.

Ung

Studenters sårbarhet

Omlag én av ti studenter ved høgskoler og universiteter melder at de opplever å bli mobbet eller krenket ved sitt lærested. Enda flere forteller at de er ensomme og føler seg alene. – Urovekkende, mener Norsk studentorganisasjon (NSO).
  • Gunn Kvalsvik
  • Privat/PXhere

Et forskningsprosjekt datert 2017, gjennomført av Pedagogisk Utviklingssenter (PULS) på Universitetet i Agder, avdekket at hele ni prosent av norske studenter har opplevd mobbing og trakasseringen ved sitt lærested. I samme undersøkelse kom det frem at én prosent av studentene sier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering fra ansatte, og åtte prosent fra medstudenter.

 

Vi snakker altså om tusenvis av studenter som har opplevd å bli utsatt for overtramp.

 

Norsk Studentorganisasjon (NSO) er ikke bare opptatt av fenomenet, de ønsker også å få på plass ordninger som kan redusere omfanget.

 

– Forskningsresultatene fra 2017 er urovekkende, men ikke overraskende. Vi har også gjennomført en egen undersøkelse der 30 000 studenter rapporterer om opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra medstudent eller ansatt. Krenkelser og mobbing er altså ikke noe vi bare må kartlegge, men vi må også gjøre konkrete grep, sier Ida Austgulen, som er fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO.

 

Varsling og rapportering
Med konkret mener NSO og Austgulen blant annet at det må det gjøres noe med studentstedenes varslingssystemer og rutinene for oppfølging.

 

Ifølge NSO bør alle institusjoner etablere varslingssystemer som studenter kan bruke for å rapportere om uønskede hendelser. Per i dag er det fremdeles noen som mangler dette.

 

– Men vel så viktig som varslings- og rapporteringssystemer, er utarbeidelse av retningslinjer for håndtering av varslingssaker. I fjorårets undersøkelse ved Universitetet i Agder kunne man for eksempel se at hele 69 prosent av studentene ikke visste hvor de kunne henvende seg dersom de ble utsatt for mobbing eller trakassering. Uten rutiner har varslingssystemer ingen verdi, understreker hun.

 

I politiske prosesser jobber NSO for å sikre lik rett til utdanning. I dette ligger det en underliggende målsetting om at alle skal ha tilgang på høyere utdanning og at man som student skal møte og oppleve en trygg studiehverdag.

 

-Et eksempel på hva vi har jobbet med for å ivareta studentene og skape et godt miljø, er å få på plass en lovfestet rett på et studentombud, altså en uavhengig juridisk bistandsperson.

 

Flere institusjoner har allerede etablert studentombudsordning på eget initiativ, men tilgang på studentombud er noe vi mener ikke kan avhenge av hvor man studerer, sier Austgulen, og legger til:

 

– Det er nå heldigvis flertall for forslaget om krav om studentombud ved alle studiesteder i Stortinget, og saken vil derfor høyst sannsynlig gå igjennom når den skal behandles 1. mars.

 

Fag- og læringsansvarlig i NSO understreker at det selvsagt ikke bare er å sette inn et ombud og tro at det fikser alt. Blant annet mener NSO at det må på plass et lovverk som i større grad beskytter studenter mot utilbørlig atferd.

 

– Et godt læringsmiljø handler ikke bare om fysiske aspekter, men også om medmenneskelige relasjoner og det psykososiale læringsmiljøet. I dag er ikke institusjonene pålagt å tilrettelegge for det psykososiale læringsmiljøet gjennom loven, det mener NSO må på plass, sier hun.

Ida Austgulen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO.

– Først og fremst tenker vi at #metoo er en gylden anledning til å starte en holdningskampanje med fokus på å få til strukturelle utfordringer i akademia. Maktstrukturen mellom studenter og ansatte i høyere utdanning er reell, og fører til at man som student er sårbar, fordi fremtiden avhenger av gode karakterer og skussmål fra veiledere, undervisere og andre ansatte.

Ida Austgulen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO.
- Det er klart også studenter snakker om fenomenet #metoo og uønsket seksuell oppmerksomhet, sier Terese Birkeland, student ved UiA.

 

Former for mobbing
Når det gjelder ulike former for mobbing, er det god grunn til å tro at det foregår på studiestedene i samme form som i resten av samfunnet. Et særtrekk er maktstrukturen, men også at mange opplever seg ensomme.

