.

Dybde

Er høy organisasjonsgrad avgjørende for gode velferdsløsninger?

Organisasjonsgraden, altså andelen av arbeidsstokken som er medlem av en fagforening, har falt til under 50 prosent. Dette utfordrer den nordiske modellen og påvirker velferdsstaten. Spøker det for trepartssamarbeidet?
  • Gunn Kvalsvik
  • Rawpixel/Akademikerne/FAFO/Samfunnsviterne

Hvilken fremtid vi går i møte hvis fagbevegelsen svekkes?

 

Et fundament og mye vilje

– Heldigvis har vi et godt fundament sammenlignet med svært mange andre land, sier Kari Sollien, leder for hovedsammenslutningen Akademikerne, som har nærmere 220 000 medlemmer fordelt på 13 fagforeninger.

 

Sollien viser til at vi i hundre år har samarbeidet og funnet gode fellesskapsløsninger, noe som har vist seg å være fruktbart både for arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. Disse erfaringene, mener Sollien, gjør at det er stor vilje til å fortsette samtalen tross lav organiseringsgrad.

 

– I tillegg til å bygge gode velferdsordninger, har vi i fellesskap klart å skape systemer som ivaretar og styrker konkurranseevnen vår, og som ikke minst har gitt politisk spillerom for alle partene.

 

FAFOs forskningskoordinator Kristine Nergaard er enig med lederen for Akademikerne, men peker på at lav organisasjonsgrad på sikt vil svekke fagbevegelsens rolle politisk.

 

– Lav organiseringsgrad, over tid, vil selvsagt redusere rollen fagforeninger har som politisk aktør. Scenarier vi kan forvente oss, er blant annet færre arbeidsplasser med tariffavtale og tillitsvalgte, som igjen påvirker hvordan man evner å ivareta rettighetene til arbeidstakere i de delene av økonomien hvor utfordringene er størst. Det påvirker også mulighetene for en sentral lønnspolitikk, samt fører til en svekket frontfagsmodell, sier Nergaard.

 

– Er det urovekkende at organisasjonsgraden i Norge er på under 50, mens den i våre naboland er 20 prosent høyere?

– Ikke for å forsvare oss, men også organiseringsgraden i Sverige og Danmark er synkende. Sist jeg så på tallene, er faktisk deres nedgangskurve brattere enn her til lands, sier Akademiker-lederen.

 

Hovedgrunnen til at våre naboland fremdeles ligger på ”hele” 69 prosent organisasjonsgrad er, ifølge Sollien, at fagforeningene helt frem til nylig også forvaltet ordninger som trygdeutbetalinger, den såkalte A-kassen. Nå er den, som i Norge, lagt til forvaltningen.

Kristine Nergaard, FAFO.

– Vi ser at yrker med høy turnover har lav organiseringsgrad. Ofte er det snakk om unge, kanskje studenter eller elever, som jobber i bedrifter uten både tillitsvalgte og tariffavtaler.

Kristine Nergaard, FAFO.
Kari Sollien er leder for hovedsammenslutningen Akademikerne, som har nærmere 220 000 medlemmer fordelt på 13 fagforeninger.

 

Store sektorforskjeller
En ny rapport produsert av FAFO og AFI på bestilling fra Akademikerne, Unio, YS og LO, viser at det er store sektorforskjeller når det gjelder fagorganisering. Offentlig sektor er ”best i klassen” og organiserer hele 80 prosent av de ansatte. Laveste score ser en blant bedrifter som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft og IKT-utdannede, samt i yrker med høy turnover.

 

– Næringsstruktur har mye å si for organisasjonsgrad. Slik arbeidsmarkedet var tidligere, med store bedrifter som ansatte mange, var det lettere å organisere folk. Medlemskap var nesten forventet, og til dels fulgte det med arbeidskontrakten. I dag er de store sysselsettingsbautaene i hovedsak byttet ut med små og mellomstore bedrifter, noe som igjen påvirker organiseringsviljen, forklarer Sollien.

 

– Vet vi noe om grunnene for hvorfor folk velger å ikke fagorganisere seg?

– I rapporten fra AFI og FAFO har de gjort et litt uventet funn: Blant de uorganiserte svarte rundt 40 prosent at de ikke var organiserte fordi de ikke var blitt spurt. Vi har altså en formidlingsutfordring – rett og slett spørre om folk, fastslår Kari Sollien.

 

I følge FAFOs Kristine Nergaard er organisasjonsgraden lavest innen varehandel og i hotell- og restaurantvirksomheter. Statistikk viser at bare 20 og 25 prosent som jobber i slike virksomheter, er organiserte. Hun mener at grunnen til at disse sektorene sliter, er at de som besitter jobbene, ikke har planer om å bli lenge.

 

– Vi ser at yrker med høy turnover har lav organiseringsgrad. Ofte er det snakk om unge, kanskje studenter eller elever, som jobber i bedrifter uten både tillitsvalgte og tariffavtaler, forteller hun.

 

Fremtidens velferd

– Tilbake til hovedspørsmålet: Hvordan kan en svak organiseringsgrad over tid påvirke velferdssamfunnet vårt?

