.

Dybde

Samfunnsviternes samfunnsansvar

Da Samfunnsviternes landsmøte i 2016 bestemte at samfunnsansvar skulle integreres tettere i foreningens arbeid, åpnet det opp for et mer målrettet arbeid.
  • Gunn Kvalsvik
  • Håvard Schei/Rawpixel/Privat foto

Hovedoppgaven til en fagforening, mener mange, er å ivareta medlemmenes arbeidsrettigheter i lønns- og arbeidsvilkår. Hvorfor bruker Samfunnsviterne ressurser på et prosjekt som handler om bærekraft og samfunnsansvar, spurte vi Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson.

 

– Grunnen er logisk, nemlig at et trygt og fleksibelt arbeidsliv er en avgjørende forutsetning for en bærekraftig samfunnsutvikling, og vise versa. Økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er altså en naturlig og viktig del av foreningens arbeid for å skape et godt arbeidsliv og for synliggjøringen av hvilken betydning våre medlemmers kompetanse har for oppgaveløsning og samfunnsutvikling, sier hun.

 

Nilsson forteller at det var hovedstyret som i sin sak til landsmøtet foreslo at solidaritet både nasjonalt og internasjonalt bør være en del av et mer helhetlig arbeid med samfunnsansvar. Forslaget var basert på innspill fra en arbeidsgruppe som hadde sett på foreningens organisering og arbeidsmåter, samt rapporten til de som tidligere har jobbet med foreningens solidaritetsprosjekt. 

 

– Styret argumenterte også for at samfunnsansvar ikke er noe som skal gjøres ved siden av, men være integrert i og ses i sammenheng med en helhetlig arbeidslivspolitikk. Det betyr også at ansvaret skal inngå i foreningens øvrige arbeid med synlighet, omdømmebygging, politisk påvirkningsarbeid og samfunnsutvikling, noe som delegatene ved landsmøtet sa seg enig i, forteller hun.

 

– Er det nytt at foreningen inkluderer samfunnsansvar?

– Nei, det ikke er nytt at vi har samfunnsansvar på agendaen. Tidligere bevilget landsmøtet midler til internasjonal solidaritet, som ledd i foreningens arbeid med synlighet, omdømmebygging og samfunnsansvar. En egen arbeidsgruppe – også den nedsatt av hovedstyret – utredet og foreslo tiltak for støtte. Som en følge av dette har Samfunnsviterne for eksempel hatt et mangeårig samarbeid med SAIH, sier hun, og legger til:

 

– Det som er nytt, er at arbeidet er mer målrettet og at satsningen er større. I tillegg er det utarbeidet en strategisk plan for foreningens samfunnsansvarsarbeid som gjør at arbeidet blir mer spisset.

 

– Er det et ønske fra medlemmene at foreningen skal satse mer på samfunnsansvar?

– At forslaget ble positivt mottatt på landsmøtet, underbygger at dette også er noe medlemmene er opptatt av, så ja. Mitt inntrykk er at medlemmene våre ønsker at foreningen skal være mer delaktig i debatter og ta samfunnsansvar. Jeg tror også at vi, ved å vise bredde og interesse, på sikt vil rekruttere flere medlemmer. Bærekraft og samfunnsansvar er noe som er i tiden og et tema som den oppvoksende generasjonen er opptatt av, sier lederen i Samfunnsviterne.

Merete Nilsson, leder av Samfunnsviterne.

 

Vil utgjøre en forskjell

En arbeidsgruppe, alle med bakgrunn fra arbeid eller verv som innebærer samfunnsansvar, ble oppnevnt av hovedstyret for å jobbe med foreningens samfunnsansvar.

 

Leder for det som fikk navnet «arbeidsgruppen for Samfunnsviternes samfunnsansvar», er Erik Øverland. Han er også styremedlem i foreningens hovedstyre og jobber til daglig i Kunnskapsdepartementet. Han har skrevet flere bøker og har ledet viktige prosesser i forbindelse med framskrivinger og analyser av hvordan samfunnet kan komme til å utvikle seg fremover.

