.

Les også

Tankesmien Agenda og Samfunnsviterne lanserte rapport på Arendalsuka

– Vi ønsker å ta fremtidens arbeidsliv på alvor

Når arbeidslivet opplever at stadig flere arbeidstakere blir frilansere eller starter enkeltmannsforetak, må partene i arbeidslivet omstille seg. Tankesmien Agenda og Samfunnsviternes rapport om temaet ble sluppet under Arendalsuka.
  • Gunn Kvalsvik
  • Gunn Kvalsvik

– Som fagforening ønsker vi å ta det nye arbeidslivet på alvor. Det betyr å være med på å utvikle foreningen til et reelt alternativ også for selvstendige arbeidstakere, forklarer Merete Nilsson, leder for Samfunnsviterne.

 

Sammen med LO-sekretær Trude Tinnlund og statssekretær Christl Kvam deltok hun i paneldebatten under rapportlanseringen i Arendal.

 

Tittelen på rapporten er ”Frihet og frykt i det digitale skiftet – må den norske modellen fornyes?” Innholdet belyser konsekvensene av at en stadig større andel av arbeidsstyrken blir fristilt i arbeidslivet både på ansatt-, organisasjons- og myndighetsnivå.

 

Hva forteller rapporten

Datagrunnlaget i rapporten er i hovedsak basert på intervjuer med 28 frilansere og personer som driver enkeltmannsforetak. De har svart på spørsmål som omhandler motivasjon, behov og erfaringer som selvstendige arbeidstakere.

 

– I tillegg til kvalitative funn gjennom intervjuer, ser også rapporten på rammebetingelsene og på hvilke konsekvenser utviklingen med stadig flere frilansere vil få for norsk arbeidsliv og samfunnet som helhet, sier Nilsson.

 

Hun forklarer at grovt sett har rapporten prøvd å svare på følgende spørsmål: Hvilke sikkerhetsnett har de som driver egen virksomhet behov for? Hva betyr det for fagbevegelsen og samfunnsmodellen som helhet at stadig flere skaper sin egen arbeidsplass? Og til slutt: Hvordan ser det gode arbeidslivet ut i framtida?

 

Målet med prosjektet er å tydeliggjøre fagbevegelsens rolle i det nye arbeidslivet slik at endringene fører til justeringer og en vinn-vinn-situasjon for de fleste i arbeidslivet.

 

– Det er viktig at partene er klare over at arbeidsmarkedet ikke bare er noe som skjer, men noe vi påvirker og er med på å forme. Valgene som tas av arbeidstakere, arbeidsgivere, organisasjoner og politikere er med på å skape det nye arbeidsmarkedet, sier Nilsson.

 

For lederen i Samfunnsviterne er det viktig å kjenne til motivasjon og kostander ved frilanstilværelsen for å kunne definere hvilken rolle foreningen kan og bør ha.

 

Rapporten peker på flere fellestrekk blant frilanserne, for eksempel at penger er underordnet og at drivkraften ofte handler om frihet, fleksibilitet og mulighet til å realisere drømmer og planer.

 

– Felles for frilanserne var også at de så på det praktiske rundt det å drive eget som en belastning. De måtte for eksempel ha kompetanse innenfor regnskap og ofte også drive med salg og markedsføring. Flere meldte også at de har til dels manglende kunnskap om forskjellene mellom fast ansatte og de som lever av oppdrag når det gjelder rettigheter knyttet til pensjon, forsikring, sykepenger og dagpenger, sier hun.

– Hovedbudskapet til de fristilte arbeidstakerne er at de har en opplevelse av at fagbevegelsen er mest opptatt av fast ansatte.

Merete Nilsson

 

– Hva med forholdet til fagbevegelsen?

– Det var også interessant å lese at frilanserne har delte meninger om hvilken rolle de har overfor fagbevegelsen eller hvilket forhold de har til fagbevegelsen. Mens de som var i yrker med lang frilanstradisjon, snakket om et nyttig forhold, var det et motsatt fortegn for de som ikke var i slike yrker.

 

Flere frilansere på det norske arbeidsmarkedet

Ifølge tall fra McKinsey vil omlag 540 millioner av verdens arbeidstakere være frilansere i 2025. De norske tallene er pr. i dag rundt 150 000 enkeltmannsforetak og 100 000 frilansere. Vi finner frilanserne i de fleste yrker og bransjer, men mest utbredt er det innen kulturverdenen, samt faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting.

 

– I utlandet ser vi en økende trend av stadig flere frilansere, og mye peker på at trenden vil treffe Norge. Dette viser også en spørreundersøkelse utført av Norstat. Av 2000 spurte i yrkesaktiv alder, forteller 23 prosent at de ikke synes det er så viktig med fast jobb i fremtiden. Gjør vi dette om til tall, betyr det at rundt 781 000 nordmenn pr. i dag er åpne for å starte noe eget eller bli frilanser. Det er altså tre ganger flere enn de som i dag inngår i gruppen av frilansere og selvstendig næringsdrivende, forklarer Merete Nilsson.

 

– Norstats undersøkelse viser også at unge er mer skeptiske til fristilte yrker enn eldre, noe som stemmer overens med tall fra OECD, som forteller at unge i alderen 15 til 24 år i Europa har den laveste andelen selvstendig næringsdrivende. OECD mener dette handler mer om mangel på arbeidserfaring og kapital enn vilje og foreslår derfor å lage tilbud om råd og veiledning for å overvinne slike hindringer, sier hun.

