.

Dybde

Er vi for lettkrenka?

Fra tid til annen blusser debatten om arbeidstakeres tåleevne opp. Ordskiftet går i hvorvidt arbeidstakere er for kravstore og dermed lettkrenka, eller ikke.
  • Gunn Kvalsvik
  • Rawpixel/STAMI/Pixabay

Med jevne mellomrom kommer det innlegg i norske medier som omhandler krenkelser i arbeidslivet. Underteksten og konsensus i mange innlegg er hvorvidt arbeidstakere generelt har blitt mer lettkrenka og mindre robuste sammenlignet med tidligere. Og nesten aldri er det fagfolk eller forskere som deltar eller starter debattene.

 

Noen tar argumentasjonen helt ut og hevder at vi lever i noe som kan karakteriseres som «krenkelsens tidsalder». Men stemmer det? Er vi blitt en gjeng pingler?

 

Stabile tall
I følge arbeidslivsforsker og professor i psykologi ved Norsk arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Morten Birkeland Nielsen, finnes det ikke forskning som underbygger påstanden om at vi er mer lettkrenka nå enn tidligere. Mediedebattene er altså i stor grad styrt av det folk føler.

 

– Forekomsten av mobbing er, i følge statistikk og forskning, faktisk ganske lik det den var tidlig på 1990-tallet. Mobbing er nemlig det nærmeste parameteret vi har for å måle krenkelser. «Lettkrenka»-fenomenet ble født og lever i mediene og har etterhvert blitt noe som blir oppfattet som en sannhet. Men det stemmer altså ikke, sier Nielsen.

 

STAMI-forskeren avviser likevel ikke at det kan ligge noe i at folk opplever seg lettere krenket i et moderne arbeidsliv enn det man gjorde tidligere.

 

– Arbeidslivet har vært igjennom en enorm transformasjon. I dag jobber færre i Norge direkte med produksjon av varer, og svært mange arbeidsforhold er kunnskapsbaserte. Sett i en slik sammenheng så blir du muligens mer sårbar for kritikk og ikke å bli imøtesett, sier arbeidslivsforskeren.

 

– Kan du forklare dette litt nærmere?

– Dette er altså ikke forskningsbasert fordi det ikke finnes, men slik jeg ser det gjennom å ha jobbet med feltet i et par tiår. I dag er det mennesker og deres hoder som er bedrifters mest sentrale produksjonsredskap. Disse hodene eies av arbeidstakerne og ikke bedriften. Sett i en slik kontekst kan kritikk eller manglende tilbakemelding oppleves som mer personlig og dermed også krenkende enn dersom man satt ved for eksempel et samlebånd. I et moderne arbeidsliv blir rett og slett all jobbrelatert tilbakemelding personlig, forklarer Nielsen.

 

Han forklarer videre at en indikator på hvorvidt mobbing foregår og i hvilken skala, kan måles gjennom sykemeldingstall. Sammenhengen er nemlig klar, og disse tallene har vært relativt stabile de siste 10-20 årene og ligger på rundt 6,5 prosent. (www.ssb.no/sykefratot/)

Professor i psykologi, Morten Birkeland Nielsen.

– Mobbing, altså krenkelser, fører til høyere sykefravær. Det vet vi. Konkret sies det at krenkelser øker sjansen for sykemelding med 60 prosent. Det er alvorlig for dem som blir rammet, men også svært kostbart for samfunnet vårt.

Morten Birkeland Nielsen
Morten Birkeland Nielse mener vi kan takke norsk skole og deres mangeårige fokus på mobbing. - De utdanner barn og unge som tar med seg verdier inn i arbeidslivet som er sunne og gode, sier han.

 

– Mobbing, altså krenkelser, fører til høyere sykefravær. Det vet vi. Konkret sies det at krenkelser øker sjansen for sykemelding med 60 prosent. Det er alvorlig for dem som blir rammet, men også svært kostbart for samfunnet vårt, sier han.

 

Krenkelser i det moderne arbeidsliv
Selv om statistikk, dersom vi måler det i henhold til mobbing, viser at vi ikke opplever å bli mer krenket enn tidligere, så er det ifølge Morten Birkeland Nielsen en større bevissthet rundt hvor grensene våre går.

 

– Enkelte snakker om den oppvoksende generasjon som bortskjemte og at de ikke tåler en støyt. Jeg mener at det faktisk er et sunnhetstegn at man tidligere lærer å kjenne etter og å passe grensene sine. Jeg mener vi kan takke norsk skole og deres mangeårige fokus på mobbing. De utdanner barn og unge som tar med seg verdier inn i arbeidslivet som er sunne og gode, fastslår han.

 

-Vil vi etterhvert se endringer i arbeidskulturer?

– Ja, over tid skjer det automatisk. Når flere sier fra, må arbeidsgiver ta ansvar. Først undersøke forholdet, så snakke med begge parter, og så må man finne en løsning basert på alvorlighetsgrad. Konsekvensene, samt det at arbeidsgiver tar grep, gjør at det ved neste korsvei blir vanskelig å gjenta dårlige mønster.

 

Nielsen mener at #metoo og oppmerksomheten rundt seksuelle krenkelser, er et godt eksempel på hvordan bevissthet ser ut til å få konsekvenser.