 

Motivasjonen for å være aktiv i Samfunnsviterne beskriver Øverland som følger:

 

– Jeg har valgt å bruke tid på dette fordi det både er viktig og spennende. Fagforeningens rolle er, og har alltid vært, sentral i samfunnet vårt, men den lever ikke i et vakuum – vi må tilpasse innholdet for å være levedyktige. Det å ta mer samfunnsansvar mener jeg er en naturlig utvikling.

 

Målet, og bestillingen fra landsmøtet, er å tydeliggjøre foreningens samfunnsansvar og samfunnsrolle. I strategien heter det at Samfunnsviternes samfunnsansvar kopler sammen og synliggjør sosiale- og miljømessige tiltak, prosjekter og aktiviteter som iverksettes av foreningen.

 

– Store ord. Er det mulig å trylle med små midler?

– Vi skal ikke trylle, men har valgt noen få samarbeidspartnere og fokuserer på konkrete tiltak. Budsjettet er på 400 000 kroner. Personlig håper jeg også dette er et tiltak som etterhvert kan vokse seg større ved at for eksempel inviterer inn flere av foreningene som er under Akademikerne, sier han.

 

Øverland forteller at arbeidsgruppen i utvelgelsen av prosjekter har valgt å forholde seg til FNs definisjon av bærekraft, altså en bredere definisjon av bærekraft enn den som begrenser seg til å omhandle klima og miljø.

 

Valget av samarbeidspartnere er først og fremst motivert ut fra to forhold.

 

– For det første vil Samfunnsviterne gjerne spille en rolle tidlig i partnernes utvikling. Entreprenørskapsdimensjonen her er viktig. Flere av samarbeidspartnerne befinner seg i en tidlig fase. For Sustainability Hub for eksempel, var Samfunnsviternes støtte i forrige periode helt avgjørende for at de klarte å utvikle prosjektet i det hele tatt, forteller lederen for samfunnnsansvarsgruppen.

Erik Øverland, leder for Samfunnsviternes samfunnsansvar og medlem av hovedstyret i foreningen.

Samarbeidsaktører

Les mer om Samfunnsviternes samarbeid med SAIH, faktisk.no og Sustainability HUB.

Les mer om Samfunnsviternes strategi for Samfunnsansvar og øvrige samarbeidspartnere på foreningens nettside.

 

– For det andre, så har vi vært veldig bevisste på at arbeid med samfunnsansvar ikke bør være en slags “kjekt å ha”-aktivitet som virksomheten kan sole seg i, og som et slags luksusforehavende. Vi ser samfunnsansvar som et viktig strategisk grep, men noe som har en noe bredere og mer langsiktig horisont enn kjerneoppgaver som lønn, tariff og utvikling av ulike medlemstilbud, sier Øverland.

 

Målet er at arbeidet rundt samfunnsansvar både kan og bør styrke Samfunnsviterne som fagorganisasjon.

 

– Hvem andre en Sustainability HUB er valgt ut?

– Våre samarbeidspartnere er SAIH, faktisk.no, Norske PEN, Amnesty og vi har også satt av noen ad hoc-midler. Samfunnsviterne har også meldt seg inn i Transparency International.

 

Erik Øverland forteller at flere prosjekter er gjennomført, mens andre er under planlegging.

 

– Vi har allerede vært involvert i prosjekter med flere av våre samarbeidspartnere. Blant annet har vi sammen invitert til frokostmøter der aktuelle temaer er satt på dagsorden. Disse er åpne for medlemmer og blir steamet slik at alle får tilgang. I tillegg jobbes for tiden med å utvikle kursmoduler i samarbeid med faktisk.no, noe som selvsagt kommer medlemmene til gode og blir en utvidelse av medlemsfordelene våre. Og i forbindelse med Arendalsuka planlegger vi et par større arrangementer, avslutter Erik Øverland.