 

Utfordring for arbeidslivet og trepartssystemet

En rapport utgitt av Europaparlamentet har sett på positive og negative konsekvenser av et økt antall frilansere. Innholdet er interessant og relevant fordi den ser på konsekvenser både for bedrifter, samfunn og frilansere.

 

– I følge Europa-parlamentets rapport er det positivt at frilansvirksomhet blant annet gir økt innovasjonsaktivitet og fører til kompetanseutvikling. Det fører også til mer fleksibilitet og innovasjonsevne, samt en mulighet for enkelte grupper som i dag står utenfor, til å komme seg inn på arbeidsmarkedet gjennom å tilby selvstendige tjenester, sier Nilsson.

 

Det som taler imot bruk av frilansere, slik samfunnet fungerer i dag, er at bedriftene kan se på fristilte arbeidstakere som en måte å spare kostnader på. Dette gjøres for eksempel ved å kutte i tilbud som for eksempel tilgang på datamaskin og kontorpult. En rapport fra Menon/NHH viser at bedrifter er mindre villige til å investere i frilanserens videreutdanning og kompetanseutvikling.

 

Det er også et stort problem at frilansere har dårligere sosiale rettigheter enn fast ansatte og at de svært sjelden omfattes av tariffavtaler og allmenngjøring.

 

– På sikt kan flere frilansere føre til et økende antall usikre og underbetalte jobber, noe som til syvende og sist er et spørsmål om organiseringen av samfunnet vårt, forklarer lederen for Samfunnsviterne.

 

Nilsson mener at fagbevegelsen her har et samfunnsansvar og må forholde seg til endringene i samfunnet ved å innta en på- driverrolle. Hun er redd den synkende organisasjonsgraden, som vi allerede er vitne til, vil gå ytterligere ned om vi ikke tar grep.

 

– Organisasjonsgraden er på rundt 52 prosent, historisk lav i vårt land og lavest blant de nordiske landene. Bare seks prosent av de som driver for seg selv, er organisert, mot nærmere 60 prosent blant ansatte arbeidstakere. Flere frilansere vil, om vi ikke gjør noen endringer, føre til at fagforeningene mister makt, sier hun.

 

– Hva betyr det for samfunnet vårt at organisasjonsgraden synker?

– Både forskere og politikere er enige om at en organisasjonsgrad som synker til under 50 prosent, er et problem. Et samfunnsproblem. Arbeidsgiverorganisasjonene vil ”miste” en motpart og bli mindre relevante. Trepartssamarbeidet som problemløsningsverksted og som samfunnsstabilisator kan forvitre. I tillegg til det rent samfunnsmessige, vet vi at når flere i arbeidslivet har mindre trygge jobber, bidrar de mindre til felleskapet, noe som på sikt vil true våre velferdsordninger. Vi snakker om en dominoeffekt, forklarer Merete Nilsson.

Samfunnsviterne og Tankesmien Agenda slapp sin rapport "Frihet og frykt i det digitale skiftet" under et debattmøte på Arendalsuka 2016. F.v Christl Kvam, statssekretær i Arbeids- og sosialedepartementet, Merete Nilsson, leder i Samfunnsviterne, Trude Tinnlund, LO-sekretær og Kaia Storvik, nestleder i Tankesmien Agenda.

 

Vil bli relevante for frilansere

De 28 kvalitative intervjuene i rapporten viser hvorfor frilansere og selvstendig næringsdrivende ikke organiserer seg, samt hva som skal til for at fagforeninger skal bli relevante. Dette mener Nilsson er svært nyttig kunnskap for Samfunnsviterne i det videre arbeidet.

 

– Hovedbudskapet til de fristilte arbeidstakerne er at de har en opplevelse av at fagbevegelsen er mest opptatt av de fast ansatte. De peker også på at de ikke ser at fagforeningene snakker og støtter frilansernes sak ved for eksempel å drive politisk påvirkning for å forbedre arbeidsvilkår, sier Merete Nilsson.

 

– Stemmer dette?

– Ja, på sett og vis. Dette handler selvsagt også om at vi per i dag har svært få fristilte. Fagbevegelsens styrke har ligget i at medlemmene står sammen og gjennom volum utgjør en betydelig maktfaktor til forskjell fra frilansere og selvstendige, som hele tiden opplever press på honorarer og satser. En måte å unngå dette på, for de som er fristilte, er å delta i et fagforeningsfelleskap som gir forhandlingsmakt, forklarer Nilsson, og legger til:

 

– Det jeg prøver å si, er at i tillegg til at vi som fagforening blir mer relevante og åpne, må også frilanserne ta ansvar og bli med å påvirke hvordan fagbevegelsen prioriterer.

 

Lederen forteller at Samfunnsviterne er inne i flere prosesser som fokuserer på målet om å bli en forening som er mer relevant for nye generasjoner og nye arbeidstakergrupper.

 

– I tillegg til at vi sammen med Tankesmien Agenda har utarbeidet denne rapporten, har vi opprettet et eget nettverk for gründere. Vi jobber fagpolitisk, og sammen med Akademikerne jobber vi også opp mot myndighetene for å skape bedre rammevilkår. I stedet for å tenke at fremtiden er skummel og at frilansere er en trussel for fast ansatte, ønsker vi å åpne opp og å være med på å forme det som skal bli fremtidens arbeidsliv, avslutter leder i Samfunnsviterne, Merete Nilsson.