.

Lederen kommenterer

Merete Nilssons kommentar

Nå leser du den første digitale versjonen av magasinet Samfunnsviteren. Å publisere et magasin i digital form gir rom for andre løsninger og muligheter enn den tradisjonelle papirutgaven. Er du en ny leser av Samfunnsviteren ønsker vi deg velkommen!
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Fra et ledersynspunkt blir denne omleggingen et viktig ledd i vårt synlighetsarbeid. En viktig oppgave for Samfunnsviterne er å synliggjøre samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse og deres bidrag i arbeids- og samfunnsliv.

 

For noen uker siden ble jeg intervjuet og fikk spørsmål om hva det er som opptar meg mest som leder i Samfunnsviterne. Det er selvfølgelig mye, men et av de temaene som opptar meg mest er organisasjonsgraden i Norge. Det vil si andelen av det totale antallet arbeidstakere i landet vårt som er organisert i en fagforening. Totalt sett er nå organiseringsgraden 49%. Det lave tallet kan få konsekvenser for fagforeningers legitimitet som medspiller i arbeidslivet og ikke minst som samfunnsaktør. Fortsatt er organisasjonsgraden i offentlig sektor betydelig høyere, bortimot 80% Det er i det private næringslivet vi ikke har fått et stødig fotfeste. I tillegg kommer også de som er selvstendige næringsdrivende og frilanserne. Hvordan skal fagforeningene gjøre seg attraktiv ovenfor arbeidstakerne i disse sektorene?

Merete Nilsson
Leder i Samfunnsviterne

Utdanning: Cand.polit. med hovedfag i spesialpedagogikk, autorisasjonskurs i relasjonsledelse.

Har hatt ulike styreverv tidligere i ulike foreninger. Blant annet styremedlem i Faglig råd for PP-tjenesten. Har også vært leder for Regionalt Arbeidsutvalg for ledere i PP-tjenesten i Midt-Norge.

Nestleder i Samfunnsviterne fra 2014. Konstituert leder av Samfunnsviterne fra august 2015 og leder i Samfunnsviterne fra 1. januar 2017.

Har tidligere vært fylkesleder for Samfunnsviterne i Trøndelag og lokal tillitsvalgt.

 

Heldigvis er jeg ikke alene om å bekymre meg for dette. Mange av medlemsforeningene i Akademikerne har også fokus på dette og det har vært tema i Akademiker-fellesskapet. Et av landets største politiske partier hadde også dette som sak i forbindelse med politikkutforming på sitt landsmøte. Her var det forslag om å øke fradraget for fagforeningskontingenten på selvangivelsen for å gjøre det mer attraktivt å være organisert generelt sett.

 

For hva skal egentlig til?

Er det medlemsfordeler, økt skattefradrag eller deltagelse i fellesskapet og det å kunne påvirke som er mest avgjørende?

 

Fagforeningene oppsto etter en periode fra 1850-1870 hvor det hadde vært en enorm vekst i verdenshandelen. I samme periode var det få og begrensede kriger og et svært lavt konfliktnivå i Europa. Det var en periode som var preget av tre historiske kjennetegn: urbanisering, globalisering og industrialisering. En periode som kanskje på mange måter kan sammenlignes med den perioden vi har hatt i verden de siste 20 årene. – En verden som også preges av globalisering og en voldsom teknologisk utvikling.

 

Med børskrakket i 1873 oppsto en situasjon med prisnedgang, arbeidsledighet og kutt i lønninger. Fagforeninger og interesseorganisasjoner oppsto i kjølvannet av dette og kjempet for en regulering av arbeidsmarkedet og oppbygging av velferdsordninger. Dette var starten på oppbyggingen av velferdsstaten og de goder som vi også har i dag og som mange av oss tar som en selvfølge. Har vi det nå så godt i landet vårt at vi har glemt hvorfor og hvordan fagforeningene oppsto?

 

Fagforeningenes innflytelse har vært med på å sikre at det er gode velferdsordninger for alle og stor grad av sysselsetting i Norge. Ovenfor framtidens arbeidstakere er det viktig at fagforeningene klarer å formidle at arbeidslivet ikke er noe som bare skjer av seg selv. Høy organisasjonsgrad er viktig for å sikre at fagforeningene fortsatt kan være med å påvirke og forme arbeidsmarkedet, både for dagens og framtidens arbeidstakere.

 

Å ta vare på fellesskapet og fortsatt kunne være en samfunnsaktør blir ekstra viktig når oppblomstring av nasjonalistiske politikere og verdensledere gir et utrygt bilde av verden. Mer enn noen gang er det derfor viktig å være medlem i en fagforening. Ikke bare med tanke på det å kunne påvirke, men også for å være en del av et viktig fellesskap dersom det skulle skje noe på din arbeidsplass som skaper negative endringer for din arbeidssituasjon.