.

Ung

Framtidens arbeidsliv – frihet eller trygghet?

Søker framtidens arbeidstakere frihet og fleksibilitet, eller er de like trygghetssøkende som dagens arbeidstakere?
  • Gunn Kvalsvik
  • Stocksnap/Rawpixel/Lisa Rypeng/Privat

Vi vet at fremtidens arbeidsliv vil by på nye rammer. Teknologien gjør at vi må omstille og endre arbeidsstruktur oftere, og det er også grunn til å tro at mange vil måtte utdanne seg flere ganger gjennom yrkeslivet.

 

Det hersker også en uskreven konsensus om at fremtidsscenariet er kompatibelt med det den yngre generasjonen er opptatt av, nemlig frihet og rom til å utvikle seg slik de ønsker. Men en ny undersøkelse gjennomført av Fafo forteller at ungdom mellom 16 og 25 år mener trygghet er en av de viktigste forutsetningene for å trives i en jobb. Også en undersøkelse blant Samfunnsviternes unge medlemmer viser at den nye generasjonen arbeidstakere ønsker trygge rammer i arbeidslivet.

 

Generasjon trygghet
På bestilling fra Fagforbundet har Fafo gjennomført en undersøkelse som viser at denne kompatibiliteten ikke er så sterk som vi skulle tro. Hele 95 prosent av de som er spurt, sier nemlig at det som står øverst på ønskelisten til dagens ungdom, er fast jobb. De spurte kommer fra hele landet, er mellom 16 og 25 år og går på videregående skole, studerer eller er i jobb.

 

Oppsummert peker også undersøkelsen på at den høyt utdannede generasjonen er opptatt av egenutvikling og samfunnsnytten, men at trygghet er særs viktig.

 

I rapporten kommer det fram hvilke yrkesvalg den trygghetssøkende generasjon Z ser ut til å sikte mot. De mest populære er sykepleier, ingeniør og lærer. Dette gjelder både gutter og jenter.

 

Søker et sikkert fundament
Petter Brunsberg Refsli er 26 år og har en master i organisasjon, ledelse og arbeid fra UiO og jobber som konsulent i Rambøll Management Consulting. Han kjenner seg igjen i mønsteret som Fafo-rapporten skisserer.

 

– For å kunne planlegge på lengre sikt, mener jeg det er avgjørende å ha en trygg jobb og stødig inntekt. Dette gir et sikkert fundament som jeg mener er viktig for å prestere og utvikle seg i et arbeidsliv som er stadig mer kunnskapsintensivt, fastslår han.

 

Han mener det er logisk at yrker som sykepleier, ingeniør og lærer tiltrekker seg studenter og unge jobbsøkere.

 

– Det er jo yrkene alle framskrivninger peker på som de det vil være mest behov for fremover, så at ungdom velger yrker arbeidslivet etterspør, er absolutt logisk, fastslår Refsli.

 

– Undersøkelsen viser også at unge er forberedt på endringer og at videreutdanning blir endel av yrkeslivet. Er du klar for dette?

– Ja, det vil jeg si. Muligheten til å videreutdanne seg og utvikle seg gjennom nye utfordringer ser jeg på som et gode i fremtidens arbeidsliv. Samtidig er jeg opptatt av at det ikke bare blir et gode forbeholdt noen og at endringer og videreutdanning ikke bare blir teoretisk, men også praktisk. Og så må ikke organisasjoner og arbeidslivet endres for endringens skyld, men for å løse nye utfordringer, sier han.

Petter Brunsberg Refsli.

– For å kunne planlegge på lengre sikt, mener jeg det er avgjørende å ha en trygg jobb og stødig inntekt. Dette gir et sikkert fundament som jeg mener er viktig for å prestere og utvikle seg i et arbeidsliv som er stadig mer kunnskapsintensivt.

Petter Brunsberg Refsli, master i organisasjon, ledelse og arbeid fra UiO. Konsulent i Rambøll Management Consulting.
Framtidens arbeidskraft setter pris på fleksibilitet innenfor trygge rammer i arbeidslivet, viser en undersøkelse som er gjennomført blant unge Samfunnsviternes medlemmer.

 

Unge samfunnsvitere: Fleksibilitet innenfor trygge rammer
Rådgiver fag og karriere Marie Toreskås Asheim i Samfunnsviterne, erfarer også at trygghet scorer høyt når ungdommen søker karriereråd.

 

– Tanken om den nye generasjonen arbeidstakere som så fryktelig frihetssøkende, samsvarer dårlig med det som ofte kommer frem i veiledningssamtaler med studenter og nyutdannede. Samfunnsviterne gjennomførte en undersøkelse blant våre medlemmer opp til 30 år i januar, og vi så de samme tendensene der, forteller hun.

