.

Dybde

Folk ønsker medieforandring

Falske nyheter har skylt som en bølge over landet vårt og skapt både debatt og uro. – Jeg tror dette handler like mye om folks ønske om endring som om tillitsbrudd, hevder medietopp Kjersti Løken Stavrum.
  • Gunn Kvalsvik
  • Pixabay/Norsk Presseforbund

Falske nyheter, halvsannheter og ikke-etterrettelig kildebruk har alltid vært en del av medieverden. Oftest handler det ikke om villet løgn, men om slurv, konspirasjonsteorier eller ryktespredning, og ikke minst bruk av dårlige kilder.

 

– Utfordringen i dag er at skadepotensialet er blitt historisk stort fordi teknologien sprer informasjon, også usannheter, i løpet av sekunder. I tillegg er informasjonstilgangen så massiv at både folk og journalister har problemer med å navigere og å sortere, forklarer Kjersti Løken Stavrum.

 

Stavrum har vært en del av norsk medieverden i mange tiår. Først som journalist, senere som redaktør, og deretter som generalsekretær i Norsk Presseforbund. Stavrum er nå leder for Stiftelsen Tinius, en stiftelse som blant annet er hovedeier av Schibsted-konsernet. Kjersti Løken Stavrum hevder at utfordringene mediene står overfor, både er sunne og nødvendige.

 

Fra marked til elite

I utgangspunktet ble begrepet «fake news» brukt om nyhetssaker som inneholdt bevisst plantet informasjon eller konstruerte påstander for å oppnå profitt. Etter Trump og valgkampen i USA ble imidlertid innholdet utvidet.

 

– Vi kan like eller ikke like Trump, men det han og folkene hans gjorde, fungerte for dem og førte blant annet til at fake news over natten ble transformert til et fenomen som rokket ved alle former for sannhet, og særlig den som kommer fra eliten. Selv om mediene var skyteskive nummer én, ble også forskere og politikere rammet, mener Løken Stavrum.

 

Her hjemme ble fake news, altså falske nyheter, raskt og kanskje også naturlig knyttet opp mot begrepet tillit. Lederen for stiftelsen Tinius er ikke uenig i dette, men er kritisk til at sammenhengen blir behandlet som en premiss.

 

– Jeg tror at uroen i like stor grad skyldes at vi er inne i en epoke med enorme forandringer, mye grunnet teknologi. Mitt råd er å holde fokus på hva det innebærer og hvor vi skal videre, heller enn å la oss vippe av pinnen av et så komplekst og ullent begrep som tillit, hevder hun.

 

En viktig kilde for å vurdere folks medievaner er den årlige rapporten som presenteres under Nordiske Mediedager. Løken Stavrum mener at også denne har vært for generell og derfor upresis i bruken av tillitsbegrepet.

 

– I år viser rapporten overraskende nok en økning i tiltroen til «mediene generelt» som det spørres om. Rapporten og debattene på Nordiske Mediedager er viktige for mediehusene, men når det gjelder generelle tillitsmålinger, stiller jeg meg tvilende til validiteten. Hvordan henger påstander om manglende tillit sammen med andre observasjoner som at nordmenn er storforbrukere av medieinformasjon? Et paradoks. Forstå meg rett, jeg prøver ikke å bagatellisere, for tillitsbrudd er både farlig og skadelig for et samfunn. Men jeg tror folk svarer på svært ulike ting når de får spørsmålene som berører tillit, sier Løken Stavrum.

 

– Hva ønsker du det skal fokuseres på?

– Vi trenger å vite mer om hva folk ønsker av forbedringer, hva de er kritiske til og urolige for. For eksempel vet vi at flere ønsker seg mer transparente medier og åpnere dialog. Hva betyr dette? Vi behøver mer kunnskap, og jeg er glad for at Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF har startet et forskningsprosjekt om nettopp dette, forklarer Stavrum.

Petter Bae Brandtzæg har i en årrekke fulgt og forsket på medier og rollen de har i samfunnet vårt. (Privat foto)

– Vi trenger å vite mer om hva folk ønsker av forbedringer, hva de er kritiske til og urolige for. For eksempel vet vi at flere ønsker seg mer transparente medier og åpnere dialog. Hva betyr dette?

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius
Kjersti Løken Stavrum hevder at utfordringene mediene står overfor, både er sunne og nødvendige.

 

Hva betyr svekket tillit?

Vi tok en prat med seniorforsker Brandtzæg. Han mener vi behøver mer kunnskap om hva folk mener når de sier de har svekket tillit til medier.

 

– Mediene har vært inne i en gullalder. De har i stor grad hatt enerett på å lage og spre nyheter, levd av store annonseinntekter og har kunnet jobbe uforstyrret. Denne perioden er over, og vi er inne i en ny tid hvor flere stemmer utfordrer det bestående. Et symptom på dette er svekket tillit, sier Brandtzæg.

