.

Dybde

La oss snakke om pensjon

Vanskelig og kjedelig med pensjon? Nei, pensjon er spennende og viktig, mener fagsjef i Samfunnsviterne, Elisabeth Østreng.
  • Gunn Kvalsvik
  • Rawpixel, Håvard Schei/Samfunnsviterne, PxHere

– Det er viktig velferdspolitisk, det er viktig for likhet, fordeling og levestandard, og for deg handler det om hvor mye du har å leve for hver eneste måned i 20-30 år av livet ditt, poengterer Østreng.

 

Samfunnsviteren har utfordret henne til å si noe om bakgrunnen for endringen i offentlig tjenestepensjon fra 2020 og hva som er nytt i den nye pensjonsordningen.

 

Hvorfor ny tjenestepensjon?
I følge Østereng er hovedgrunnen til omleggingen av offentlig tjenestepensjon at befolkningen blir stadig eldre. I tillegg viser framskrivninger at det heller ikke blir nok hender i arbeid dersom man ikke lykkes med å stimulere til at folk står lenger i arbeid.

 

Norge er ikke alene om å måtte justere. De samme pensjonsomleggingene har skjedd og skjer i store deler av Europa. Målene er ganske like; å styre unna en økonomisk uholdbar fremtid, øke fleksibiliteten for den enkelte, og ikke minst å stimulere til økt yrkesdeltakelse.

 

I følge fagsjefen i Samfunnsviterne er endringene i offentlig tjenestepensjon en del av en lang prosess. Allerede i 2005 var det enighet på Stortinget om at offentlig tjenestepensjon måtte legges om. Den første store endringen kom i 2011 og handlet om levealdersjustering.

 

– Levealdersjustering betyr at opptjent pensjon skal fordeles på flere år når levealderen i befolkningen øker. Hvert årskull må jobbe litt lenger for å kompensere for dette, eller eventuelt tåle lavere årlig pensjon. Dagens pensjonsmodell er ikke utformet på en måte som gjør det lett å kompensere for levealdersjustering. Det medfører at den offentlige tjenestepensjonsordningen blir stadig dårligere for hvert årskull, forklarer hun, og legger til at endringen i 2011 var først og fremst begrunnet med behovet for kostnadskontroll.

 

Lenger i jobb
Et viktig motiv for endring i den forhandlingsrunden som har pågått nå, er å stimulere til økt yrkesdeltakelse og gi bedre uttelling for fortsatt arbeid.

 

– I dagens ordning taper man faktisk pensjonsutbetalinger på å fortsette i arbeid. Både offentlig AFP og tjenestepensjon forutsetter at du fratrer stillingen. Jobber du for eksempel til du er 70 år, mister du fem år med utbetaling av AFP og tre år med pensjonsutbetaling, forklarer Østreng.

 

I det tradisjonelle synet på pensjon er dette logisk og rimelig, fordi pensjon anses som fellesskapets midler som kommer til utbetaling når du slutter å jobbe og ikke lenger har inntekt. Men etter at folketrygdens alderspensjon og privat tjenestepensjon har fått et individuelt preg, hvor du har spart opp dine egne midler som du kan disponere selv uavhengig av om du jobber eller ikke, opplever mange dagens offentlige tjenestepensjon som urettferdig.

Elisabeth Østereng forklarer hovedlinjene i den nye pensjonsordningen for offentlig sektor.

– De samme pensjonsomleggingene har skjedd og skjer i store deler av Europa. Målene er ganske like; å styre unna en økonomisk uholdbar fremtid, øke fleksibiliteten for den enkelte, og ikke minst å stimulere til økt yrkesdeltakelse.

Elisabeth Østreng, Samfunnsviterne.
I den nye ordningen sparer du opp penger som prosent av inntekt på to eller flere pensjonskontoer, én i folketrygden og én for hvert arbeidsforhold du har hatt.

 

– Det er ulogisk og i praksis komplisert å opprettholde en tjenestepensjonsordning som bygger på helt andre prinsipper enn folketrygden. I folketrygden kan du enten kombinere pensjon og inntekt, eller du kan spare uttaket av AFP og tjenestepensjon til senere, sier hun.

 

– Har myndighetene involvert fagforeningene i utformingen?

– Både ja og nei. Årets forhandlinger var det siste store steget i en langvarig omlegging der mange av premissene for den nye pensjonsmodellen i offentlig sektor allerede var lagt av Stortinget, sier Østreng.

