.

Dybde

Sosiale medier, kjønn og valg

At Donald Trump flere ganger ble tatt i løgn under valgkampen styrket trolig hans troverdighet. Det motsatte skjedde med Hillary Clinton. Handler det om kjønn?
  • Gunn Kvalsvik
  • Gage Skidmore/Roya Ann Miller/Stocksnap

Selv om sosiale medier har vært viktig i mange politiske situasjoner, mener mange at medias makt og rolle nådde en ny æra under valgkampen i USA. Både kandidatene, særlig Donald Trump, og de sosiale mediene selv, var på og aktive nesten 24 timer i døgnet i månedsvis.

 

I en slik kontekst er det betimelig å spørre om sosiale medier behandler kandidatene forskjellig basert på hvilket kjønn de har. Det mener iallfall mastergradsstudent ved UiO, Ingunn Mjønerud. Om noen få måneder avslutter hun sin masteroppgave i American Studies, der nettopp kjønn, valgkampen i USA og sosiale medier er tema.

 

– Jeg bodde og studerte i Texas under valgkampen og ble fascinert og interessert i både hvordan kandidatene brukte sosiale medier og hvordan mediene omtalte og behandlet kandidatene. Etter hvert ble jeg også bevisst på hvordan forskjellen på kjønnene utspilte seg i sosiale medier i løpet av valgmånedene, forklarer Mjønerud.

 

Masterstudent Ingunn Mjønerud bodde og studerte i Texas under valgkampen i USA og ble bevisst på hvordan forskjellen på kjønnene utspilte seg i sosiale medier. (Privat foto).
- Trump kommuniserte via Twitter impulsivt og nesten uten korrigering av sine rådgivere. Det var tydeligvis et format som passet ham, også personlig, sier Mjønerud. Bildet er fra demonstrasjonen Women's March i januar 2017, som også ble en markering mot Donald Trumps kvinnesyn.

 

Er det bare Trump og Clinton?

Det var særlig én episode som gjorde Mjønerud interessert i kjønn under valgkampen. Hillary Clinton måtte forlate en minnestund for 9/11-ofrene og besvimte nesten på vei inn i bilen som skulle ta henne vekk. Hun fikk hun massiv kritikk da det i ettertid ble klart at hun hadde lungebetennelse. Problemet var ikke at hun viste svakhet, men mange mente at det var uhederlig av henne å ikke ha fortalt at hun var syk.

 

– Episoden, og ikke minst det som utspilte seg i mediene etterpå, er interessant av flere grunner. FOX News, som støtter den republikanske siden og derfor Trump i denne valgkampen, omtalte hendelsen flere ganger og i svært negative ordelag. De vred og vrengte, indikerte at hun hadde flere ”sykdommer som hun skjulte”, var dødssyk og dermed ikke en egnet kandidat, forklarer Mjønerud.

 

En fortolkning av dette kan være at situasjonen utspiller seg i en kontekst og kultur med en underliggende forståelse av at kvinner er svake – en idé som krasjer med en kvinne som trosser lungebetennelse for å drive valgkamp. Clinton går i en kulturell spagat.

 

Mastergradsstudenten sier at teorien om at kvinner og menn agerer forskjellig i sosiale medier ble underbygget flere ganger under valgkampen.

 

– Det er vanskelig å skille hva som er personlighet fra hva som er et uttrykk for kjønn, og det er viktig å ta med at de to kandidatene hadde med seg sine historier. Tydelige historier. Clinton som politiker gjennom en årrekke og gift med en tidligere president, og Trump som suksessfull forretningsmann. Likevel finnes det nok bevis i form av hendelser, uttalelser og situasjoner som underbygger min hypotese om at kvinner og menn gis ulike spillerom.

 

– Kan du forklare?

– Det var gjennomgående slik at Clinton som kvinne måtte balansere mellom å være hard og myk; passe på at identiteten som kvinne ikke ble tøyd for langt. Mens en mann, altså motkandidaten, kunne uttale seg fritt, måtte Clinton agere på et vis som ikke gikk på kompromiss med hennes feminitet, forklarer Mjønerud og legger til:

– Et godt eksempel på forskjellsbehandlingen av kandidatene var da de ble bedt om å vise frem helseattester. Clinton hentet inn relevant dokumentasjon og leverte fra seg en attest som passet med tidligere standarder, mens Trump viste frem et brev fra legen sin som sa at han «kom til å være det friskeste individet som noen gang hadde blitt valgt som president». Da dette utsagnet ikke ble tatt for god fisk valgte Trump å besøke The Dr. Oz Show, for å la kjendislegen bedømme helsen hans foran tv-kameraene. På et merkelig vis kom han unna med det, mens Republikanerne fortsatte å stille spørsmål ved Clintons «helse» og hennes egnethet for det amerikanske presidentskapet.

