.

Aktuelt

Omstilling er kommet for å bli

- Alle må med dersom vi skal omstille i tråd med samfunnsendringene fremover. Særlig bør landets myndigheter gjøre flere tiltak.
  • Gunn Kvalsvik
  • Moment Studio/Stocksnap

Det sier avdelingsdirektør for NHO arbeidsliv, Kristina Jullum Hagen. Hun understreker at omstilling alltid har stått høyt oppe på NHOs prioriteringslister, rett og slett fordi det er en naturlig del av å justere seg i takt med markedsendringene.

 

Likevel, fastslår hun, har omstilling aldri vært mer aktuelt i NHO og NHOs medlemsbedrifter enn nå.

 

Logisk, så logisk
At næringslivet alltid har omstilt seg, finner vi bevis for overalt. Butikker har gått fra små krambuer til større supermarkeder. Maskiner og teknologi har revolusjonert jordbruk og produksjon. Og datateknologien har medført kommunikasjonsformer som var helt ukjente for bare noen år siden.

 

– Hovedgrunnen til at privat sektor er opptatt av og må ta omstilling på alvor, er selvsagt at markeder endrer seg. Noen deler av det oftere enn andre, men over tid transformeres alle markedssegmenter seg. Skal en bedrift overleve, handler det også om å være i forkant og justere produksjonen før det er for sent. Derfor må omstilling ligge i ryggmargen heller enn å være noe man tar frem nå og da, forklarer Kristina Jullum Hagen.

 

Hun sier at oftest handler det om nye og konkurrerende produkter som kommer inn på markedet. En annen sentral, og i dag høyaktuell pådriver, er konkurrerende nyvinninger innfor teknologi og digitalisering, som hurtigere enn før endrer produksjonsforholdene og vrir konkurransen.

 

– Tenk bare på norske mediehus og avanserte teknologibedrifter. For å overleve, må de være i konstant endring. Dette krever at man holder fokus og at NHO som paraply er gode på dette.

 

Omstilling eller markedsjustering
Jullum Hagen mener det er dumt at omstilling har en passiv og negativ klang og at mange ansatte føler seg omstilt. For å få til en god endringsprosess kreves nemlig det motsatte, nemlig aktivitet både på topp- og bunnlinjen.

 

– Selv om begrepet kan oppleves som negativt, har vi et svært positivt grunnlag for å gjøre omstillinger i Norge, nemlig den norske modellen som er så sterkt til stede i vår kultur. Det handler om samarbeid og involvering, lite preget av hierarkiske strukturer og der folk på alle nivå tør å si fra. Vi har også en styrke i at den norske arbeidsstokken er ytterst kompetent, sier hun.

– Selv om begrepet omstilling kan oppleves som negativt, har vi et svært positivt grunnlag for å gjøre omstillinger i Norge, nemlig den norske modellen som er så sterkt til stede i vår kultur.

Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør for NHO Arbeidsliv.
- Ansatte kan lettere forstå og akseptere at grep må gjøres når en bedrift sliter på grunn av at kundene forsvinner eller dersom kostnadene overstiger inntektene. I offentlig sektor er beveggrunnene ofte mer usynlige, sier Kristina Jullum Hagen.

 

Forskjellen mellom omstilling i offentlig og privat sektor er, ifølge Hagen, at omstilling i sistnevnte er mer transparent og logisk. Det medfører at det er lettere å umiddelbart se behovet for endring og dermed også få med seg hele organisasjonen i prosessen.

 

– Ansatte kan lettere forstå og akseptere at grep må gjøres når en bedrift sliter på grunn av at kundene forsvinner eller dersom kostnadene overstiger inntektene. I offentlig sektor er beveggrunnene ofte mer usynlige, sier hun.

 

– Våre siste omstillinger har i hovedsak handlet om å få et tydeligere kundefokus, noe som er nødvendig siden vi lever av medlemmer. Resultatet er mer ressurser på utvikling av digitale tjenester. Gjennom et nytt brukergrensesnitt ønsker vi også å møte bedrifter på andre arenaer.

 

– Var det stor motstand i organisasjonen?

– Nei, snarere tvert imot. Det var liten motstand og stor forståelse. Internt har vi fått til gode prosesser, med både involvering og styringsretting.

 

Politiske rammevilkår er viktig
Samfunnsendringer har altså gjort at omstillingstakten har økt for NHOs medlemsbedrifter. Dette krever at organisasjonen må jobbe systematisk for å bistå. I tillegg presser de på myndighetene som de mener må komme sterkere på banen, særlig fordi mye av omstillingen omhandler kompetanseheving.

 

– I tillegg til at alle sektorer opplever høyere krav til kompetanse, så skjer endringene fortere enn tidligere, og de er også mer krevende. Hvor sårbare vi faktisk er, opplevde vi da oljekrisen rammet landet vårt og særlig Sør- og Vestlandet. Konkret ønsker vi oss mer aktivitet fra myndighetene; en tydeligere og mer forpliktende politikk, sier hun.

 

Hun forteller at ting er i ferd med å skje. Et eksempel er den nylige etableringen av katapultsenteret, som er et kunnskapssenter finansiert av myndighetene med oppgave å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å prøve ut sine nyvinninger.

 

– I tillegg til katapultsenteret, vil jeg også snakke frem Kunnskapsdepartementets bevilginger til Kompetanse Pluss. Dette er en pott med penger som bedrifter kan søke om for å løfte kompetansen sin, sier hun.

 

Hva og hvordan
Avdelingsdirektøren i NHO arbeidsliv mener at alle samfunnsaktører må være fokuserte på å møte fremtidens markeder.

 

– For å bygge et næringsliv for fremtiden må vi være et hestehode foran, og det krever at alle aktører må bistå, både offentlige og private. Jeg mener også at konteksten er ekstra skjør på grunn av nedadgående organiseringsgrad på arbeidstakersiden. Trepartssamarbeidet, som har betydd så mye for norsk arbeidsliv, er altså trua. Akkurat nå samarbeider NHO med LO for å utarbeide en rapport som nettopp ser på verdien av partsamarbeidet på bedriftsnivå.

 

– Hva annet mener du umiddelbart bør ryddes opp i?

– NHO mener at det bør gjøres grep for å fange opp flere av de som faller utenfor arbeidslivet. Flere forskningsarbeider viser at når folk blir uføretrygda på grunn av helserelaterte forhold, kan den bakenforliggende grunnen være omstilling og kompetansebrist. Om dette er et gjennomgående mønster, betyr det at stadig flere vil falle utenfor etter hvert som omstillings- og kompetansekravene øker.

 

– Hvilke konsekvenser tenker du på?

– Det store spørsmålet er om trygdesystemet vårt er rigga for dette. Det sier seg selv at det fort kan bli for dyrt. Det er for meg et paradoks at Folketrygdlova mangler begrepene kompetanse og læring. Kanskje vi kan begynne der, avslutter Jullum Hagen.