 

Hele 84 prosent av respondentene i Samfunnsviternes undersøkelse ser positivt på økt fleksibilitet i arbeidslivet i form av flere arbeidssteder og fleksible arbeidstider. Derimot er 66 prosent av respondentene skeptiske til om andre former for fleksibilitet, som frilansing og midlertidig ansettelse, vil kunne ha positiv innflytelse på deres karriere.

 

– Framtidens arbeidskraft setter med andre ord pris på fleksibilitet innenfor trygge rammer i arbeidslivet, sier Asheim.

 

Asheim, som tidligere jobbet som karriererådgiver ved UiO, er ikke overrasket over svarene i undersøkelsen. Samtidig er hun opptatt av at man skal være forsiktig med å kritisere de unges trygghetssøken.

 

– Som nyutdannet skal du bygge opp en karriere og en personlig økonomi som er solid nok til at du kan skaffe deg et hjem, få barn og klare tilbakebetalingsplanen fra Lånekassen. De første ti årene etter fullført utdanning er preget av store omstillinger på mange områder. Det er ikke så rart at man er trygghetssøkende i en sånn periode av livet. Det er et press om at «alt» skal falle på plass i løpet av veldig kort tid, og du skal ta store valg som vil ha betydning for resten av livet ditt. I det perspektivet mener jeg det blir feil å kritisere unge arbeidstakere, for de har faktisk svært gode grunner til å være trygghetssøkende. Kanskje det egentlig er 40-50-åringene som burde ta de utrygge stillingene, sier Asheim.

 

Lite bekymret for fremtiden
Samfunnsviternes unge medlemmer uttrykker at de er klare for å bidra til samfunnsutviklingen og ønsker å kunne bruke sin kompetanse i arbeidet med å løse utfordringer knyttet til globalisering og internasjonalisering, migrasjon og integrering, og økte ulikheter i befolkningen.

 

Ungdommene som er intervjuet i Fafos undersøkelse, er ifølge rapporten bevisst på at arbeidslivet trolig vil gjennomgå store endringer i løpet av deres yrkesaktive liv. Men det er lite bekymring å spore, og generasjon Z tror både de får jobber og at arbeidslivet kommer til å bli bra for dem.

 

Flere av dem som har valgt høyere utdanning, mener at det er viktig å ha flere bein å stå på, være innstilt på å videreutdanne seg og kanskje kombinere fag slik at de skiller seg ut fra mengden. Noen peker på at framtidas arbeidstakere nok vil skifte jobb oftere enn det som er vanlig i dag. Men dette framstilles ikke som et problem, fordi det kommer til å være «normalen».

 

- Det finnes dessverre ikke én oppskrift for hvordan unge arbeidstakere bør manøvrere i dagens og fremtidens arbeidsmarked, sier Gisle Hellsten, leder ved Karrieresenteret i Oslo. Bildet er tatt utenfor HF-fakultetet på Blindern, UiO.

 

– Det finnes ikke én oppskrift
Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, sier at det dessverre ikke finnes én oppskrift for hvordan unge arbeidstakere bør manøvrere i dagens og fremtidens arbeidsmarked.

 

-Det er ikke noe enkelt svar eller en liste som alle kan følge for å lykkes i arbeidslivet. Jeg pleier å si at det er viktig å kjenne på hvilke ønsker du selv har, og føle mindre på presset fra samfunnet rundt deg, sier han.

 

– Er du overrasket over at så mange ”safer” når de skal velge seg et yrke?

– Er du 24 år, nettopp ferdig med en master, med studielån og ingen egenkapital, er det kanskje ikke så unaturlig å søke økonomisk trygghet og noe forutsigbart. Har man lyst til å jobbe i en trygg statlig eller privat jobb, kjør på. Det er uansett viktig å komme i gang!

 

Samtidig understreker Hellsten at det er viktig å lytte til de som har et ønske om å starte opp for seg selv. For eksempel ved å guide dem gjennom ordninger og kurs, samt introdusere dem til nettverk og miljøer.

 

– En av forskjellene mellom dagens generasjon, og de som vokste opp på 70- og 80-tallet, er at de gjennomgående har et genuint ønske om å gjøre en forskjell. De vil gjøre en «impact». Et budskap for oss er å formidle at det ikke nødvendigvis krever å starte for seg selv, men at innovasjon og endring i stor grad også foregår innenfor offentlig- eller privat virksomhet, fastslår han.

 

For å ta gode valg, oppfordrer lederen for Karrieresenteret ved UiO å aktivt bruke ressurser som kan guide unge arbeidstakere, som for eksempel studieveiledere, gründermiljøer, karrieresentre, statlige nærlingslivskontorer og Innovasjon Norge. Fakulteter arrangerer også arbeidslivskvelder.

 

– Det viktigste valgene bør tas når man har en god informasjon og en realitetsorientering i bunnen, avslutter Gisle Hellsten.