.

Dybde

Hvordan lære kritisk tenkning?

Med dagens enorme informasjonsflom er skolens oppgave utvidet til også å gi den oppvoksende generasjonen kunnskap om hvordan skille sannheter fra usannheter. En nettplattform kan være et nyttig hjelpemiddel for lærerne.
  • Gunn Kvalsvik
  • Edith Isdal/UiO

De siste tiårene har det vært mange debatter rundt teknologi og læring. Ett tema som har florert, er hvorvidt teknologi kan erstatte eller komplementere lærere. Et annet er om teknologi gir mer støy enn faktisk læringsutbytte.

 

I dag er det bred enighet om at teknologi er både uunngåelig og nyttig, men også om at det krever dyktige lærere for blant annet å veilede elevene i hvordan de skal skille mellom relevant og irrelevant kunnskap.

 

Senest i januar skrev kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i VG: «Falske nyheter, og meninger pakket inn som fakta, spres i sosiale medier. Vi må sikre at barna våre har kunnskap og dømmekraft slik at de kan skille mellom løgn og fakta på nettet». (Innlegget kan leses på regjeringen.no)

 

– Utfordringen er altså ikke at teknologi brukes i skolen, men måten teknologien brukes på. Ofte inntar lærere rollen som administrative tilretteleggere i situasjoner der elever bruker nettbaserte ressurser, og elevene blir i for stor grad overlatt til selv når de skal finne frem. Det blir lett mindre dialog og bare mer skjerm. En av grunnene til dette, tror jeg, er at det fortsatt finnes lite kunnskap og få metoder som gir lærerne støtte i hvordan de best kan bruke teknologi. Det er dette jeg håper og tror at Samtavla kan være starten på. Da tenker jeg særlig på jobben med å skape gode læringssamtaler, forteller pedagog og forsker ved Universitetet i Oslo, Ingvill Rasmussen.

 

Rasmussen jobber i det hun kaller grenselandet mellom psykologi og pedagogikk, og er forsker ved Universitetet i Oslo. Hun er leder for et forskningsprosjekt som er stipulert ferdig i 2020, og som en del av prosjektet ligger utviklingen av læringsverktøyet Samtavla. Med på prosjektet har hun fire andre forskere fra Universitetet i Oslo, samt et like stort samarbeidende forskningsteam fra University of Cambridge.

Ingvill Rasmussen er pedagog er forsker ved Universitetet i Oslo. Hun jobber i det hun kaller grenselandet mellom psykologi og pedagogikk.

 

Samtavla, samtale og tavle

Prosjektlederen for Samtavla forklarer at på den digitale siden formulerer elever korte meldinger som til forveksling minner om Twitter eller SMS både i utseende og format. Meldinger kan korrigeres, organiseres visuelt og sorteres ved bruk av emneknagger, eller «hashtags». I klasserommet vises meldingene både på elevenes skjermer og på lærerens storskjerm, men bare for dem som er invitert inn. Samtavla er altså et lukket forum.

 

– På den digitale plattformen kan alle ytre seg, og for elever som kvier seg for å snakke i klassen, erfarer vi at formen gir mer aktivitet og større deltagelse. Det kreves heller ingen nyinnkjøp av utstyr, og lærerne kan i praksis bruke det utstyret skolen har. Alle typer digitale plattformer kan brukes, sier hun.

 

– Hvordan lærer elevene å skille mellom fakta og usannheter?

– Den dialogbaserte formen krever at eleven argumenterer, leser andres refleksjoner og systematiserer informasjon. Trening i kritisk tenkning skjer altså gjennom praktiske dialogbaserte aktiviteter der elevene også skriver sine ideer og tanker i korte meldinger som sorteres. Disse meldingene danner igjen grunnlag for samtale ledet av lærer, som for eksempel kan gå inn ved å stille spørsmål og be eleven om å utdype argumenter, forklarer Rasmussen.

 

– Slik kan elever og lærere sammen rette oppmerksomhet mot den informasjonen som deles, og de kan prøve å uttrykke sin forståelse av informasjonen med en teknologi som ligner den de til daglig bruker.

 

Den stadig økende informasjonsstrømmen gjør at vi alle må lære oss å sortere og systematisere. Viktigst er det kanskje for den oppvoksende generasjonen.

 

– Selv om den oppvoksende generasjonen er født digitale, betyr ikke det at de har en innebygd kritisk sans. En ny studie fra Standford Graduate School of Education forteller at studenten strever med å skille mellom for eksempel reklame og vanlig tekst. Det samme underbygges av undersøkelser gjort her til lands, sier Rasmussen.

Samtavla er et sosialt medium spesielt utviklet for bruk i skolen. (Illustrasjon Samtavla).

Samtavla

En digital plattform som skal hjelpe lærere til å trene elever i kritiske tenking.

