.

Aktuelt

Eliten må skjerpe seg

Forskere, politikere og media var uforberedt både da Storbritannias velgere sa nei til et videre EU-medlemskap og senere, da USA stemte frem Donald Trump som ny president. Nå prøver de samme menneskene å forstå hvorfor de ikke så hva som var i ferd med å skje.
  • Gunn Kvalsvik
  • Samantha Sophia (unsplash.com)/Achille Beltrame (illustrasjon)/Erik Løkke (privat)

Én av mange som innrømmer at han ble tatt på senga, er Civitas rådgiver Eirik Løkke. Han er utdannet historiker fra Universitetet i Bergen og har gjennom sin stilling i Civita fulgt valgene tett, samlet analyser og kommentert det hele underveis. Han trodde folk ville ta til fornuft.

 

– Jeg var ikke forberedt på valgresultatene, nei, og tror grunnen er at jeg har vært for nærsynt. Jeg undervurderte eksempelvis ”stammekulturen” i USA, altså at velgerne tenderer til å stemme på samme parti uavhengig av kandidat. Nå forsøker jeg å se det hele som en del av et større fenomen, i lys av flere hendelser og symptomer i den vestlige verden, sier han.

 

Rådgiveren i det høyreliberale Civita legger ikke skjul på at han ble sjokkert over valgresultatet i USA. Nå fokuserer han på å forstå hva som har skjedd, fordi det er et interessant fenomen, men også for å motvirke autoritære tendenser og forsvare Vestens liberale orden og konsoliderte demokratier.

 

– Mye tyder på at vi er inne i en ny epoke, en tid fylt av uro og med manglende stabilitet, fastslår Løkke.

 

Eliten eller folket

Spørsmålet som er betimelig å stille, sier Løkke, og som merkelig nok virker lettere å besvare etter at vi har latt resultatet av de to skjellsettende valgene synke inn, er hvordan dette kunne skje. I ettertid er det tydelig at svært mange i Storbritannia ikke lenger vil la seg styre av EU og London, og valget var et tydelig uttrykk for misnøye med innvandringspolitikken.

 

– Hvorfor så vi ikke at det konservative partiet hadde mistet så mange stemmer til det innvandringsfiendtlige og EU-skeptiske paritet United Kingdom Independent Party (UKIP), og at det da var en stor sjanse for Brexit, spør Civita-rådgiveren retorisk og rister oppgitt på hodet.

 

– Hva med valget i USA. Burde det også vært forstått?

– Valgresultatet i USA har også flere elementer av innvandringsprotest i seg, særlig mot muslimer, og jeg tror at kultur er en viktigere forklaringsvariabel enn økonomi og ulikhet. Tross relativt lav arbeidsledighet uttrykker mange misnøye. Vi ser også at det økende kulturelle gapet mellom eliten, altså velutdanna byfolk, og folk flest, har hatt stor innvirkning på valgresultatet. På valgstatistikkene kommer dette til uttrykk gjennom at en hovedvekt av stemmene tildelt den republikanske Donald Trump kommer fra hvite, lavt utdannede menn som bor i rurale områder, sier han.

 

– Kan man se likhetstrekk ved de to valgene?

– Faktisk mange. Resultatet i USA uttrykker en protest mot det bestående, mot eliten, og derfor vant høyrepopulisten Donald Trump frem med sitt budskap. I tillegg ser vi en gryende motreaksjon i begge de mektige landene. Patriarkalske verdier, motstand mot sekularisering og en generell romantisering av det som var før. Mens UKIP i Storbritannia vant frem med en lovnad om britisk uavhengighet, kom det samme til uttrykk i USA ved at Trump blant annet ble hyllet når han snakket om å stenge grenser og å ta tilbake arbeidsplassene som landet har gitt fra seg.

– En positiv ting å ta med seg, er at om de unge hadde fått bestemme, så hadde vi verken hatt Brexit eller Trump. Kanskje det indikerer en mer positiv fremtid?

Eirik Løkke
- På samme måte som for hundre år siden, mener jeg at vi står ved en historisk og politisk skillevei, sier Løkke. Illustrasjon: Skuddene i Sarajevo.

 

Populisme og misnøye

I en artikkel i magasinet Minerva trekker Løkke paralleller mellom de politiske endringene som skjedde som følge av første verdenskrig og de to dramatiske valgene.

 

– Litt drøyt kanskje?

– På samme måte som for hundre år siden, mener jeg at vi står ved en historisk og politisk skillevei. Det er åpenbart en del viktige forskjeller, men vi ser også noen likhetstrekk. Da som nå var det mye misnøye og ønske om forandring av struktur og system. Jeg håper selvsagt at det går bra, men det vi opplever er symptomer på at noe er i ferd med å skje og at vi kan oppleve flere år med ustabilitet, forklarer han.

 

– Du sier at det er en stor bevegelse. Hvordan vil den komme til uttrykk her til lands?

– Vi er heldigvis velsignet med en oljeøkonomi, en god velferdspolitikk, en solid middelklasse og en misnøye som ikke er i nærheten av de protestbølgene som vi ser i andre land. Av politiske partier har vi FrP, som har i seg noen populistiske element, i tillegg til Senterpartiet.

 

– Senterpartiet?

– Senterpartiet har faktisk flere høyrepopulistiske element i seg. De protesterer mot det som er urbant og nytt og pretenderer å snakke på vegne av folket, mot eliten. De forfekter også tradisjonelle verdier. De har selvsagt ingen Trump eller Le Pen, men ved neste valg er jeg overbevist om at de kommer til å gjøre et godt valg, der de kan få over ti prosent av stemmene.

