.

Ung

Internettgenerasjonen om falske nyheter

De som er vokst opp på 1990-tallet eller senere, tilhører internettgenerasjonen. Kanskje påvirker det også evnen til å skille mellom nettsannheter og -usannheter?
  • Gunn Kvalsvik
  • Rawpixel.com/Privat foto

Håvard Fredriksen (20), som studerer internasjonale relasjoner, og Magnus Tenmann (29), som er på slutten av en bachelorgrad i informasjonsvitenskap, har svart på noen spørsmål rundt temaet.

– Hva assosierer dere med begrepet «fake news»?

-For meg er begrepet litt uklart, men jeg mener det rommer nyheter som baseres på fabrikerte eller manglende kildebruk, noe som igjen gjør det vrient å undersøke utsagnets validitet, sier Håvard Fredriksen.

 

Magnus Tenmann har et mer avklart forhold til begrepet, kanskje fordi han studerer informasjonsvitenskap, og mener at «fake news» er et konkret og «gammelt» begrep.

– I motsetning til hva mange kanskje tror, er falske nyheter ikke noe nytt fenomen. Derimot har det med årene blitt lettere å dele informasjon, og da spesielt gjennom sosiale medier, noe som har økt hyppigheten av falske nyheter. Dersom noen alltid har mistro til hvorvidt nyhetene er ekte, er det lettere for andre å overbevise dem om at ens egne falske nyheter er ekte, fastslår Tenmann.

 

Han tror at falske nyheter til en viss grad kan være ødeleggende for samfunnet, da det muligens kan påvirke valg, svartmale personer, skape mistillit og så videre.

 

– En burde også være observant når det gjelder filterbobler, der brukere av sosiale medier blir utsatt for falske nyheter og ekkokamre. Logaritmer og personlige søk gir en gjerne mye av de samme nyhetene som de i din vennekrets. Dette forhindrer etter min mening god debatt og forskjellig input, sier han.

 

De to studentene uttrykker begge at de stort sett stoler på forskningens validitet.

 

– Vi må alltid ha i hodet at nyheter, uansett hvilke, kan vinkles. Særlig må vi være på vakt når det gjelder nyheter som spres gjennom sosiale medier, fastslår Fredriksen.

Håvard Fredriksen (t.v) og Magnus Tenmann tror vi vil ha bedre systemer som hjelper oss med kildekritikk i framtiden.

 

Kilder man kan stole på

De to studentene er begge aktive i sosiale medier, og å sile informasjon er dermed en del av hverdagen. Begge peker ut Facebook som en svært usikker kilde.

 

– Jeg stoler mer på nyheter som lenkes fra Twitter via pålitelige mediehus som jeg vet har et bevisst kildebruk. På den andre enden av skalaen stoler jeg mindre på nyheter som dukker opp gjennom Facebook-feeden min. Her tror jeg det er mange artikler som spres med et ønske om å mislede flest mulig for å oppnå størst mulig gevinst, sier Fredriksen.

 

Magnus Tenmann referer til Reddit og mener de har en struktur som det er vanskelig å jukse i. Noe som gjør at han velger å tro på det som publiseres.

– Overraskende nok er det vel kanskje Reddit jeg stoler mest på. Da ser jeg gjennom kommentarene på innlegg, og de som har fått flest «upvotes», har som regel litt sannhet i seg. Uansett så gjør jeg litt research på egenhånd dersom noe er viktig for meg, eller om jeg er usikker på troverdigheten til innlegget, sier han.

 

– Vil vi ha bedre systemer som hjelper oss med kildekritikk i fremtiden?

– Om viljen er der, så får vi det. Facebook har i den siste tiden stengt mange kontoer som har spredd falske nyheter, så det er jo et steg i riktig retning. Jeg håper også de ser på sine egne logaritmer og lager et system der brukere av tjenesten ikke bare får opp meninger som er lik sine egne, sier Tenmann.

 

Også Håvard Fredriksen har tro på at vi er på vei i en mer ryddig retning:

– Ja, jeg tror vi etterhvert vil få systemer som i større grad kryssjekker elementær fakta opp imot artikkelens innhold, avslutter han.