.

Dybde

Krenkelser i et kulturelt og historisk perspektiv

Den nyvunne interessen verden har fått for seksuelt krenkende atferd kan villede oss til å tro at dette er et moderne, eller i alle fall økende, fenomen.
  • Gunn Kvalsvik
  • Kilden kjønnsforskning/Stocksnap/VG-faksimile

En felles forståelse for hva det betyr å være kvinne eller mann er viktig for hvordan vi organiserer oss i grupper og samfunn. Dette skaper videre grunnleggende rammer for hva som er akseptert atferd. Makt er en annen sentral analytisk variabel for å forstå menneskers adferd. Det handler både om hvem har makt over hvem og om hvordan man spiller ut maktbalansen i relasjonene.

 

Samfunnsviteren har snakket med historiker og kjønnsforsker ved KILDEN kjønnsforskning Trine Rogg Korsvik.

 

Gammelt nytt
For den som har studert samfunnsvitenskap eller humaniora, er det gammelt nytt at kjønn og makt er grunnleggende faktorer i hvordan vi organiserer samfunnet, og at dette legger føringer for hvorvidt og hvordan man aksepterer uønsket seksuell oppmerksomhet.

 

– Ved å tenke i kategoriene kjønn og makt blir det for eksempel mer forståelig hvorfor antall innrapporterte seksuelle anklager er lavere i Sør-Europa enn i Skandinavia. Det er rett og slett enn annen forståelse for hva som er krenkende og hvor grensene går i latinske land, sier Korsvik.

 

– En annen viktig forklaring, mener Korsvik, er å se på hvordan en som samfunn sanksjonerer trakassering i form av etikk og moral, regler og lovverk.

 

– Man skulle kanskje tro at lovverket og regler rundt dette har blitt tydeligere og kanskje også strengere etterhvert som moderne samfunn har vokst frem, men det stemmer ikke. I Vikingtiden, for eksempel, var det for eksempel dødsstraff for voldtekt. Iallfall dersom man tilhørte enn viss rang, sier hun.

 

Unntak og regler
Krenkelser av seksuell karakter har eksistert i alle samfunn og til alle tider. Mønsteret er nesten alltid at kvinner krenkes av menn, noe som igjen oftest forklares med at menn er fysisk sterkere og at kvinner er sårbare fordi de blir gravide og føder barn.

 

Det finnes noen svært få unntak og det hender selvsagt. En representativ historie rundt dette finner vi i boken De beste blant oss som Helene Uri gav ut i 2010. Handlingen er lagt til universitetsmiljøet, og her møter vi blant annet den strenge professor Edith Rinkel. I tillegg til å inneha en maktposisjon, er hun en storforbruker av unge menn, som lar seg krenke i håp om å oppnå en akademisk karriere.

 

– Selvsagt er det ikke uønsket seksuell oppmerksomhet noe nytt. Forskjellen går på hvordan man forstår og definerer dette fenomenet, fastslår Korsvik..

 

– Har du noen eksempler?

– I middelalderens Frankrike hadde godseierne angivelig rett til å ligge med bondekvinnene på bryllupsnatta, den såkalte «droit de cuissage». Gjennom historien har det vært vanlig å operere med ulik rettspraksis på bakgrunn av status eller klassetilhørigheten til offer og overgriper. Om en godseier eller arbeidsgiver voldtok en tjener, fikk det passere, mens en tjeners voldtekt av sin frue ble straffet hardt, i prinsippet med dødsstraff.

Trine Korsvik er ansatt ved Kilden kjønnsforskning.no. Hennes ansvar er blant annet å skrive om integrering av kjønnsperspektiver i forskning.
Pornokampen ble en stor sak i Norge etter at de ansatte ved Holmenkollbanen rev ned reklameplakater for «mannfolkbladet» Nye Alle Menn, som hadde en halvnaken dame på forsiden. Faksimile: "Sex, vold og feminisme: Hvordan voldtekt og porno ble politisk på 1970-tallet", Cappelen Damm (VG 3. august 1977)

 

Voldtekt og porno
I sin doktorgradsavhandling, som i disse dager gis ut i bokform, har Korsvik valgt å fokusere på hvordan seksuell utnytting, overgrep og vold mot kvinner på 1970-tallet utviklet seg til å bli et kjønnspolitisk spørsmål.

