.

Aktuelt

Faktasjekk i fokus

I løpet av 10 måneder har faktisk.no klart det kunststykket å nå 2,3 millioner lesere. Deres forse er at de avkler usannheter.
  • Gunn Kvalsvik
  • Camilla Kim Kielland/ Schibsted/ Pixabay

– Samfunnsviterne var en av de første ”ikke-medieaktørene” som tok kontakt og spurte om det var noe de kunne hjelpe til med. Det satte vi utrolig stor pris på, sier sjefredaktør i faktisk.no, Kristoffer Egeberg.

 

Han forteller ivrig om faktisk.no. Han er stolt og glad for suksessen, over å ha fått annerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt, men det skinner også gjennom at han synes det er gøy å jobbe med noe som handler om noe større. Om et samfunnsansvar og en endring av den retningen som har preget journalistikken og kunnskapsflyten i samfunnet vårt i lengre tid.

 

– Se her, sier han, og viser frem en firkantet statuett.

 

– Vi fikk pris som årets nyskapning under Mediedagene. Det forteller at det vi gjør, blir forstått og verdsatt.

 

Historien fra øst

Faktisk.no ble unnfanget i Myanmar da to redaktører fra henholdsvis VG og Dagbladet ble spurt av redaktøren for en stor nasjonal avis om hvordan de drev faktasjekking hjemme i Norge. De ble svar skyldig, reiste hjem, fikk med seg NRK og TV2, og sammen eier de fire ”rivalene” i dag faktisk.no.

 

Kristoffer Egeberg, som tidligere var journalist i Dagbladet i 16 år, ble en av de første ansatte. Oppdraget var enkelt og komplisert på samme tid, nemlig å jobbe med faktajournalistikk ved å undersøke utsagn og utspill som spres i det offentlige rom. Dersom noe er feil, skal det postes et motsvar.

 

– Vår spørsmålstilling er alltid: Stemmer dette? Et spørsmål som skriver seg fra en ressurskrevende form for journalistikk, noe som igjen delvis forklarer hvorfor norske redaksjoner i liten grad har dyrket faktasjekk som egen sjanger, sier han.

 

Det er særlig to internasjonale hendelser som forklarer hvorfor stadig flere stiller strengere krav om etterrettelighet, mener sjefsredaktøren, nemlig Brexit og valgkampen i USA før forrige presidentvalg. Under begge forløpene ble det avdekket at faktafeil og usanne påstander fikk stor innflytelse i debattene og dermed påvirket folks valg.

 

– Under begge valgprosessene så vi tydelig hvordan følelser, som kom som et resultat av falske nyheter, spredde seg som ild i tørt gress. Det handlet om pedofiliringer, kostnader ved et EU-medlemskap som ikke var sanne og om en rekke andre slurvete påstander som var med på å appellere til ”oss og de andre”-dynamikken. Slike nettroll må tas før de vokser seg store, det ble de ikke i Brexit og USA, sier Egeberg.

 

– Men altså, det er nettopp her faktisk.no. har sitt virke. Ved å overvåke og å undersøke hvorvidt viktige og oppsiktsvekkende påstander faktisk er sanne, og motvirke spredningen av feilinformasjon ved å spre korrekt informasjon, forklarer han.

Sjefsredaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg.

Gode støttespillere er gull

Dialogen med Samfunnsviterne og andre støttespillere er viktig for at faktisk.no skal overleve, vokse og gjøre jobben sin. De ønsker seg medspillere som ikke bare mener at sannhet er viktig, men som også ønsker å bistå.

 

– En av de julegavene som varmet mest i 2017 var de 50 000 kronene som Samfunnsviterne gav oss. Målet og håpet er at flere, både fagforeninger og andre, skal følge etter. For eksempel har jeg en plan om å ha flere hospitantstillinger i redaksjon. Folk som har fagkompetanse og som vil lære våre metoder. Et slikt prosjekt hadde vært gøy å få Samfunnsviterne med på, sier han.

 

Et annet bidrag er å være aktive spredere av det som faktisk.no produserer. Målet er, understreker Egeberg, å ikke bare nå de som har kritisk innstilling til fakta, men alle. Derfor er alt som produseres gratis, åpent, samt kan brukes og deles av alle.

 

Forskjellen blir tydelig

Målet til faktisk.no er å gjøre en forskjell ved å endre holdninger til etterrettelighet. Ikke bare hos journalister og medieeiere, men også blant folk flest. Resultatet måles i hvorvidt flere og flere ikke lar seg avspise, men stiller spørsmål og krever fakta.

 

– Et godt eksempel på hvordan vi jobber, er det som skjedde under siste valgkamp da det dukket opp en nyhet som fortalte at Gro Harlem Brundtland var skatteflyktning og bosatt i utlandet. Den påstanden parkerte faktisk.no ved å skrive en faktabasert artikkel. Den spredde seg til flere enn den feilaktige, sier Egeberg.

 

Han forteller at faktisk.no er en innovasjonsbedrift som stadig må utvikles. Ny teknologi og nye relasjoner vil gjøre at de stadig finner nye midler for å jobbe fortere, grundigere og mer målrettet.

Faktisk.no

Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

Les mer om Faktisk.no her.

 

– Vi ønsker å være et laboratorium for kildekritikk som alle kan bruke, sier sjefredaktøren.

 

Faktisk.no har ingen egne økonomiske muskler, men på kort tid har de opparbeidet et fagtungt nettverk. Nasjonalt samarbeider de blant annet med NTNU, IBM, Retriver og NTB om ulike utviklingsprosjekter. I tillegg er de godkjent som medlem i det internasjonale faktanettverket IFCN, som ett av to nordiske miljøer.

 

– Det skjer mye spennende internasjonalt, og Norge er faktisk litt i bakevja. Vi opplever at verden er opptatt av problemstillinger knyttet til sannheten og etterretteligheten av det som formidles. Blant annet er det et initiativ i Afrika, Africa Check, som har gjort mye spennende. Husk her snakker vi om land der det ikke bare er upopulært å søke sannhet, men i enkelte tilfeller direkte farlig, forteller Egeberg.

 

Positive heiarop fra sidelinjen

Mange var kritisk til Faktisk.no i begynnelsen, men nå opplever de at de fleste er positive til den nye faktasjekkredaksjonen. Grunnen tror Kristoffer Egeberg er at flere og flere forstår verdien av en kursendring når det gjelder attityden samfunnet har vedrørende etterrettelighet.

 

– Jeg opplever at vi har hatt en dreining mot grundighet og bort fra klikkjaget. En innstilling der best skårer bedre enn flest. Det kan jeg like, sier han, og legger til:

 

– Nå håper jeg selvsagt at flere følger kursen til Samfunnsviterne og støtter oss. Jo flere vi er som kjemper for en sunnere samfunnsdebatt basert på fakta og ikke følelser, desto sterkere står vi. Ingen er tjent med et samfunn som kaster vitenskapen på bålet, for å høste billige poeng.

 

Les mer om Samfunnsviternes arbeid med samfunnsansvar.