 

– Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2014 viser at én av seks studenter opplever at de er sosialt eller emosjonelt ensomme, noe som kan ha en sammenheng med det å ikke føle seg inkludert i det faglige og sosiale miljøet. Det er alvorlig, svært alvorlig, sier Austgulen.

 

– Kvalitetsmeldingen til tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gir retning for læringsmiljøet i utdanningssektoren. Går denne i riktig retning?

– Stortingsmeldingen peker på at et godt læringsmiljø oppstår i møte med undervisere og medstudenter, men også at det overordnede ansvaret for læringsmiljøet ligger hos styret ved utdanningsinstitusjonene. Dette ansvaret innebærer, om det skal tas på alvor, at alle studenter har rett på et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet, både hva angår fysisk tilrettelegging og de psykososiale rammene rundt studiesituasjonen. Kvalitetsmeldingen viser også til at et godt læringsmiljø er viktig for studentenes forutsetninger for læring, opplevd kvalitet i utdanning, og den generelle studentvelferden, sier hun.

 

Uønsket seksuell oppmerksomhet og #metoo ble materialisert i studentverden gjennom en professor ved Universitetet i Stavanger, som mistet jobben etter krenkende oppførsel. NSO mener at læresteder og studenter nå bør bruke #metoo-fenomenet, for å endre etablerte strukturer.

 

– Først og fremst tenker vi at #metoo er en gylden anledning til å starte en holdningskampanje med fokus på å få til strukturelle utfordringer i akademia. Maktstrukturen mellom studenter og ansatte i høyere utdanning er reell, og fører til at man som student er sårbar, fordi fremtiden avhenger av gode karakterer og skussmål fra veiledere, undervisere og andre ansatte.

Den nye opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt psykososialt læringsmiljø og lovfester at skolen og alle ansatte har plikt til å forebygge mobbing og gripe inn når mobbing skjer.

 

Kjenner seg igjen
Terese Birkeland studerer statsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA), og er studentrepresentant for Samfunnsviterne. Hun vedgår at både undersøkelsen som peker på graden av krenkelse og mobbing, samt manglende kunnskap om rapportering dersom noe skulle hende, virker troverdige ut fra hennes egne erfaringer.

 

– Det er klart også studenter snakker om fenomenet #metoo og uønsket seksuell oppmerksomhet. Samtalene jeg har vært en del av, har vært mer generelle samtaler rundt fenomenet. Jeg har ikke hørt noen som har snakket med hold i egne erfaringer. Kanskje fordi det er skamfullt, sier hun.

 

– Hvordan synes du universitetet opptrer når det kommer til inkludering?

– Det gjøres endel i forbindelse med fadderuken, og senere inviterer gjerne linjeforeningene til sosiale aktiviteter. Uansett, jeg ser at det er lett å falle utenfor. Selv studerte jeg mine første år i Tromsø og opplevde nok at kulturen der oppe var åpnere og at det derfor var lettere å treffe andre enn på det litt mer konservative Sørlandet.

 

Manglende kunnskap blant studentene om varslingssystemer er noe som NSO mener ikke er på plass ved flere studiesteder. Hvordan er dette i Agder?

– Ja, jeg vet at vi har et ”si fra-system”, og fra høsten av fikk vi også en egen ombudsperson. Jeg tror dessverre få vet om disse instansene, så her har vi en informasjonsjobb å gjøre, sier Samfunnsviternes studentrepresentant ved UiA.

 

Sårbarhet
– Arbeidspsykolog Morten Birkeland Nielsen mener at mange av de yngre, som gjennom grunnskolen i senere tid er opplært til nulltoleranse når det gjelder mobbing, tar med seg dette videre. Stemmer dette også med NSOs erfaringer, Ida Austgulen?   

– De senere årene har det blitt snakket mye om nulltoleranse, og dette er kjempebra. I den nye opplæringsloven har man gjort mye riktig med tanke på læringsmiljøet til elever i grunn- og videregående skole. Den slår fast at alle elever har rett til et godt psykososialt læringsmiljø og lovfester at skolen og alle ansatte har plikt til å forebygge mobbing og gripe inn når mobbing skjer. Det er også regulert at skoler og lærere som får melding om mobbing har plikt til å gripe inn umiddelbart. Tilsvarende lovgivning trenger man også i høyere utdanning, sier Ida Austgulen.

 

– I tillegg til nulltoleranse må vi holde fokus på hva man gjør dersom mobbing forekommer. Og det mangler vi ved norske studiesteder i dag, avslutter Austgulen.