.

Ung

Retning 2061:

KLAR for å forme framtidens arbeidsliv

En ny rapport fra Samfunnsviterne viser at unge samfunnsvitere og humanister setter pris på mange av verdiene som står sterkt i det norske samfunnet, som trygghet, tillit og relativt små forskjeller.
  • Cecilie Hogstad
  • Gettyimages.no

Samfunnsviterne er opptatt av å gi morgendagens arbeidstakere sjansen til å komme med innspill i diskusjoner knyttet til samfunnsutviklingen. I disse dager utgir Samfunnsviterne rapporten Retning 2061, som identifiserer visjoner og forventninger dagens studenter og unge arbeidstakere har for samfunns- og arbeidsliv fram mot 2061.

 

Rapporten bygger på forventningene og ønskene som Samfunnsviternes studentmedlemmer og medlemmer som er relativt nye i arbeidslivet, har om framtidens arbeidsliv.

 

Rapporten har blitt til ved hjelp av en arbeidsdag med 15 unge studentmedlemmer, samt en spørreundersøkelse gjort blant Samfunnsviternes medlemmer under 30 år.

– For å henge med internasjonalt må samfunnsvitenskap og humaniora gjøres til attraktive fagområder å velge for ungdom. Da må utdanningen gjenspeile den viktige rollen vi mener disse fagretningene faktisk har i samfunnet.

Fra rapporten Retning 2061 - KLAR for å forme framtidens arbeidsliv

 

Hvordan vil de unge ha det i arbeidslivet?

Samfunnsviterne inviterte studentmedlemmer fra ulike studiesteder og med ulik fagbakgrunn til en dag med gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og muntlige framlegg om framtidens arbeidsliv. Deltakerne bidro med sine perspektiver på temaer knyttet til blant annet jobbskaping, teknologisk utvikling, nye kompetansekrav, ansettelsesformer, økte ulikheter, bærekraftig vekst og miljøvern. I løpet av én dag jobbet de frem løsningsforslag på utfordringer knyttet til framtidens arbeidsliv og samfunnsutfordringer som klima, bærekraft og mangfold.

 

Samlet viser svarene at unge samfunnsvitere og humanister setter pris på mange av verdiene som står sterkt i det norske samfunnet, som trygghet, tillit og relativt små forskjeller. Samtidig har de forventninger om fleksibilitet innenfor trygge rammer når de går inn i arbeidslivet. De ønsker å kunne bruke sin kompetanse i arbeidet med å løse utfordringer knyttet til blant annet globalisering og internasjonalisering, migrasjon og integrering og økte ulikheter i befolkningen.

 

Rapporten presenterer noen visjoner for 2061 (se faktaboks) innenfor samfunns- og arbeidsliv, samt en rekke problemstillinger rundt hva som må til for å nå målene.

Retning 2061 – KLAR for å forme framtidens arbeidsliv
En rapport om unge samfunnsvitere og humanisters framtidsperspektiver:

  • I desember 2016 inviterte Samfunnsviterne og Tankesmien Agenda 15 studentmedlemmer til å delta på KLAR-dagen
  • Studentene diskuterte sine synspunkter på temaer knyttet til jobbskaping, kompetanse, fleksible ansettelsesformer, større forskjeller og bærekraftig vekst.
  • Perspektivet for diskusjonene var 45 år frem i tid, der de unge i 2016 kunne uttrykke sine visjoner for år 2061.
  • I januar 2017 sendte Samfunnsviterne ut en spørreundersøkelse til medlemmer under 30 år for å få et bredere bilde av de unges forventninger. og ønsker til framtidens arbeidsliv og fagbevegelsens rolle under endrede rammebetingelser.

 

Studentenes forventninger og visjoner fram mot 2061:

Samfunn:

  • Norge har et inkluderende og mangfoldig samfunn
  • Norge er ledende innen miljøvennlig og grønn teknologi
  • Samfunnet bidrar til kontinuerlig læring og utvikling i arbeidsmarkedet
  • Det er mindre frafall i utdanningen på alle nivå, da denne er fleksibel og yrkesrettet.
  • Klima og naturressurser er globalt ivaretatt og bærekraftig forvaltet.

 

Arbeidsliv:

  • Arbeidslivet er preget av kontinuerlig nytenkning og fleksibilitet.
  • Det er økt etablering av grønne virksomheter.
  • Næringslivet tar sosialt ansvar og spiller en aktiv rolle i arbeidslivet.
  • Arbeidslivet er fleksibelt og inkluderende, også for utsatte grupper, og er tilpasset mangfoldet i større grad enn i dag.

 

Samfunnsvitenskapen og humanioras bidrag:

  • Samfunnsvitenskap og humaiora har en tydelig og anerkjent stemme i det norske samfunnet.
  • Samfunnsvitenskap og humaniora bidrar til å bygge bro mellom teknologi og samfunn.
  • Samfunnsvitenskapens bidrag, posisjon og potensial fremmes og utnyttes maksimalt gjennom tverrfaglig samarbeid i akademia.
  • Tverrfaglig samarbeid i arbeidslivet vil gi økt fokus på langsiktig planlagging for bærekraftig vekst.
  • Samfunnsvitenskapen og humaniora bidrar til etisk teknologisk utvikling.

 

Fagforeningenes rolle

Undersøkelsen gikk også inn på hvilke syn dagens studenter og unge arbeidstakere har på fagforeningene og hvilken rolle foreningene skal ha i framtidens arbeidsliv.

 

Respondentene er mindre opptatt av at fagforeningene skal ha fokus på de mer tradisjonelle fanesakene, men at fagforeningene heller må ta på seg en pådriverrolle i arbeidet med å løse de store samfunnsutfordringene, som for eksempel klima. Dette viser at de unge arbeidstakerne har et framtidsrettet og offensivt syn på fagbevegelsens rolle som en ansvarlig samfunnsaktør.