 

– Seksuell trakassering fikk tidligere minimal interesse. Jeg har selv forsket på fenomenet og også prøvd å skape debatt i mediene. Ingen respons. Det er faktisk mange virksomheter som mente det var så lite viktig at de reduserte fokuset på denne typen krenkelse. Plutselig eksploderer det, kjendiser står frem, og endelig er det stuerent å si at det ikke er greit, sier Nielsen.

 

– Hvordan kan det gå fra å knapt bli omtalt i virksomheter og forskning til månedsvis med omtale og tusenvis som har stått frem?

– Det at noen står frem og sier at det ikke er akseptabelt, gjør at andre også kjenner etter hvor de har sine grenser. Jeg tror til og med mange flytter grensene sine, ikke fordi de føler seg pushet, men fordi de tenker at det ikke var greit det de tillot tidligere. Det handler til syvende og sist om bevisstgjøring, sier forskeren.

 

Et vanskelig forskningsfelt
Å forske på krenkelser kan være en utfordring fordi det handler om subjektive opplevelser. Det som er greit for noen, er ikke innafor hos andre. Det er altså opplevelser, og ikke direkte objektive fenomener. Dette skaper hodebry i forskningen.

 

– I forskningen rundt krenkelser har vi landet på at det ikke fungerer å spørre direkte. Altså spørre om man opplever seg krenket og gi svaralternativene ja eller nei. De fleste krysser nemlig nei. Hvorfor folk svarer slik, eller ikke oppgir at de opplever seg krenket, er et stort felt i seg selv, men poenget er at vi vet det ikke stemmer med virkeligheten. Derfor operer vi nå med en smørbrødliste over det som vanligvis blir oppfattet som mobbing eller trakassering, og ber folk krysse av, sier han.

– Rene kvinnearbeidsplasser scorer dårlig og rapporterer om høy grad av mobbing. Det er indikasjoner på at en god kjønnsbalanse er det beste. Det som ser ut til å gjøre størst utslag, er dårlig og utydelig ledelse, sier Morten Birkeland Nielsen.

 

– Hva er resultatet når folk krysser av på en lengre liste?

– Resultatet er at opp mot 20 prosent av arbeidstakerne oppgir at de opplever at de blir krenket i en eller annen form, understreker Nielsen.

 

Noe av det nyeste innenfor arbeidslivsforskning handler om folks tåleevne, eller robusthet. Interessen handler om hvorfor noen er mer robuste og tåler mer enn andre.

 

– I en studie har vi målt opplevelsene folk har for henholdsvis høy- og lavintensitets mobbing, altså grov versus mildere former for mobbing. Det vi så var at mens mild mobbing kun rammer de minst robuste, rammer grovere mobbing begge grupper.

 

– Hvordan definere robusthet?  

– Robusthet defineres ved bruk av etablerte instrumenter. Det er snakk om personlighetsdisposisjoner. Litt overfladisk kan vi si at de som opplever verden som god, verdifull og meningsfull, er mer robuste enn de som ikke gjør det. Er du derimot skeptisk, ser på deg selv som lite verdifull og ikke ser meningen med det hele, blir du lettere rammet, forklarer Nielsen.

 

Han mener det er interessant å se at når robuste mennesker opplever krenkelser, blir virkningen dobbel. I tillegg til å føle seg mobbet, opplever de en kognitiv dissonans. Altså stemmer ikke reaksjonene deres med slik de ser seg selv. Det kan føre til dobbel belastning, sier han.

 

Er Norge verre enn andre land?
Alle er enige om at trakassering og mobbing er uønsket. Det er uheldig for arbeidsmiljøet og går utover det som ”produseres”, men det er også kostbart rent samfunnsøkonomisk. Derfor brukes endel forskningskroner på å definere risikofaktorer.

 

– Rene kvinnearbeidsplasser scorer dårlig og rapporterer om høy grad av mobbing. Det er indikasjoner på at en god kjønnsbalanse er det beste. Det som ser ut til å gjøre størst utslag, er dårlig og utydelig ledelse. Det påvirker det psykososiale miljøet og skaper uro. I tillegg vil arbeidsplasser med stor grad av uklare roller og krysskonflikter være mer utsatte. Dette fordi det gjerne er arbeidsplasser med høye krav til kvalitet og levering og lav grad av kontroll, sier STAMI-forskeren.

 

Gode arbeidsplasser kjennetegnes ved å ha gode rutiner som faktisk brukes, og formålserklæringer som viser at fenomenet tas på alvor.

 

– Norge har relativt sett høyt sykefravær. Betyr det at vi som arbeidstakere opplever mer krenkelser enn i andre land?

-Nei, vårt sykefravær handler i hovedsak om gode sykelønnsordninger. Når det gjelder krenkelser, viser forskning det motsatte, nemlig at vi har lav grad av krenkelser. En omfattende studie som samlet inn data fra 44 land, viste at vi faktisk har svært lav grad av mobbing og trakassering på norske arbeidsplasser sammenlignet med andre land, sier han.

 

– Mens gjennomsnittlig forekomst for mobbing er fem prosent i Norge, er snittet globalt på 15. Igjen vil jeg berømme norske skoler med nulltoleranse mot mobbing og med gjentatte holdningskampanjer, avslutter Morten Birkeland Nielsen.