– Nå har organiseringsgraden vært lav i noen år, så på kort sikt vet vi at vi merker lite eller ingenting. Samarbeidene går som normalt, med råd og utvalg basert på trepartsmodellen. Men den lave organiseringsgraden tas på alvor. Det var hovedtema på vårt toppledermøte, det står i handlingsplaner og tas selvfølgelig opp i fora der hovedsammenslutningene treffes. Vi er alle bekymret, sier Kari Sollien.

 

– Er den nordiske modellen i fare?

– Det er en massiv interesse for å beholde modellen, særlig blant partene i trepartssamarbeidet. Dessuten er det stadig nye forhold alle tre har interesse av å drøfte. For eksempel om IA-avtalen skal reforhandles i løpet av året. Et annet viktig tema er etter- og videreutdanning i et stadig mer kunnskapskrevende samfunn. Bærekraft står også på agendaen, og vi har et eget klimaråd hvor samtalene foregår, sier leder for Akademikerne.

 

Kristine Nergaard forteller at de fleste er enige i at det er uheldig om fagorganiseringsgraden blir for lav nettopp fordi velferdsordninger i så stor grad drøftes i fellesskapet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter.

 

– Det vi vet, er at mange av velferdsstatens løsninger er kommet til etter påtrykk fra fagbevegelsen, og en del også som part av et inntektspolitisk forlik. En sterk fagbevegelse og en godt organisert arbeidsgiverside har gjort at man må ta med partene i diskusjoner om pensjon, sykelønn eller andre viktige fellesgoder, sier Nergaard.

Når griser flyr: - Vi tror det blir for snevert med tradisjonell verving og budskapsformidling. Med humor, litt galskap og bruk av digitale kanaler håper vi med vårens kampanje å vekke bevisstheten om at vi alle kan havne i uforutsigbare hendelser i arbeidslivet, forteller generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren.

 

 

– En samfunnsutfordring

Generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren, mener lav organiseringsgrad er en utfordring for et velfungerende arbeidsliv.

 

– Samfunnsviterne vokser, men også vi ser en nedgang i interessen for medlemskap. Samfunnsviterne organiserer om lag 20 prosent av alle samfunnsvitere og humanister i Norge, og vi har derfor et stort potensiale. Mange innenfor våre faggrupper er organisert i andre foreninger, men altfor mange forblir uorganiserte. Dette er en stor utfordring for et velfungerende arbeidsliv, fastslår hun.

 

Myhren tror at litt av grunnen til lav oppslutning er at Samfunnsviterne, og andre, sliter med å skape interesse for og å vise nytteverdien av å være organisert, særlig i bransjer utenfor offentlig sektor.

 

Derfor prøver Samfunnsviterne nye metoder, blant annet i form av en kampanje i digitale medier, for å nå ut til grupper som tradisjonelt har liten organisasjonsgrad.

 

– Vi tror det blir for snevert med tradisjonell verving og budskapsformidling. Derfor har vi denne våren forsøkt oss med en kampanje som er tuftet på humor for å vekke interesse for vår forening. Med humor, litt galskap og bruk av digitale kanaler håper vi å vekke bevisstheten om at vi alle kan havne i uforutsigbare hendelser i arbeidslivet. Kampanjen var i første omgang rettet mot grupper som tradisjonelt har vist liten interesse for fagforeninger, forklarer generalsekretæren i Samfunnsviterne, og legger til:

 

– Målet for kampanjen var å få frem at fagforeninger ikke er trauste og gammeldagse, men derimot moderne og tilpasningsdyktige. Arbeidslivet er i stadig endring, og vi er med! Vi vil vise vei for våre medlemmer, i alle arbeidsformer og livsfaser, og da må vi ta inn over oss at gårsdagens løsninger ikke alltid er svaret på fremtidens behov.

 

Rekruttering og bevisstgjøring

Mange hevder at fagforeningene sliter med å møte arbeidstakere i det nye arbeidslivet. Det er derfor naturlig å spørre om Akademikerne, som hovedorganisasjon, har en strategi for å møte moderne arbeidere og dermed å sikre medlemsvekst.

 

– Det er medlemsforeningene som gjør verveoppgavene, men i fellesskap tenker jeg at vi må ha et tydeligere fokus på at ting ikke går av seg selv. Sentralt kan vi jobbe mer med å synliggjøre at vi er en paraply. Vi må også flagge de gode løsningene man tar del i gjennom å være organisert – og på samme tid vise at dette er en av bærebjelkene i den nordiske modellen og dermed for velferden vår også i fremtiden, sier Akademiker-lederen.

 

– Ingen av de nordiske landene har høyere organisasjonsgrad enn Island. Den er på nær 90 prosent og stigende. Er det noe vi kan lære?

– Island har det samme systemet som Sverige og Danmark nylig har avviklet, at fagforeningsmedlemskap er knyttet til trygdeytelser. En annet viktig forklaring bak den høye organisasjonsgraden på Island er at landet fremdeles er preget av den store finanskrisen. Lik det eller ikke; kaos og usikkerhet gjør at folk ønsker å stå sammen, avslutter Kari Sollien.