Erik Løkke er rådgiver i Civita.

 

Opplevelsen av ulikhet

Folket mot eliten er ifølge Løkken en av nøklene for å forstå beveggrunnen bak de politiske bølgene vi er vitne til i den vestlige verden. Men har ikke eliten og folket alltid stått på hver sin side, og hvorfor protesterer vi akkurat nå?

 

– Flere peker på at en av forklaringene til at dette skjer akkurat nå, er at gruppen som defineres under begrepet middelklasse, er synkende, i hvert fall i USA. I en nylig undersøkelse fra USA utgjør middelklassen bare 49 prosent av populasjonen, mot 75 prosent for et par tiår siden. Dette høres kanskje ikke så dramatisk ut, men middelklassens rolle som politisk stabilisator har historisk vært viktig. Dette fordi den ønsker seg kontinuitet og ikke store forandringer, ettersom den har en interesse av å bevare systemet, sier Løkke.

 

En annen forklaring, mener rådgiveren, ligger i en opplevelse av at avstanden mellom folk flest og eliten er økende.

 

– Spesialiserte og moderne samfunn betyr at færre jobber i primærnæringene, men bor i byer, lever mer individualistiske liv og er utdannet. Det er disse gruppene som ofte styrer og dominerer mediene og ikke minst har ansvar for politikk og forvaltning. De som bor i rurale strøk, føler seg oftere oversett og at de ikke blir tatt på alvor – eller enda verre, at de blir overstyrt. Følelsen av å bli ignorert har gjort folk sintere og bidratt til at flere har hatt et brennende ønske om et skifte, hevder han.

 

– Kan vi lese dette ut fra valgresultatene?

– Ja, delvis. De som stemmer Trump, har lavere utdanning og bor i hovedsak på landsbygda. Dette gjenspeiler seg også i velgermønsteret mellom stater som er mer moderne, versus de med en mer tradisjonell demografi. Når Trump uttrykker misnøye med andre politikere og media, gir det mening – i motsetning til Clinton, som er selve inkarnasjonen av eliten og ”de andre”. I Storbritannia ser vi det samme; en motstand mot Londoneliten og ikke minst mot EU-byråkratene som styrer fra Brussel.

 

– Kan det være at eliten har overkjørt folket?

– Ja, vi bør i hvert fall være åpne for at vi ikke har evnet å forankre politikken og forandringene godt nok. En del av kuren mot populistiske bølger tror jeg innebærer en mindre arrogant elite, som blir mer lydhøre overfor hva mange folk bekymrer seg over.

 

– Hvordan gjør man dette i praksis?

– Obama prøvde ved å oppfordre sine demokratiske partivenner til å besøke rurale områder for å snakke med folk og høre hva de tenker. Det handler om å oppføre seg ordentlig og ha respekt for de med andre meninger enn seg selv. Ta folk på alvor. For eksempel kunne kanskje Brexit vært unngått dersom velgerne i større grad hadde fått følelsen av at myndighetene forsto hva de bekymret seg over. Undersøkelser i etterkant av Brexit forteller at folk brukte stemmene sine for å protestere mot det bestående, heller enn å aktivt velge og å ønske UKIPs politikk.

 

Det samme tror Løkke gjelder for valgresultatet i USA. Det var ikke nødvendigvis Trumps politikk som gjorde at de stemte republikansk, men et ønske om et skifte.

 

Et tiår med uro

Løkke mener at løsningen, eller iallfall dempingen av effekten av den populistiske bølgen, ligger hos eliten. Det er eliten som må handle for å gjenskape tilliten hos folket.

 

– Det er ikke bare valgresultatene som indikerer ubalanse. Harvard-forsker Yascha Mounk publiserte nylig en studie som indikerer at ungdom har en synkende tiltro til demokratiet og politikere. Denne studien er omdiskutert, men er et tegn på at vi ikke bør ta støtte til demokratiet som en selvfølge.

 

– Hva konkret kan eliten gjøre for å demme opp for populismen i Norge?

– Det viktigste akkurat nå er å adressere migrasjonsutfordringene. Vi har en ganske høy grad av migrasjon som er med på å skape uro og som på sikt også kan føre til et større klasseskille. Brochmann 2-utvalget leverte 1. februar en god utredning som bør være utgangspunkt for en bedre debatt om hvordan vi kan løse disse utfordringene.

 

– Er du redd for hvordan verden vil se ut om noen år?

– Michael More har uttalt at Donald Trump er «The Human Molotov Cocktail» som sinte velgere stemte frem for å protestere mot det bestående. Det hører til unntakene at jeg er enig med Moore, men her er jeg til dels enig med han. Trump er særdeles uforutsigbar, og hva som vil skje videre er nesten umulig å spå. Vi får håpe at skadene han påfører USA begrenses og at høyrepopulismens fremgang både i USA og i resten av den vestlige verden motvirkes, sier Løkke.

 

Han tenker seg litt om, før han avslutter:

– En positiv ting å ta med seg, er at om de unge hadde fått bestemme, så hadde vi verken hatt Brexit eller Trump. Kanskje det indikerer en mer positiv fremtid? Jeg er enig med Jens Stoltenberg, som en gang sa noe slikt som; Jo mindre spennende politikken er, jo mer spenning kan du lage i ditt eget liv.