater, økonomer, kommunikatører, forskere eller liknende. Hvert av våre prosjekter genererer fem ganger så mye verdi som kostnaden av å gjennomføre det, sier Aaby.

 

– Hvert prosjekt får også ringvirkninger utover i resten av samfunnet. Det vi ønsker å oppnå er det som omtales som social impact, eller sosial avkastning. Vi jobber for å oppnå størst mulig sosial avkastning, forklarer Aaby.

 

– Hvordan finansieres Prospera?

– Jeg er for tiden den eneste på lønningslisten, og utgiftene er i all hovedsak kontorleie her på 657; en gründer-hub der jeg kan hente inspirasjon og kompetanse om det skulle være nødvendig. Vi har fått penger til drift av Kavlifondet, Husbanken og Lions, og nylig inngikk vi en omfattende avtale med Gjensidigestiftelsen om støtte til flere pro bono-prosjekter de neste to årene, forklarer hun.

 

Konseptet foregår som følger: Prospera mottar søknader fra organisasjoner som trenger hjelp. Prosjektene vurderes i henhold til prinsippet om størst mulig sosial avkastning. Når prosjektet er godkjent, setter Prospera sammen et team av konsulenter som skal bidra til at organisasjonen lykkes med sitt mål. I kroner og øre donerte Prospera kompetanse for 2,3 millioner kroner i 2015, og allerede er 2,1 millioner overført første halvår 2016.

 

– Dette er fiktive penger siden våre konsulenter jobber gratis, og hver konsulent som registrerer seg, forplikter seg til å jobbe seks frivillige timer i året. I fjor leverte altså Prospera rundt 1750 konsulenttimer, forteller Anne Aaby.

 

Mange gode prosjekter

Prospera har gjennom årene bidratt inn i mange gode prosjekter. På listen står blant annet Sykehusklovnene, Matkollektivet, Ung Norge og BUA. Felles er at de gjør verden litt bedre. BUA tilbyr for eksempel sportsutstyr til barn og unge som ikke har det selv, og Sykehusklovnene gjør livet bedre for barn på sykehusene. Matkollektivet handler om å tenke nytt rundt mat, ved at nabolag går sammen for å organisere innkjøp av kortreist mat.

 

Et prosjekt som har vokst og som raskt fikk store ringvirkninger, heter Sammen På Sykkel.

 

– Sammen På Sykkel er et initiativ som gjør det mulig for frivillige eller familier å ta med eldre på sykkeltur. De elektriske rickshawsyklene kan bookes på sykehjem av frivillige, pårørende eller pleiere, som så kan ta seg en sykkeltur med eldre i forsetet. Det var Tonje Bjertnes, som jobber ved Sagene sykehjem, som kom med ideen, og vi koblet oss på. Prospera utviklet strategien for å gjøre dette til en nasjonal satsing. I dag finnes syklene i alle fylker, og svært mange eldre kan glede seg over opplevelser som de kanskje ikke har hatt på årevis, forklarer Aaby stolt.

 

– Hvordan rekrutteres konsulenter?

– Vi har ikke brukt en krone på markedsføring så langt, så rekruttering skjer via jungeltelegrafen og gjennom de kanalene vi informerer om innsatsen vår på. Motivasjonen for de som bidrar er et ønske om å bidra med sin spesialkompetanse for å gjøre verden bedre og å bygge et annet type nettverk. I utlandet ser vi at det nesten er et premiss at flinke hoder også bidrar inn i frivillig arbeid, slik er det ikke i Norge. I alle fall ikke ennå, sier Aaby.

Prosperas konsulenter var med da Sykehusklovnene blr utviklet.

Prospera

Prospera er et nettverk av 200 pro bono-konsulenter med høyere utdannelse og arbeidserfaring fra ledende bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor.

Pro bono-konsulentene stiller på fritiden sin kompetanse til rådighet for sosiale entreprenører og veldedige organisasjoner gjennom Prosperas pro bono-prosjekter. Produktet heter «kompetansebasert frivillighet».

 

En lys fremtid

Listen på 300 konsulenter er imponerende, og den har vokst fra 120 bare de siste to årene. I tillegg til i Oslo finnes Prosperas pro bono-konsulenter både i Stavanger og Bergen, og målet er at de skal etablere seg i flere norske byer. Aaby mener veksten delvis kan tilskrives generasjonsskiftet og en ny måte å leve i verden på. Hun ser det samme i andre bedrifter i 657, gründerfellesskapet hun deler kontor med, der deling av kunnskap og kompetanse går som en rød tråd. Og hun mener dette er premisset for å skape et fremtidsrettet lærende og innoverende samfunn.

 

Prospera henter inspirasjon og deler erfaring i det internasjonale nettverket av pro bono-konsulenter. De er nemlig i flere europeiske land, Asia, Afrika og USA. De møtes en gang i året og utveksler erfaringer og legger strategien for den globale pro bono-bevegelsen.

 

– Samlingene er alltid inspirerende. I tillegg til faglig input og utveksling, viser vertslandet noen av sine prosjekter. Sist var vi i Singapore og neste treff er i Paris. Etter treffene kjenner jeg virkelig at jeg er med på noe stort, viktig og spennende, sier hun.

 

– Hva er planene videre for Prospera?

– Vi jobber for tiden med en ny strategiplan som skal lanseres i august. Samfunnet er enda mer klar for oss og våre tjenester enn da vi startet. Vi får stadig flere søknader, og vi har langt flere konsulenter enn prosjekter. Administrativt kan vi klare ca. 15 prosjekter per år per årsverk, så dersom vi skal utvide med flere prosjekter, må vi ansette, noe vi går i gang med allerede i august, forklarer Aaby, og legger til: – Det jeg vet, er at Prospera i fremtiden vil utvikle seg og se annerledes ut enn i dag. Og ja, dette vil jeg gjerne være med på videre, avslutter hun.