.

Aktuelt

Roten til mobbing og trakassering

Mobbing og trakassering har forekommet i alle kulturer til alle tider. Kjemper vi en forgjeves kamp mot mobbing og trakassering?
  • Gunn Kvalsvik
  • UiO/Rawpixel/PXhere

For å få svar på dette har Samfunnsviteren snakket med psykolog Erling Rognli ved Universitetet i Oslo, som hevder at vi må forstå dynamikken bak mobbing for å få finne nyttige virkemidler som kan redusere forekomsten. Han understreker samtidig at dette ikke er hans primære forskningsfelt, men at han ytrer seg med hold i forskning og litteratur.

 

– Er mobbing og krenkelser noe som er nødvendig for å justere og gruppere folk?

– Nei. Her må vi skille mellom det deskriptive og det normative. Rent deskriptivt er det nok det som skjer, nemlig at mobbing spiller en rolle i etablering av statushierarkier. Tendensen til å mobbe er et trekk som har evolvert, fordi det har gitt fordeler i menneskets utviklingshistorie. Var du klar over at de som mobber, gjennomsnittlig debuterer tidligere seksuelt, spør Rognli.

 

– Det peker mot de fordelene som mobbing kan ha gitt våre forfedre.

 

Han forklarer at i teorien omtales mobbing gjerne som proaktiv aggresjon, altså aggresjon tatt i bruk for å oppnå et mål, som høyere status eller tilgang på ressurser.

 

Men, understreker han, det er altså på et deskriptivt plan.

 

– Det betyr ikke at det er riktig eller trenger å være sånn. Snarere tvert imot. I et normativt perspektiv vet vi at det er feil, skaper dårlige relasjoner og skader dem som blir rammet. Derfor må vi jobbe for å redusere fenomenet.

Psykolog og stipendiat ved Psykologisk institutt, UiO, Erling Rognli.

– Det går fint an å både være tydelig og skarp uten å mobbe. Det handler rett og slett om å bruke gode gammeldagse regler for høflighet og saklighet og navigere etter disse.

Psykolog Erling Rognli
- Er det for eksempel slik at folk ler høyt når man forteller en ”på-kanten-vits”, og den går på bekostning av en kollega, er det varsko på at noe er galt, sier Erling Rognli.

 

Endre belønningssystem
Psykolog Rognlis råd er å behandle mobbing som et strukturelt fenomen og endre belønningssystemene i den lokale kulturen. Dette gjør man best ved å jobbe for at mobbing ikke er noe som gir status eller andre fordeler.

 

– Forklar hva du mener med påstanden din; mobbing er ikke fremmed, det er ”oss”?

– Dersom vi ikke er oss bevisst at mobbing ligger i oss som en kraft for å posisjonere oss i en gruppe, blir samtalene og grepene vi gjør rundt fenomenet lite konstruktive. I stedet for å snakke om den fæle tingen vi må utrydde, og å demonisere mobberen, må vi fokusere på at dette er en grunnleggende tendens som ligger i oss alle, sier han.

 

I følge Rognli handler det om å dyrke frem gode kulturer og jobbe for å eliminere dårlige.

 

– For å få en forandring til å skje, må man jobbe konkret ved å gripe fatt i og prøve å justere gruppens bifall og misbilligelse. Det er disse som danner rammene rundt handlingene våre. Er det for eksempel slik at folk ler høyt når man forteller en ”på-kanten-vits” i lunsjen, og den går på bekostning av en kollega, er det varsko på at noe er galt. Målet er da å endre kulturen slik at slike vitser ikke høster latter, men heller negative ansikter eller andre sanksjoner, fastslår han.

 

Fravær av høflighet, som en slik lunsjlatter indikerer, er kostbart, både for de som blir rammet og for en bedrift eller et samfunn. Folk blir stresset av aggressiv atferd, og det gjør noe med grunntonen.

 

– Det er viktig å ikke bare fokusere på mobberen og straffe denne, også heiagjengen rundt må realitetsorienteres. Deres respons på mobberens eller krenkerens handling eller utsagn, er med på å forsterke eller begrense belønningen, sier Rognli.

- Dersom vi ikke er oss bevisst at mobbing ligger i oss som en kraft for å posisjonere oss i en gruppe, blir samtalene og grepene vi gjør rundt fenomenet lite konstruktive, påpeker Rognli.

 

Tåler vi for lite?
Rognli bruker begrepet høflig flere ganger når han skal beskrive grenser for oppførsel. Spørsmålet er om det er en fare for at vi, for eksempel i arbeidslivet, blir for fintfølende. Er det mulig å være tydelig i kommunikasjonen uten at det er trakassering?

 

– Ja, absolutt. Det er et naturlig skille, og det går fint an å både være tydelig og skarp uten å mobbe. Det handler rett og slett om å bruke gode gammeldagse regler for høflighet og saklighet og navigere etter disse.

 

– Om det ligger iboende i oss, som du sier, hvorfor kan vi ikke bare akseptere at mobbing er en del av det å leve et liv, i stedet for å kjempe imot?

– Selv om det er en del av oss, trenger vi ikke akseptere det. Det er her skillet mellom deskriptiv og normativ kommer inn. På samme måte som høy dødelighet i barsel er noe som naturlig ligger i oss, men som vi likevel gjør mye for å redusere. Som samfunn og gruppe er vi forpliktet til å kontinuerlig jobbe for å redusere omfanget av alt som ikke er bra for oss, sier stipendiaten.

 

– Du sier at vi må snakke om mobbing på en annen måte dersom vi skal redusere omfanget. Hva mener du med dette?

– Ja, jeg mener vi er for opptatt av å snakke om holdninger og fokuserer for ensidig på folks indre rettesnor. I likhet med mange ”mobbeforskere”, mener jeg denne snoren ikke er så avgjørende for hvordan folk faktisk opptrer. Viktigere er det å se på og være bevisst på normene for oppførsel i gruppen, for det er disse som må endres. Et godt eksempel på at dette fungerer er samfunnets reforhandling av normene rundt uønsket seksuell oppmerksomhet etter #metoo. Når den allmenne normen sier at dette ikke er greit, og at slik oppførsel oftere møtes med negative sanksjoner fra andre, vil omfanget av slike handlinger sannsynligvis reduseres, forklarer han.

 

-Hvilke råd har du til arbeidsgivere som ønsker å snu dårlig kultur?

-Det er viktig å skille mellom å håndtere pågående mobbing og trakassering og det å forebygge ytterligere mobbing og trakassering. Det førstnevnte handler om konkrete menneskers uakseptable atferd overfor andre; altså en personalsak. Men god håndtering av slike saker virker ikke i seg selv forebyggende. Da er det vesentlige å snakke åpent om hva slags høflighetskultur vi skal ha, hva vi forventer av hverandre og hvordan vi alle er ansvarlige for å reagere når noen opptrer aggressivt eller ufint. Da kan det også være viktig at ledere går i seg selv for å vurdere både egen væremåte og om de bidrar til å etablere gode normer, avslutter Erling Rognli.