.

Dybde

Tafsing og seksuelle krenkelser i norsk arbeidsliv

For ganske nøyaktig ett år siden publiserte Fafo en undersøkelse av omfanget av seksuell trakassering blant servitører og pleie- og omsorgsarbeidere. Hadde rapporten blitt publisert i dag, etter #metoo-kampanjen, ville den trolig ha fått mye større oppmerksomhet.
  • Gunn Kvalsvik
  • Fafo/PXhere/Pixabay/Rawpixel

Statistikk fra SSBs levekårsundersøkelse viser et klart mønster, nemlig at yrker med mye kunde- eller brukerkontakt er mer utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet enn andre. Den samme statistikken sier også at ingen yrkesgrupper slipper unna og at ledere er de som kommer best ut – altså blir minst tafset på.

 

– Som servitør eller arbeider i pleie- og omsorgssektoren blir over 20 prosent av de ansatte utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, forteller Fafo-forsker Beate Sletvold Øistad.

 

Sammen med Mona Bråten står hun bak en rapport som har sett nærmere på seksuell trakassering blant nettopp de to yrkesgruppene. Rapporten, med tittelen Seksuell trakassering i arbeidslivet, er gjort på bestilling fra Fellesforbundet og Fagforbundet.

 

Servitør, pleie- og omsorgsarbeidere
Fafo-rapporten om seksuell trakassering blant servitører og pleie- og omsorgsarbeidere ble lansert 8. mars i fjor, bare noen måneder før #metoo-bølgen slo over oss. Hadde rapporten blitt lansert senere, ville nok oppmerksomheten rundt funnene vært langt større.

 

– Det gir langt flere lesere å skrive om skuespillere eller politikere som tafser, enn å formidle hverdagen til svært mange servitører eller hjelpepleiere, sier Beate Øistad og legger til:

 

– Misforstå meg rett, det er bra det som har skjedd. Debattene som har kommet i kjølvannet av #metoo-fenomenet, åpner opp for en historisk mulighet der vi kan diskutere slik ukultur. Målet er selvsagt å finne måter å redusere omfanget på, sier hun.

 

Innholdet i rapporten er basert på en nettbasert spørreundersøkelse blant 1400 medlemmer i Fagforbundet og Fellesforbundet. Svarene danner grunnlag for å si noe om hvordan ansatte opplever situasjonen sin, hvilke grep de mener bør brukes dersom de kommer i krenkede situasjoner og hvilke tiltak som fungerer.

 

I tillegg intervjuet Fafo tolv arbeidsgivere i bransjene. Dette ble gjort for å kartlegge ledernes syn på fenomenet og ikke minst hvordan de selv mener de behandlet anklagene.

 

– Hvordan har dere definert «krenkende»?

– Vi har valgt å definere uønsket seksuell oppmerksomhet som tilnærmelser som oppleves som krenkende eller plagsomme. For å klargjøre videre har vi skilt mellom fysisk, verbal og ikke-verbal uønsket oppmerksomhet, sier Øistad.

Beate Sletvold Øistad, forsker i Fafo.
Statistikk fra SSBs levekårsundersøkelse viser et klart mønster, nemlig at yrker med mye kunde- eller brukerkontakt er mer utsatt for seksuell uønsket oppmerksomhet enn andre. Den samme statistikken sier også at ingen yrkesgrupper slipper unna, og at ledere er de som kommer best ut, altså blir minst tafset på.

 

– Er seksuell trakassering et økende problem, eller er det bare en boble som har sprukket?

– Tall fra SSB viser faktisk en nesten dobling de siste ti årene. Det er imidlertid usikkert om dette skyldes at flere blir seksuelt trakassert eller om økningen peker mot en større bevissthet rundt fenomenet. Her har vi lite forskning å lene oss mot, så det er vanskelig å fastslå. Personlig tror jeg det handler om en voksende bevissthet, sier hun.

 

– Hvordan ligger Norge an sammenlignet med andre land?

– Sammenlignet med for eksempel land i Sør-Europa, er det flere i Skandinavia som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Her må det legges til at opplevelser og ubehag må forstås i en kulturell kontekst og ikke minst ses i terskelen for hva som defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet er svært ulik. I tillegg til at nasjonale lovverk varierer, som gjør at det er vanskelig, ja, nesten umulig, å sammenligne grad av seksuell trakassering mellom land, understreker Øistad.

 

Dårlig arbeidsmiljø og passive ledere
Arbeidsmiljøkonsekvensene er negative i en kultur som er preget av uønsket seksuell oppmerksomhet. Det fører både til mistrivsel og høyere turnover. De som er rammet, forteller om psykiske plager og utrygghet, og de kan vise til høyere sykefravær.

 

Rapporten til Øistad og Bråten forteller også at krenkelser av seksuell karakter handler om skam, fordommer og tabuer.

 

– Når konsekvensene er så dramatiske, hvorfor gjør ikke lederne mer for å stoppe krenkende kulturer som dette?

– Ja, si det. Lovverket er iallfall tydelig, og Arbeidsmiljøloven stiller klare krav om både å følge opp og å gi beskyttelse. Men for at loven skal håndheves, må overgrep meldes fra, og det er her noe av problemet ligger. Mange velger å tie. Grunnene til dette er nok forskjellige. Blant annet var det mange i vår undersøkelse som pekte på at det er liten eller ingen formell oppmerksomhet rundt seksuell trakassering i virksomheten, noe som igjen gav dem en følelse av at det ikke var viktig nok, forteller Øistad.

 

Arbeidsgiverne på sin side har, ifølge Øistad og Bråtens materiale, tiltro til at de ansatte faktisk rapporterer inn uønsket seksuell oppmerksomhet. De svikter imidlertid selv når det gjelder videre oppfølging.