Ingunn Mjønerud mener det impulsive formatet som Twitter har er mer akseptert for menn enn kvinner. Kanskje fordi det krasjer med det feminine idealet og hvilke forventninger som stilles til en kvinne, sier hun.

 

Heller situasjon enn tema

Under valgkampen i USA var det ifølge Mjønerud tydelig at media var langt mer opptatt av å beskrive sensasjonelle situasjoner enn å drøfte de politiske temaene som stod på agendaen.

 

– De to sakene man husker best fra fjorårets valgkamp, er «Grab them by the pussy» og Clintons e-postskandale. Selv om Clinton ble frikjent, var dette knusende for hennes troverdighet, som allerede var svekket etter årevis med Clinton-relaterte skandaler i det offentlige. Samtidig skulle man tro at Trumps flertallige kvinnefiendtlige utsagn ville svekke han som kandidat, sier hun.

 

Trumps sensasjonelle utspill, og til og med løyner, ble på et merkelig vis gjort til noe positivt.

 

– Mediene løftet opp sensasjoner og ga dem spalteplass. Da blir det vanskelig for kvinner å konkurrere fordi det ikke er like akseptert at kvinner skaper sensasjoner eller har uenigheter med andre. Hvis Trump kranglet med noen, ble hans maskulinitet og kompromissløshet fremhevet som noe positivt, i alle fall blant hans største velgergruppe. Hvis Clinton hadde gjort det samme, ville hun mest sannsynlig blitt stemplet som enda mer sjefete og uhyggelig.

 

– Hva med den pågående valgkampen her hjemme. Er du spent på å se om du ser de samme mønstrene her?

– Det er store kulturforskjeller mellom USA og Norge, noe som preger både kjønnsrollene og politikken. Politikken i USA er langt mer personfokusert, og det har den vært lenge. Her hjemme er det mer politikk og politiske partier som får spalteplass. Heldigvis. Men at kjønn også skaper sjanseulikhet her i Norge er jeg ikke i tvil om, sier hun.

 

Kvinner snakker om kvinneting

Mastergradsstudenten mener at menn og kvinner også tar opp forskjellige temaer i sosiale medier. Noe grunnet at de oftere blir spurt om slike temaer, men også fordi de selv aktivt velger det.

 

– Selv om sosiale medier er et nytt fenomen, tar det tid før kulturen rundt etablerer seg. Under valgkampen i USA synes jeg å se at de tradisjonelle kjønnsrollene var høyst til stede i ordskiftet. Både i form av hva som ble vektlagt, men også hvordan, forklarer hun.

 

Mjønerud forteller at selv om det ikke virket slik, så twitret Clinton langt oftere enn Trump. Hun holdt seg imidlertid til politikk, kommuniserte i politiske fraser og de fleste tweetene var tydelig skrevet av andre enn henne selv. Trump derimot kommuniserte, som vi vet, impulsivt og nesten uten korrigering av sine rådgivere. Det var tydeligvis et format som passet ham, også personlig.

 

– Har Trumps Twitter-suksess noe med kjønn å gjøre, eller er det kun personlighet?

– Også her mener jeg at han hadde drahjelp ved at han er mann. Det impulsive formatet er mer akseptert for menn enn kvinner. Kanskje fordi det krasjer med det feminine idealet og hvilke forventninger som stilles til en kvinne. I tillegg utgjorde Twitter en arena hvor Trump kunne stille spørsmål ved, og kritisere, Clintons «helse», uten at dette ble faktasjekket eller korrigert av eksperter eller journalister. Dermed fikk han spre usanne rykter om Clintons svakheter, som alle var knyttet til at hun er en kvinne, sier hun.

 

Medienes makt

Mediene har stor makt i USA, samtidig som det amerikanske folk stoler mindre og mindre på de tradisjonelle mediene. Noe av forklaringen på hvorfor falske nyheter kan spre seg, mener mastergradsstudenten nettopp er at publikum ikke lenger verdsetter eller stoler på journalistenes faktasjekking og kildekritikk. I tillegg gir det mer makt til nye medier, som Facebook og Twitter. Det er derfor interessant å se hvilken rolle kjønn spiller på de ulike plattformene.

 

– Da jeg var i USA, var det interessant å se hvor lite kritiske folk var til medienes dekning av valget. Selv om man ikke stoler på det som blir sagt på nyhetene, så blir man selvfølgelig påvirket av hvilke nyheter som presenteres og diskuteres i mediene. Her mener jeg at de tradisjonelle mediene, både på venstresiden og høyresiden, må ta selvkritikk for en valgkampdekning som brukte mer tid på å diskutere Clintons ektemann og hans skandaler enn på å diskutere presidentkandidatens politikk, avslutter hun.