I praksis snakker vi om en web-app som er fritt tilgjengelig på mobiltelefon, nettbrett og vanlig PC/Mac.

Etter å ha registrert seg ved å lage et brukernavn og bli med i en gruppe, kan man starte og skrive korte meldinger, eller mikroblogger som det heter.

www.samtavla.no

 

Et langsommere Twitter

I prosjektet samarbeider forskerne med lærere fra fire skoler i Norge og to i Storbritannia. Samtavla utvikles etter hvert, basert på forskererfaringer, men også etter tilbakemeldinger fra lærerne. Elevene som er med i prosjekter, er mellom 11-13 år og skal følges i en treårsperiode. Forskerne følger prosjektet ved å observere og bruke videofilming av det som skjer i klasserommet, samt å intervjue lærere og elever. I tillegg utføres kartlegginger av elevers ferdigheter innenfor det å argumentere og resonnere.

 

Et interessant og viktig funn, så langt, er at mikrobloggene bidrar til at flere deltar og at samtalene øker.

 

– Vi ser at elevene blir aktive bidragsytere, mens lærerens rolle er å oppmuntre elevene til å utdype og forklare og til å reflektere og vurdere kritisk, sier Rasmussen og legger til:

– Undersøkelser forteller at i en gjennomsnittlig klassesituasjon snakker læreren veldig mye og elevene altfor lite. I enkelte studier hevdes det at lærerne snakker 70 prosent av tiden, og elevene de resterende 30. Utformingen av Samtavla skal prøve å endre dette mønsteret fordi vi mener at aktivitet gir bedre læring. Gjennom Samtavla får eleven selv aktivt bidra med faglige presiseringer og utdypninger som igjen motiverer til en dynamisk og kritisk dialog. Samtidig ser vi at blogginnleggene gir læreren oversikt over hvem som bidrar og hvordan, noe som igjen kan brukes av læreren til støtte og styrking av elevene der de har behov for det.

 

Samtavla har mange likheter med Twitter, men her er målet et lavere tempo og felles refleksjon over det som deles. Det mener prosjektlederen og pedagogen er en styrke fordi høyt tempo er utfordrende når en skal skille ut vesentlig informasjon fra uvesentlig og forholde seg kritisk til nye og komplekse temaer.

 

– Når læreren bruker verktøyet, styrer det hans eller hennes rolle til å modellere hvordan elevene kan tenke sammen og bruke hverandre konstruktivt for å skille for eksempel mellom eksplisitt og implisitt informasjon. Dette er gode ferdigheter vi trenger for å ikke bli lurt av reklame som ligner nyheter, eller falske nyheter, sier hun.

 

– Har du et konkret eksempel fra en situasjon du har observert i et klasserom?

– Ja, mange, men jeg kan nevne en nylig hendelse. I en klasse på barnetrinnet snakket de om skillet mellom mening og fakta. De sorterte og merket ulike ytringer i meldinger som meninger eller fakta. Klassen snakket blant annet om at de kjente folk som ville si at det var viktig med hodeplagg og at det var fakta, mens andre ville si at det var en mening. Dette skillet belyste at 11-åringene hadde begrunnelser fra ulike perspektiv, og det kom frem ved hjelp av læreren og med Samtavla som plattform. Målet er å forstå viktigheten av felles refleksjon og ikke alltid sette to streker under et svar, sier hun.

 

Nybrottsarbeid

Ingvill Rasmussen, som har jobbet i skjæringspunktet teknologi og læring siden tidlig på 2000-talet, forteller at hun ikke kjenner til andre verktøy av denne typen som er laget spesifikt for bruk i klasserommet og som støtter lærere i det å lede læringssamtaler.

 

Det er også nytt at vilkårlige kilder fra nettet kan tas inn i en trygg og lukket arena og diskuteres. Elevene gis anledning til, og støtte til, å delta i prosessen med å anvende innholdet i forklaringer og diskusjoner.

 

– Samtavla bidrar til at elever kan trene på kritisk tenkning ved at ideer og informasjon deles, kommenteres og reflekteres, samtidig som en lærer leder samtalen, forklarer hun.

 

Rasmussen mener at en styrke ved verktøyet er at det er lett å ta i bruk fordi grensesnittet ligner på andre plattformer. Likheten med andre formater gjør at elever kan øve på å forholde seg til fakta, alternative fakta, løgner og kompliserte saksområder, som for eksempel debatten om hijab.

 

– Teknologien virker inn på det sosiale samspillet, og det korte meldingsformatet er svært hyppig brukt, enten vi liker det eller ikke. Det er derfor viktig å gi elever erfaring med hvordan man i fellesskap kan tolke informasjon og løse problemer i situasjoner hvor denne type teknologi medierer det sosiale samspillet, forklarer hun.