.

Ung

«Generasjon skikkelig»

Forskning fra Ungdataundersøkelsen de siste årene har konkludert med at ungdom er «skikkeligere» enn tidligere ungdomsgenerasjoner. De er også mer aktive medborgere.
  • Gunn Kvalsvik
  • PXhere, StudioVest/NOVA

Det er NOVA ved OsloMet – Storbyuniversitetet som står bak ungdomsstudiene som viser et mønster der stadig færre unge røyker, de drikker mindre og debuterer senere seksuelt. Et annet særtrekk er at den oppvoksende generasjonen bruker mer tid på lekser og at svært mange trener fast. Disse handlingsmønstrene gjør at dagens unge har fått merkelappene «generasjon skikkelig» og «generasjon prestasjon».

 

I følge flere undersøkelser er dagens unge ikke bare skikkelige, de har også god demokratiforståelse og er engasjerte. Men altså, på en skikkelig måte.

 

Nytt uttrykk

Historisk kan man si at sekstiåtterne satte en slags standard for hvordan politisk engasjerte unge skulle opptre.

 

– Det handlet om å være radikale, gjerne ta avstand fra det foreldregenerasjonens stod for, gå i protesttog og innimellom okkupere hus sammen med vennegjengen, sier Guro Ødegård, forskningsleder ved seksjon for ungdomsforskning ved NOVA.

 

Få av dagens unge oppfyller denne standarden. Snarere tvert imot. Mange ser ut som mini-voksne, planlegger CV-en sin og sparer penger på BSU-konto. Det er derfor lett å la seg forlede og tro at ungdom ikke tar samfunnsansvar.

 

– Det er flere måter å måle ungdoms engasjement på. Ser vi på deltagelse ved valg, sier valgundersøkelser at flere førstegangsvelgere enn før bruker stemmeretten sin, sier Ødegård.

 

Økningen var særlig markant ved lokalvalget i 2011, hvor 45 prosent av førstegangsvelgerne brukte stemmeretten sin, mens andelen fire år tidligere var 35 prosent. Også flere ungdomspartier fikk økt medlemstallet sitt.

 

– Vi mener en viktig mobiliseringsfaktor var terroren mot regjeringskvartalet og AUF-ungdom på Utøya 22. juli, forklarer hun.

 

En fersk internasjonal demokratiundersøkelse, ICCS (The International Civic and Citizenship Education Study), underbygger påstanden om at ungdom ikke er likegyldige til demokratisk deltakelse. Hele 70 prosent oppgir å ha deltatt i en eller flere samfunnspolitiske aktiviteter.

Forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på OsloMet – storbyuniversitetet.

Kunnskap og aktivitet

ICCS-rapporten konkluderer også med at norske elever i 2016 hadde et høyere kunnskapsnivå om demokrati enn norske elever som deltok i tilsvarende undersøkelse i 2009.

 

– Norsk ungdom framstår som velinformerte og aktive medborgere. Det er imidlertid ikke slik at det er en sterk sammenheng mellom kunnskap i demokrati og samfunnsengasjerte. Man trenger ikke kunne mye for å delta på ulike arenaer. Generelt sett er norske ungdommer sterke tilhengere av det representative demokratiet, og de har sterk tillit til institusjoner som regjeringen, politi o.l., forklarer forskningslederen.

 

Ødegård forteller at selv om 14-åringer er unge og det ennå fire år til de er myndige og får bruke stemmeretten sin, ser man konturene til en kunnskapsrik og aktiv generasjon som tenderer mot å være mer moral- og pliktorientert enn 14-åringer var i 2009.

 

– I likhet med den øvrige ungdomsforskningen ser vi tendenser til en mer pliktoppfyllende generasjon, som i større grad enn tidligere støtter opp om tradisjonelle politiske institusjoner. En slik tilpasning kan ses på som et positivt tegn i tiden, forutsatt at den også har i seg opposisjon og motstand som er mobiliserbar når det er behov for kritiske korrektiv til det etablerte maktapparatet, fastslår hun.

 

– Finnes det kjønnsforskjeller i hvor aktiv ungdommen er?

– Ja, flere undersøkelser viser at jenter samlet sett framstår som mer aktive enn gutter. Unge jenter bruke stemmeretten sin i større grad enn guttene, og de er mer aktive i samfunnspolitiske organisasjoner. I et historisk perspektiv er dette både interessant og spennende fordi det er et brudd med tidligere kjønnsmønster, sier Ødegård.

Generasjon skikkelig og generasjon perfekt. De er også politisk aktive og samfunnsengasjerte.

 

Kontekst, historie og aktivitet

På spørsmål om skikkelighet går på bekostning av politisk aktivitet, svarer Ødegård følgende:

 

– Akkurat her må jeg nesten være en talsperson for ungdommen. Ungdommen har til alle tider en tendens til å bli kritisert. På 1990-tallet var det galt med houseparties, ironisk distanse og en generelt slapp holdning til karakterer. Nå kritiserer vi ungdom for at de er for skikkelige, tar skolepresset på alvor og er for lite opprørske.

 

Forskningslederen mener at vi heller må fokusere på å forstå ungdom ut i fra samfunnet de vokser opp i. Ungdom står nemlig i en formativ fase og møter politiske, kulturelle og sosiale ordninger med friske øyne. Dette bidrar til at nye sosiale og ideologiske mønstre utvikles. Ungdomsfasen er sånn sett en fase der man er var for endring, og det er nettopp disse endringene som muliggjør nye praksiser.

 

– Mønster dannes alltid i kontekst. På 1960- og 70-tallet var det mye som stod på spill, og de unge ønsket seg et brudd med det bestående. Det må være noe å opponere mot, noe viktig. Dette så vi nylig i USA, da 800 000 unge protesterte mot landets våpenlovgivning, sier hun.

 

– Kan det være slik at ungdom ikke mobiliserer til motstand mot det etablerte fordi de opplever å ikke ha noe å protestere mot?

– Norske elever har høy tillit til politiske institusjoner og positive holdninger til å fylle rollen som medborger. Så ja, noe ligger det nok i dette. Mens tidligere generasjoner rettet opprøret ut mot det etablerte voksensamfunnet, kan man diskutere om den økte forekomsten av psykiske helseplager vi ser blant unge, kan fortolkes som dagens ungdomsopprør mot en prestasjonsorientert skolehverdag. I stedet for å rette opprøret utover, rettes det innover, mot en selv.

 

– Hva med et foreldreopprør?

– Generasjonskløfta er blitt borte, og ungdom flest ser ingen rasjonell grunn til å ta avstand fra foreldregenerasjonen, sier Guro Ødegård, og avslutter:

 

– Hvordan dette vil se ut i framtida er vanskelig å si. Nye generasjoner erstatter gamle, og det er langt lettere å beskrive en generasjon i ettertid enn når de er i forming.