.

Dybde

Omstilling positivt for akademikere

Offentlig sektor omstiller som aldri før. Dette medfører ofte stress og usikkerhet. Da er det godt å vite at akademikere ofte kommer styrket ut av omstillingsprosesser.
  • Gunn Kvalsvik
  • Rawpixel

Omstillingstillitsvalgt for statlig sektor i Akademikerne, Morten Skaarer, møter Samfunnsviteren på sitt kontor i Akademikernes hovedkvarter på Rådhusplassen. Vi har avtalt en samtale om omstilling generelt, hvordan Akademikerne jobber med omstilling og hva som må til for å få til vellykket omstilling.

 

Omstilling som fenomen
– Først og fremst er omstilling både i offentlig og privat sektor noe som tvinger seg frem på grunn av endringer i eksterne forhold. Dette er viktig å forstå siden det er premisset bak all omstilling, understreker Skaarer.

 

Selv om de grunnene er forskjellige, forklarer han at kan vi dele bakgrunnene for omstilling inn i tre hovedkategorier:

 

– Den vanligste forklaringen er at ny teknologi og digitalisering medfører andre måter å jobbe på, noe som igjen krever at en bruker ressursene på en ny måte. En annen form for omstilling skjer som et resultat av effektivisering. Målet i slike prosesser handler ofte om økonomi, altså at enheten effektiviserer for å spare, enten pålagt utenfra eller internt for å nå over flere oppgaver, sier Skaarer, og legger at til at denne formen er mer aktuell i et samfunn der stadig flere mener offentlig sektor har vokst seg for stor.

 

Omorganisering som presser seg frem på grunn av interne forhold, er en tredje kategori. Denne formen for omstilling skjer gjerne som et resultat av at organisasjonen er pålagt nye arbeidsoppgaver, opplever endringer i tilskuddsordningene eller er pålagt endring fra for eksempel myndighetene.

 

– Hva gjør omorganisering med de ansatte? Stiger for eksempel sykefraværet?

– De aller fleste kjenner på usikkerhet i forbindelse med omstillinger. Det handler selvsagt om at de fleste har en innebygd motstand mot endring fordi det innebærer usikkerhet. Tidligere undersøkelser viser at sykefraværet faktisk gikk ned under omorganisering, fordi folk var redde for at jobben deres skulle forsvinne, sier Skaarer, og legger til:

 

– Hvordan dette ser ut i dag, vet jeg faktisk ikke. Det jeg imidlertid vet, er at flere begynner å se seg om etter ny jobb i omstillingsperioder. Kanskje fordi de ønsker å sikre seg, eller at vakuumet omstilling gir, gjør det lettere å tenke nytt og alternativt.

 

Akademikernes omstillingstillitsvalgt
Som omstillingstillitsvalgt for statlig sektor i Akademikerne er Morten Skaarer frikjøpt 50 prosent fra jobben i Forsvarsbygg. Vervet overtok han i februar i år. Han presiserer at han representerer hovedsammenslutningen Akademikerne, altså ikke primærorganisasjonene, når det omstilles.

Morten Skaarer er omstillingstillitsvalgt for statlig sektor i Akademikerne.

– Først og fremst er omstilling både i offentlig og privat sektor noe som tvinger seg frem på grunn av endringer i eksterne forhold. Dette er viktig å forstå siden det er premisset bak all omstilling.

Morten Skaarer
- Nøkkelen til god omstilling er tidlig involvering av tillitsvalgte. Gode dialoger og det å lytte til hvordan tillitsvalgte og arbeidstakerne tenker seg mulige løsninger, er uvurderlig, sier Skaarer.

 

– Jeg kan bistå for eksempel dersom departement skal omstilles og det kreves omstillingsavtaler. Men det kan også gjelde i en konkret sektor. Poenget er at min rolle trer i kraft særlig når vi skal representere flere organisasjoner i Akademiker-familien.

 

-Omstillingstakten øker, betyr det at det blir stadig mer å gjøre?

– Ja, det skjer en hel del. Da jeg startet for et drøyt halvår siden fikk jeg regjeringens melding om utflyttinger på pulten. Av 630 berørte var 50 medlemmer i Akademikerne. Sånt er alvorlig og tar tid, sier han.

 

Han understreker at det er under større prosesser, som for eksempel utflyttinger av etater og andre offentlige organ, det er ryddig at akademikere står sammen og at det er en felles omstillingstillitsvalgt som bistår. Når det gjelder enklere prosesser, for eksempel omorganiseringer som skjer internt, bistår vi også. Men på en annen måte.

 

-Kan du utdype?

-Det handler om ulike tiltak som gjøres for å løfte kompetansen blant tillitsvalgte. Som hovedtillitsvalgt bidrar jeg som rådgiver særlig i saker der det ikke er behov for juridiske spissfindigheter. Også Akademikernes sekretariat kan hjelpe til, og vi arrangerer kurs for tillitsvalgte og deltar i organisasjonen dersom det trengs i større møter.

