.

Aktuelt

Statsministerens kontor om falske nyheter

Hvordan jobber Statsministerens kontor når det i større og større grad stilles spørsmål ved sannhet? Vi har spurt informasjonsdirektør Trude Måseide.
  • Gunn Kvalsvik
  • Statsministerens kontor

Hva er det første som slår deg når du hører begrepet «fake news»?

– At det er et tema som vi nå snakker mye om.

 

Tillit mellom stat og individ er limet i samfunnet vårt. Mye tyder på at tilliten er i ferd med å bli utfordret også her til lands. Hva gjøres for å ivareta troverdighet til statsministeren?

– Jeg mener at statsministeren har stor tillit og at den tilliten blir etablert og opprettholdt gjennom måten statsministeren utfører sin gjerning på. I Norge har vi en åpen, kritisk og opplyst debatt. Det er viktig å bidra til den, og det er den beste måten å opprettholde tilliten på. Vi må alle være oppmerksomme slik at vi ikke trår feil og videreformidler feilaktige nyheter. Det gjelder både politikere og medier. Vi har som rutine å ta en ekstrasjekk.

 

Har dere et eget sjekkpunkt i kommunikasjonsavdelingen ved statsministerens kontor som heter «fake news» eller som omhandler temaet spesifikt?

Det er et tema vi har oppe til diskusjon. I dagens debatt er det viktig å skille mellom faktisk falske nyheter og tungt vinklede saker. Det må ikke bli slik at påstander om falske nyheter brukes til å begrense presse eller en spissformulert diskusjon. Her må vi være flinke til å skille.

 

Du har jobbet en del som kommunikasjonsansvarlig for viktige personer og institusjoner. Opplever du at det er vanskeligere nå enn tidligere å bli trodd?

– Jeg har vært heldig å få jobbe med personer og institusjoner som har stor tillit, og jeg opplever ikke at det har blitt vanskeligere å bli trodd.

 

Stadig flere av landets borgere stoler ikke på at pressen og mediene er sannferdige. Selv om flere og flere politikere og partier kommuniserer på egne plattformer må man forholde seg til mediene. Hvordan balansere?

– Jeg mener at det ikke er noe enten eller med tanke på å kommunisere gjennom tradisjonelle medier og egne plattformer. De tradisjonelle mediene er under press, og de av oss som arbeider i offentlig sektor og våre politikere har interesse av at pressen fortsatt kan gjøre sin jobb med gravende og kritisk journalistikk for å få frem debatter.

 

Alle vet at nyheter kan snus og vris på. Ordlyder og presiseringer kan bety kaos eller ro. Blir du innimellom sliten, og har du våknet om natten og tenkt «å nei, det burde vi ikke sagt eller skrevet»?

– Når du gir råd til en statsminister, så vil du alltid tenke deg ekstra godt om før du gir rådet. Det er statsministeren som må ta støyten i offentligheten om rådet er dårlig. Noen ganger bommer man eller er usikker. Det må man takle; det er en forutsetning for jobben.

 

Kommenter påstanden «det finnes tre former for usannheter – lies, damned lies and statistics».

– Ha, ha. Ja, statistikk kan brukes til mye.

 

Politisk spill er uunngåelig både mellom nasjoner og mellom politiske partier. Det kan virke som denne strikken tøyes mer og mer for hvert valg? Er politikere selv med på å skape mistillit, for eksempel gjennom politiske drittpakker?

– I Norge har vi en åpen, kritisk og opplyst debatt. Politisk uenighet er en del av det, og jeg tror vi er mange som gleder oss over politiske diskusjoner. Politiske drittpakker, derimot, er heldigvis ikke så vanlig i Norge. Her har pressen en oppgave i å være kritisk til sine kilder.

 

I sosiale medier er alle sin egen redaktør og kan i prinsippet skrive det de vil. Brukere du/dere tid på å kommentere eller avvise feil som flyr ute i den digitale verdenen?

– Feil som angår statsministeren eller statsministerens kontor, vil vi i kommunikasjonsseksjonen bruke tid på å korrigere, men andre og generelle feil gjør vi ikke det med. Det har vi ikke kapasitet til. Politikerne bruker en del tid på å gå i rette med både feilaktige oppfatninger og delta i vanlig politisk diskusjon direkte med folk på sine sosiale medier.

 

Tror du kommunikasjonsjobben vil endres i årene som kommer? Eventuelt hvordan?

– Ja, jeg tror det blir mange endringer, både i form av større vekt på sosiale medier og at vi kommer til å bruke nye verktøy basert på «big data», kunstig intelligens og robotisering i årene som kommer. Og kanskje kommer det også mye som vi ikke ser for oss i dag?