 

Han har i en årrekke fulgt og forsket på medier og rollen de har i samfunnet vårt. Han mener at utviklingen vi er inne i har tvunget seg frem og at den både er spennende og krevende.

 

Tillit er et riskoprosjekt

Tillit, ifølge Brandtzæg, handler til syvende og sist om risiko.

 

– Tillit handler derfor om å overlate kontrollen over noe av verdi til andre, i denne sammenhengen mediehusene. Risikoen er å bli feilinformert eller underinformert om saker av verdi for mediebruker – klima, politikk, innvandring. Tillit mellom leser og mediehus opparbeides gjennom erfaringer man gjør seg. Når stadig flere undersøkelser viser mistillit til mediene, handler det til syvende sist om at folk ikke tar risikoen fordi de er redde for å bli lurt, forklarer han.

 

Norge er det landet i verden med høyest sosial kapital. Sosial kapital handler om tillit mellom borgere, noe som gjør at kontrakter og samarbeid mellom både individer og mellom stat og individ går sømløst og effektivt. Det samme gjelder tilliten medier. Tillit er selve fundamentet i relasjonen mellom borger og samfunnsinstitusjoner – som media – og mellommenneskelige relasjoner. Nå ser vi at denne tilliten utfordres i store deler av den vestlige verden, skal vi tro Edelmans tillittsbarometer for 2017.

 

– Når tilliten brister, vil vi få økende polarisering og parallellsamfunn, der for eksempel noen nekter å betale skatt eller sår tvil om hensikter ved etablerte samfunnsinstitusjoner, forklarer Brandtzæg.

 

Nå ønsker han å finne ut av hva det egentlig betyr at folk mener når de har lav tillit til medieverden. SINTEF og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har derfor søkt midler fra Forskningsrådet om å se nærmere på hva tillit til mediene betyr i dag, hvor mediekonsum har gått fra massemedier til sosiale medier.

 

– Vi skal huske at tillitserfaringene nyhetskonsumenter har i dag, påvirkes av mange aktører i sosiale medier og på nett. I dette kaoset må vi også spørre oss om det i det hele tatt mulig å måle tillit til bestemte medier i dag. Uansett vil et slikt prosjekt kunne gi verdifull kunnskap til en medieverden i omstilling, forteller seniorforsker Petter Bae Brandtzæg.

 

En diskusjon som bærer frukter

Leder for Stiftelsen Tinius, Løken Stavrum sier at debatten og faren for å bli rammet av fake news ikke bare har medført ulemper. Alt dette har også ført til at både folk og mediene har skjerpet kildekritikken.

 

– De siste månedenes debatter har vært bra. Vi har allerede blitt mer kildebevisste og kritiske. Et annet problemområde som jeg også tror vi er mer bevisste på, er å skille mellom hva som er journalistikk og hva som ikke er det, sier Stavrum.

 

– Det vil jo ikke være særlig ulogisk om folk ønsker klare skiller mellom hva som er journalistikk og hva som ikke er det.

 

– Nye og bedre målemetoder viser at det mange vil definere som god journalistikk, også er det mange etterspør, at det er slike saker som konverterer lesere til digitale abonnenter. Dette er et klart lyspunkt. For vekst i digitale abonnement er helt avgjørende ettersom veksten i digitale annonseinntekter går til de store, internasjonale teknologiselskapene.

 

Faktisk.no og god journalistikk

I sommer ble den digitale satsingen Faktisk.no lansert. Satsningen er et samarbeid mellom mediebedriftene Dagbladet, VG, NRK og TV2 og skal blant annet være et hjelpemiddel i fakta- og kildekontroll. Flere land har allerede utviklet lignende plattformer. Det unike med Faktisk.no, som Tinius-stiftelsen var økonomisk fødselshjelper til, er det brede samarbeidet som ligger bak.

 

En av motivasjonene bak Stiftelsens bidrag til Faktisk.no var at de skulle lanseres sommeren 2017, før høstens Stortingsvalg.

 

– Enkelte har vært kritiske til at det synes som om mediene slutter rekkene og skal være sensor for samfunnsdebatten. Den kritikken skal man lytte til, og derfor er det viktig at samarbeidet er bredere enn dette. Uansett, jeg tror verktøyet både vil hjelpe og bidra til at vi alle er mer bevisste på hvilke fakta vi legger til grunn for meningene våre.

 

Et «medie-spotify»

Medieutviklingen og digitaliseringen stormer videre, og det er alltid morsomt å snu seg tilbake og se på hva vi balet med for noen år siden, synes Stavrum. Nå drømmer hun om et nytt bredt samarbeid som hun mener vil være nyttig for folk flest:

 

– Akkurat nå ønsker jeg meg et felles system for login – som musikkens Spotify. Slik kan det være enklere å ha flere abonnementer – og lettere å lese kun enkeltstående abonnementsartikler fra redaksjoner man ikke synes det er naturlig å ha et fast abonnement på, avslutter hun.