.

Lederen kommenterer

Merete Nilssons kommentar

- Allerede fra de første skoleårene benytter norske skoleelever PC og nettbrett til å lære og til å løse oppgaver. Er kanskje det viktigste man kan lære elevene i skolen i dag, evnen til kritisk tenkning?
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Nordmenn er svært gode til å ta i bruk ny teknologi. De fleste har internettilgang hjemme. I 2016 oppgav 85 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år til SSB at de hadde brukt mobiltelefon til å koble seg på nettet de siste tre månedene. Nordmenn er også blant de ivrigste brukerne av sosiale medier i verden. Facebook er den dominerende plattformen. Vi bruker internett både til å være sosiale, kjøpe varer, planlegge reiser, lese nyheter og koble oss på offentlige tjenester. Lurer du på noe? Bare å google det. Informasjonstilfanget i hverdagen er enormt, og vi må i stor grad selv avgjøre om informasjonskildene vi bruker, er pålitelige. Dette krever en kritisk tilnærming. Hva er riktig og hva er falsk informasjon? Kan vi stole på det som presenteres som fakta?

 

Allerede fra de første skoleårene benytter norske skoleelever PC og nettbrett til å lære og til å løse oppgaver. Å finne riktig fagstoff i det enorme materialet som tilbys via internett, krever mye av elevene. Likeledes krever det mye av foreldre og lærere. Vel så viktig som å lære elevene hvordan man finner fram til relevant informasjon, er det å lære dem å være kritiske til den informasjonen de finner, samt det å lete etter flere mulige svar og inngangsporter til oppgaveløsningen. Er kilden pålitelig? Kan det tenkes at det ikke finnes bare ett svar på det du leter etter? Hva kan du slutte av at du får sprikende svar når du søker i ulike kilder?

 

Derfor er kanskje er det viktigste man kan lære elevene i skolen i dag, evnen til kritisk tenkning. Ludvigsenutvalget (NOU 2015:8 Fremtidens skole) trakk fram nettopp kritisk tenkning som en av de fem grunnleggende ferdighetene som norsk skole skal lære elevene. Utvalget skriver blant annet at kritisk tenkning innebærer «å bruke vitenskapelige metoder og tenkemåter for å vurdere holdbarheten av informasjon og argumenter. Å kunne gjøre etiske vurderinger og utvise dømmekraft inngår i den kritiske vurderingsevnen elevene bør utvikle. Dette er viktig for elevene både i skolen, i arbeidslivet og på fritiden.»

Merete Nilsson
Leder i Samfunnsviterne

Utdanning: Cand.polit. med hovedfag i spesialpedagogikk, autorisasjonskurs i relasjonsledelse.

Har hatt ulike styreverv tidligere i ulike foreninger. Blant annet styremedlem i Faglig råd for PP-tjenesten. Har også vært leder for Regionalt Arbeidsutvalg for ledere i PP-tjenesten i Midt-Norge.

Nestleder i Samfunnsviterne fra 2014. Konstituert leder av Samfunnsviterne fra august 2015 og leder i Samfunnsviterne fra 1. januar 2017.

Har tidligere vært fylkesleder for Samfunnsviterne i Trøndelag og lokal tillitsvalgt.

 

Å kunne vurdere holdbarheten av informasjon vil ikke bli mindre viktig i framtiden. Derfor er det viktig å starte med dette tidlig i grunnskolen. Hvis man trener opp evnen til kritisk tenkning, vil man lettere kunne avsløre falske nyheter og informasjon fra kilder som ikke er pålitelige eller som potensielt er skadelige for en selv eller andre. Ludvigsenutvalget fastslår at å «kunne forholde seg til kritisk til informasjon og forstå beslutninger som blir tatt på egne og andres vegne, er viktig i et demokratisk perspektiv». Med andre ord; kritiske, opplyste innbyggere er viktig for å bevare og utvikle demokratiet og samfunnet.

 

I denne utgaven av magasinet Samfunnsviteren ser vi på fenomenet «fake news» og på kildekritikk, tillit og sannhet i dagens informasjonssamfunn. God lesning!

 

Og du! Ikke glem at Samfunnsviterne den 10. november inviterer til PREMISS 2017, en konferanse om kampen om sannheten. Hva kan vi stole på i 2017? Hvordan styrker vi kritisk og analytisk tenkning i et samfunn som kjennetegnes av informasjonsoverflod og der det ikke lenger finnes noen enighet om hva som er fakta? Melde deg på!