.

Aktuelt

Kommer ulikheter til å felle den Europeiske Unionen?

Det europeiske fellesskapet, som i dag har navnet EU, har i 65 år hatt en viktig rolle i Europa. Jan-Erik Grindheim, som leder ja-bevegelsen i Norge, tror unionen vil overleve både Brexit og andre kriser.
  • Gunn Kvalsvik
  • Europabevegelsen/Silje Bergum Kinsten (Wikipedia).

1. Har ulikhetene vokst mellom EU-landene siden oppstarten?

– De opprinnelige seks medlemsstatene var langt mer like enn de 28 som utgjør EU i dag: Derfor har ulikhetene definitivt økt med hensyn til størrelse, økonomi, kulturelle og sosiale forhold, og ikke minst dersom vi ser nærmere på de politiske institusjonene og hvordan politikken fungerer i de enkelte medlemsstatene. Dette har skapt nye utfordringer for et samarbeid som også er blitt langt dypere enn i starten.

 

2. Flere av de tidlige medlemslandene i EU har vært kritiske til å slippe inn land de opplever som for forskjellige. Likevel har EU stadig vokst. Har dette styrket eller svekket unionen?

– Det avhenger nok av hvem du spør – en som er utdannet i internasjonal politikk, eller en som kommer fra fagtradisjonen sammenlignende politikk/offentlig politikk. Jeg tilhører de siste, og jeg mener det har styrket unionen fordi det har utvidet markedet for de enkelte medlemsstatene. De politiske utfordringene har økt, og spørsmål om økonomiske overføringer er blitt vanskeligere, men den økonomiske veksten har vært formidabel samtidig som EU har gått fra seks til 28 medlemsstater.

 

3. Hvorfor tror du det er så lav oppslutning rundt EU-valgene?

– Det er en kombinasjon av avstand mellom velgerne og de valgte og hvilke politikkområder det overstatlige styringsnivået i EU befatter seg med. De politikkområdene som betyr mest for folk flest – skole, helse, arbeid og velferd – er primært et ansvar for nasjonalstatene i EU, og så lenge ikke de politiske partiene og pressen i de europeiske landene forholder seg til de politiske konfliktlinjene angående disse spørsmålene på et overstatlig nivå, vil heller ikke velgerne være så interesserte i dette nivået.

De 28 medlemsstatene som utgjør EU i dag er langt mer ulike enn de opprinnelige 6 statene. - Det har skapt nye utfordringer for et samarbeid som også er blitt langt dypere enn i starten, sier Jan-Erik Grindheim.

 

4. En ganske unison ”forskerverden” peker på at spliden mellom elite og folket tvang frem et Brexit. Er du enig i dette?

 

– Både og, når du spør om dette i sammenheng med EU. Jeg tror den viktigste grunnen til Brexit var frykten for innvandringen til Storbritannia. Om det har noe med forholdet mellom folk og elite å gjøre, er vanskelig å si: Migrasjon er en realitet som følger med økt globalisering. Spørsmålet er hvordan vi løser de utfordringene den skaper: hver for oss eller i fellesskap? Jeg tror britene vil oppleve at det er ikke så lett å løse disse utfordringene bare ved å melde landet ut av EU.

 

5. Du er selv utdannet i sammenlignende politikk. Hva sier politisk teori om ulikhet? Er det slik historikere og sosiologer peker på – at for stor ulikhet skaper friksjon, kaos og krav om et nytt system?

– Det kommer an på hvilket nivå ulikheten eksisterer på. Jeg tror ikke det, fordi det her må kontrolleres for hvorfor ulikheten eventuelt er stor. Dersom dette skyldes at de rikeste i et samfunn blir mye rikere i løpet av et år, mens de nederst på den økonomiske rangstigen ikke får redusert sin disponible inntekt og levestandard, vil ikke det føre til krav om et nytt system – en revolusjon.

 

– Det er ikke rikdommen som er problemet i verden, det er fattigdommen. La oss si at John Fredriksen og Kjell Inge Røkke tjente en milliard ekstra i fjor, så ville avstanden mellom dem og de som tjente minst selvsagt øke, og ulikheten ville øke. Men jeg hadde vært langt mer bekymret om de to karene hadde tapt en milliard hver, for da tror jeg den økonomiske veksten ville ha avtatt og levestandarden gått tilbake, og da ville det kunne ført til friksjon, kaos og krav om et nytt system.

 

6. Du har ved flere anledninger pekt på EUs viktige rolle som fredsprosjekt. Hva skjer om EU ikke lenger finnes?

 

– Da står den europeiske freden og friheten i fare! Hver gang Europa har vært gjennom en krig og væpnet konflikt av en viss dimensjon, har det vært sagt at dette ikke vil skje igjen, og hver gang har det skjedd. Det er i år 60 år siden Romatraktaten ble satt ut i livet, det har vært 60 år med fred, frihet og fremgang i Europa. Nå må vi ikke skusle dette vekk i en renasjonalisering og tro på nasjonalstatlig selvråderett og gjenoppbygging av grenser og mistro mellom de europeiske landene igjen.

 

7. Flere land i unionen går i retning av å velge mer autoritære ledere, for eksempel Polen, Ungarn og Slovakia. Hvordan påvirker dette EU?

– Det er klart at dette ikke er bra for EU, for det strider mot alt det EU står for av liberale demokratiske og rettsstatlige verdier, men det er vanskelig for de europeiske lederne på overstatlig nivå og i de andre medlemsstatene å kommentere dette så lenge EU er såpass lite integrert som det det er.

 

8. Et av EUs mange utfordringer er håndteringen av flyktningkrisen. Blant annet har det blitt en opphopning i Italia og Hellas på grunn av en regel som sier at det første landet i EU de kommer til, har ansvaret. Hvorfor ryddes det ikke opp? Er det treghet i EU-verden eller er det proteksjonisme fra landene lenger i nord som gjør dette?

– Jeg liker ikke begrepet flyktningkrise, men bruker flyktningsituasjon. Hvis det er en krise, er det en krise i det europeiske samarbeidet og derved i EU. Det er klart at dette er en situasjon de europeiske landene må møte og løse i fellesskap, og dersom det skal være noen mening i å ha et EU, er det i slike situasjoner samarbeidet må fungere. Men her kommer igjen nasjonalstatlige interesser i veien for felles løsninger. Nasjonalstatlige politikere er redde for å tape valg dersom de er for ettergivende for EU som overstatlig system når det gjelder dette. Her trengs det politisk lederskap, av den sorten som kun én person i Europa har i dag: Angela Merkel. «Vi klarer det», sa hun da hun i 2015 ville integrere en million flyktninger/migranter – det er klart vi klarer det, hvis vi vil!