 

– Jeg valgte en komparativ tilnærming til studiet av feministbevegelsene i henholdsvis Frankrike og Norge. Det interessante var at mens feministene i Norge satte kampen mot porno øverst på agendaen, så var det kampen mot voldtekt som opptok den franske kvinnekampen, forklarer historikeren.

 

Som kilder brukte Korsvik feministmagasiner, avisutklipp og annet materiale som kommuniserte budskapene. Hennes funn viste at det var mange fellestrekk mellom de to kampsakene til tross for at feministbevegelsene i de to landene hadde noe ulike fokus.

 

– Hvorfor var norske feminister opptatt av porno, mens de i Frankrike var engasjert mot voldtekt?

– Pornokampen ble en stor sak i Norge etter at de ansatte ved Holmenkollbanen rev ned reklameplakater for «mannfolkbladet» Nye Alle Menn, som hadde en halvnaken dame på forsiden. Liv og Rannveig, som jobbet som sommervikarer, ble pekt ut som initiativtakere og mistet jobbene sine. Denne konkrete saken var den utløsende årsaken til at kvinnebevegelsen begynte å engasjere seg mot porno, som etter hvert avstedkom spektakulære aksjoner som offentlige pornobål, sier hun.

 

– Og Frankrike?

– Jeg tror det er flere grunner til at kamp mot voldtekt ble en stor sak. En grunn var at to jenter som hadde blitt voldtatt, sto fram med sin historie og, i samarbeid med feminister, satte i gang en kampanje mot voldtekt. Kampen mot voldtekt ble personifisert, på samme måte som kamp mot porno ble personifisert gjennom Liv og Rannveig i Norge. Personifiseringen bidro til mobiliseringen. I tillegg var rettspraksis i de to landene preget av tilfeldigheter. Nesten ingen ble dømt for voldtekt, og i Norge var kunne pornoforhandlere selge barneporno og dyreporno uten at det fikk konsekvenser. Det provoserte mange, også folk utenfor kvinnebevegelsene, sier hun.

– Tafsing, seksuelle krenkelser og voldtekt er selvsagt ikke noe nytt. Forskjellen er at det nå, til forskjell fra tidligere, er vanligere at man snakker åpent om det som et problem, sier Trine Korsvik.

 

Straff og alvor
Korsvik mener at en ved å se på hvordan samfunn og kulturer har regulert krenkelser ved straff eller lover, kan si noe om hvordan kulturen forholder seg til krenkelser.

 

-Tror du det faktum at kvinner har inntatt det offentlig rom, og arbeidslivet, har gjort at krenkelser i form av uønsket seksuell oppmerksomhet skjer lettere?

– Først, det er ikke noe nytt at kvinner arbeider. I Norge var det for eksempel flere kvinner som jobbet på 1800-tallet enn på 1950-tallet, sier Korsvik.

 

– Men altså, tafsing, seksuelle krenkelser og voldtekt er selvsagt ikke noe nytt. Forskjellen er at det nå, til forskjell fra tidligere, er vanligere at man snakker åpent om det som et problem. Før kvinnebevegelsen på 1970-tallet satte dette på dagsordenen, var det mye mer skambelagt å snakke om, noe som førte til at ofrene, også de som ble voldtatt, valgte å heller tie stille, forklarer hun.

 

Seksuell trakassering
Trine Rogg Korsvik forteller at det først var tidlig på 1980-tallet at seksuell trakassering på arbeidsplassen ble et offentlig samtaleemne.

 

– Mange mente at slikt ikke eksisterte i Norge, og man hadde heller ikke ord for seksuell trakassering. Begrepet ble importert fra USA. Igjen, det betyr ikke at seksuell trakassering ikke fantes før man fikk begreper om det. Det vet alle, fastslår forskeren

 

– Jeg vil si at #Metoo-kampen har betydd et gjennombrudd for at det har blitt en mye større åpenhet om å snakke om seksuell trakassering. Århundrer med taushet og skam er brutt.