 

Suksess eller fiasko
Selv om omorganisering skjer mye oftere enn tidligere, også i offentlig sektor, så det ikke noe tillitsvalgte har mye erfaring med. Svært få opplever å være tillitsvalgt gjennom to omstillingsrunder. Unntak er kanskje NAV, Politiet og Vegvesenet. Derfor er støttefunksjonen Akademikerne bistår med gjennom en omstillingstillitsvalgt viktig.

 

-I tillegg til at omstilling tar tid, så er det kompliserte prosesser. Vi snakker personalsaker, lover og regler og omstillingsavtaler. Det tar både tid og krefter å få full oversikt.

 

– Hva er suksesskriteriene for å få til en vellykket omstilling?

– Nøkkelen til god omstilling er tidlig involvering av tillitsvalgte. Jo før jo bedre. Gode dialoger og det å lytte til hvordan tillitsvalgte og arbeidstakerne tenker seg mulige løsninger, er uvurderlig. I tillegg bør det tidlig utvikles rutiner for å holde de ansatte informert. Kanskje gjennom en fredagsbulletin, allmøter eller andre former. Eierskap til prosessen er avgjørende, fastslår Skaarer.

 

Tett dialog betyr trygghet og en prosess med mindre misforståelser. Det er også smart å bruke ansattes kompetanse for å finne fornuftige løsninger. Toppstyrt omorganisering blir sjelden vellykket.

Morten Skaarer råder folk til å ikke være så negative til omstilling. Det er kommet for å bli.

Avbyråkratisering- og effektiviseringsreform (ABE-reformen)
Budsjettforliket på Stortinget høsten 2017 har ført til at de såkalte «ostehøvelkuttene» i offentlig sektor er satt til 0,7 prosent. Målet er å effektivisere sektoren. Avbyråkratisering- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) ble innført i 2015. Den innebærer at de statlige driftsbudsjettene årlig blir kuttet med 0,5 prosent eller mer. Siden 2015 er 8,4 milliarder kroner kuttet i de offentlige driftsbudsjettene, og de neste årene skal 1,7 milliarder kuttes hvert år, ifølge Frifagbevegelse.

 

– Andre erfaringer som er verdt å ta med seg, er at det lønner seg å omorganisere oftere heller enn sjelden. Da blir endringene mindre omfattende, og det blir ikke så mye støy. Og så gjelder det å finne en god tidsbalanse. Ikke for fort og ikke for seint, sier Skaarer.

 

-Har du et eksempel på en svært suksessrik omorganisering?

– Det er vanskelig å måle suksess. Spørreundersøkelser etterpå viser at mens én ansatt er svært fornøyd, kan en annen mene det motsatte. Uansett er det svært viktig å evaluere. Det kan handle om å sortere erfaringer, men også om å få ut frustrasjon, sier han.

 

En tiårig flytte- og omorganiseringsplan
I 2027 planlegges det nye regjeringskvartalet å stå ferdig. Det betyr at flere tusen statlig ansatte skal flyttes på og omorganiseres. Prosessen er allerede i gang, og Akademikerne har vært med som brukermedvirkere når kravspesifikasjonen i arkitektkonkurransen skulle utformes.

 

Akademikerne var representert av Morten Skaarer. Neste trinn er nå avklart, og for Akademikerne skal Samfunnsviternes tillitsvalgte i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Margot Vågdal, sitte i utvalget.

 

– Dette er et stort og omfattende prosjekt, og det er veldig lenge til flyttingen faktisk skal skje. Men involvering har vært med fra første stund. Det er bra, sier Vågdal.

 

– Hva er din rolle?

– Alle de store sammenslutningene er invitert til å delta på månedlige møter. De skulle egentlig har startet, men er litt forsinket på grunn av at de måtte ta en ny evaluering av konkurranseresultatet. Men det handler om å etablere en koordineringsgruppe, forklarer Vågdal og legger til at det er krevende fordi det er så stort og så mange interesser som skal ivaretas:

 

– De blir nok mange spørsmål etterhvert. Alt fra spørsmål rundt å jobbe i åpne landskap til kapasitetsproblematikk.

 

Positivt for akademikere flest
Selv om mange opplever at omstilling er stressende og at det går utover den vanlige produksjonen i organisasjonen, er det mange som opplever at omstilling gir nye muligheter.

 

– Mange akademikere ender opp med å gjøre karrierehopp eller ender opp med lederjobber i forbindelse med omstillinger. Det er altså god grunn til å tenke litt nytt når man blir rammet av en omstilling, sier Skaarer.

 

Han råder folk til å ikke være så negative til omstilling. Det er kommet for å bli.

 

– Se og lær av privat næringsliv. De har alltid måtte omstille seg til markedet. Nå er rammevilkårene også slik for offentlig sektor. Spill med heller enn imot, så går det bedre, råder han.