 

– Ansatte som varslet ledere eller tillitsvalgte om seksuell trakassering, opplevde i varierende grad at saken deres ble fulgt opp. Nær halvparten sendte saken til sin overordnede, mens én av tre undersøkte forholdene og tok saken opp med den det gjaldt. Samtidig var det også en ganske stor andel som svarte at de ikke fant saken alvorlig nok, eller at de ikke gjorde noe som helst med den, sier Øistad.

 

Hun legger til at seksuell trakassering har en tendens til å havne i sekken for mobbing og behandlet deretter.

 

Det har, ifølge Øistad, vært svært liten forskningsinteresse rundt seksuell trakassering i arbeidslivet i Norge. Hun nevner to unntak fra de seneste årene: Historiker Trine R. Korsvik, som har gjort en utredning om kjønnsbalansen ved Det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, og Sigrid Røyseng, som har sett på seksuell trakassering blant skuespillere. Samfunnsviteren tok like godt kontakt med disse forskerne, også.

I en nylig lansert rapport på bestilling fra Juridisk fakultet ved UiO var oppdraget å undersøke hvorfor kjønnsbalansen ved fakultetet var skjev. Uønsket seksuell trakassering stod ikke spesifikt i bestillingen, men dukket tydelig opp i materialet og ble derfor med i rapporten.

 

Trakassering ved det juridiske fakultet
Historiker og forsker ved KILDEN, Trine R. Korsvik, publiserte nylig en rapport på bestilling fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Oppdraget var å undersøke hvorfor kjønnsbalansen ved fakultetet var skjev. Uønsket seksuell trakassering stod ikke spesifikt i bestillingen, men dukket tydelig opp i materialet og ble derfor med i rapporten.

 

– Fakultetets primære ønske var å finne ut hvorfor det var 70 prosent mannlige professorer og bare 30 prosent kvinnelige, mens det på studienivået var omvendt, forklarer Korsvik.

 

I intervjuer om hvorfor valg ble tatt, ble krenkelser av seksuell karakter stadig nevnt. Blant annet var det et tilbakevendende argument at flere yngre kvinner hadde valgt å avslutte sine midlertidige stillinger fordi de ikke orket den kvinnekrenkende delen av arbeidsmiljøet.

 

– Jeg skulle gjerne gått videre inn i den delen av mitt materiale, altså sett mer på trakassering av seksuell karakter ved fakultetet, for den eksisterer. Det er grunn til å tro at selv om det er mange kvinnelige studenter, er juss fremdeles en verden der flest menn har definisjonsmakt. Og makt er en av premissene for å kunne seksuelt trakassere noen, sier Korsvik.

 

Skuespillermiljøet
Skuespillere har vært presentert som en av verstingene i #metoo-debatten i Norge. En norsk studie gjennomført av Telemarksforskning, ved Bård Kleppe, viser hvordan dette utspiller seg blant norske skuespillere.

 

– Telemarksforskning gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse av skuespillere i 2010. Da resultatene fra denne undersøkelsen var klar, ble vi enige om å grave dypere og at vi skulle gjøre en kvalitativ undersøkelse blant aktører i norsk teater for å få bedre innsikt i fenomenet. Disse intervjuene ble gjort i perioden 2011-2012, forteller professor ved BI, Sigrid Røyseng, som var med i den siste delen av prosjektet.

 

– Hva fant dere ut?
– De kvalitative intervjuene pekte mot at det særlig er tre aspekter ved bransjekulturen skuespillere jobber i, som utgjør risikofaktorer for seksuell trakassering. Det første er karakteren ved arbeidet skuespillere utfører. De kan ikke gjøre jobben sin uten at de bryter en del intimitetsgrenser som er vanlig å holde i mange deler av arbeidslivet. De skal iscenesette roller og historier som innbefatter for eksempel kjærlighet og parforhold på måter som oppleves troverdig for publikum, forklarer Røyseng.

 

Hun mener at det andre aspektet som gjør bransjen sårbar er rekrutteringsprosessene i bransjen. Dette foregår uformelt, og det gis uttrykk for at det er viktig å kjenne de rette menneskene og være på rett tid og sted. Som for eksempel å være på premierefester o.l. Det er også såpass hard konkurranse om jobbene, som kan bety at mange er villige til å gå langt for å få jobbene de ønsker seg.

 

– Det tredje aspektet handler om at skuespillere jobber i en bransje hvor verdien av kunsten er viktigere enn noen andre verdier. Ikke minst betyr dette at det er et ideal om at du ikke skal være «vanskelig» og ta opp problematiske ting i en produksjon. Kunsten må gå foran. Disse tre aspektene utgjør risikofaktorer i bransjekulturen som igjen er relatert til karismatisk ledelse, sier forskeren.

 

– Dersom vi skal tro mediene, er skuespillermiljøet en versting når det gjelder uønsket seksuell oppmerksomhet. Er det også slik i Norge?

– Jeg vet ikke hvordan Norge er sammenlignet med resten av verden. Men spørreskjemaundersøkelsen fra 2010 viser at skuespillere er mer utsatt enn norsk arbeidsliv generelt, sier Røyseng.

 

Bukt med problemet
I følge SSBs levekårsundersøkelse har du som arbeidstaker i snitt 4,7 prosent sjanse for å bli utsatt for seksuell trakassering. Er du i tillegg kvinne, øker prosenten til 8, og som ung kvinne er du oppe i 14 prosent.

 

Det høres kanskje ikke så ille ut, men i praksis betyr det at 123 000 yrkesaktive en gang i måneden eller mer opplever at de blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

 

Det er rett og slett på tide å gjøre grep, og som FAFO-forsker Beate Sletvold Øistad sier, nå har vi en gylden mulighet til å gjøre noe med det.