 

– Vi har vært med i den siste forhandlingsrunden om utformingen av endringene som skal tre i kraft i 2020, og vi har også deltatt i den forutgående utredningsfasen. Aktørene, på begge sider av bordet, var i all hovedsak enige om at noe måtte gjøres med den offentlige pensjonsordningen, særlig fordi yngre arbeidstakere rammes hardt av levealdersjusteringen uten mulighet til å kompensere gjennom fortsatt arbeid, sier hun.

 

– I mediene har Akademikerne blitt omtalt som vinner av pensjonsavtalen. Betyr det at Samfunnsviterne er fornøyde med resultatet?

– Det er vanskelig å sammenligne pensjonsordninger som har ulike forutsetninger og egenskaper. Egenskapene til en pensjonsordning er designet for å ivareta ulike behov, for eksempel behovet for å slutte tidlig eller behovet å få god uttelling for å stå lenge i arbeid. Det finnes derfor ikke én pensjonsordning som er best for alle arbeidstakere eller alle virksomheter. I dagens ordning kommer alle ut med samme prosent av sluttlønn (før levealdersjustering), mens pensjonsnivåene i den nye ordningen blir mer individuelle. Grunnen er at pensjonsnivået blant annet påvirkes av årskull, når du starter og slutter å jobbe, lønnsutviklingen gjennom karrieren og om du fyller vilkårene for AFP eller ikke. Ved 30 års opptjening og tidlig uttak kommer mange dårligere ut i ny ordning, mens våre medlemmer kommer bedre ut i ny ordning ved 40 års sparing og uttak fra 67 år.

 

Elisabeth Østreng er enig i at det er mye som er positivt for akademikere som gruppe fordi pensjonsmodellen passer godt til akademikeres yrkesmønster.

 

– En akademiker vil normalt komme senere ut i arbeid. Dette gir riktignok færre år med mulig oppsparing, men gjør det samtidig lettere å avslutte karrieren på et senere tidspunkt. I ny ordning beregnes årlig pensjon ved at alle pensjonsmidlene du har spart opp, skal fordeles på alle de årene du forventes å leve.

 

Alderen din når du begynner å ta ut pensjonen er derfor avgjørende for årlig pensjonsnivå, forklarer Østreng. Sammenligner vi for eksempel en som begynner i arbeid som 22-åring og som gir seg etter 40 års arbeid som 62-åring, vil årlig utbetaling bli lavere enn for en akademiker som begynner i en alder av 27 og gir seg 40 år senere i en alder av 67. Begge har 40 års innsats, men akademikeren som står til 67 år, skal fordele sine oppsparte pensjonsmidler på færre år som pensjonist sammenlignet med den som slutter ved fylte 62.

 

– Hovedtanken er at den samlede utbetalingen gjennom hele pensjonstilværelsen skal være upåvirket av uttakstidspunktet og at den årlige ytelsen blir høyere ved senere uttak. Det er viktig å være klar over at gevinsten for akademikergruppene ikke er koblet til det å være akademiker, men til at denne yrkesgruppen har bedre forutsetninger for å avslutte yrkesaktiviteten sent, sier hun.

 

Hovedlinjene
– Det er mange ulike ytelser og regelsett, og det er lett å bli forvirret. Men hovedprinsippene for opptjening og uttak av både folketrygdens alderspensjon og ny offentlig tjenestepensjon er egentlig superenkle, sier Østreng.

Sett deg inn i det viktigste: – Fokuser på å forstå hovedtrekkene og legg heller fra deg alle forsikringstekniske detaljer, råder Østreng.

 

Dette trenger du å forstå:

 

  • Du sparer opp penger som prosent av inntekt på to eller flere pensjonskontoer, én i folketrygden og én for hvert arbeidsforhold du har hatt (men ikke alle private virksomheter hadde tjenestepensjonsordning før obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006).
  • Du deler beholdningen på antall år som pensjonist. Når du tar ut pensjonen skal pengene som er spart opp i folketrygden og offentlig tjenestepensjon, fordeles på så mange år du forventes å leve fra det tidspunktet du tar ut pensjon. For private ordninger er utbetalingen normalt tidsbegrenset, og pensjonsbeholdningen fordeles på fastsatt utbetalingsperiode.
  • Alderen din når du begynner å ta ut pensjonen er viktig for det årlige pensjonsnivået. Tar du pengene ut fra et tidlig tidspunkt, må de fordeles på flere år, og den årlige ytelsen blir lavere. Hvis du venter med å ta ut pengene, blir årlig ytelse høyere.
  • AFP kan komme i tillegg. AFP beregnes av opptjeningen din i folketrygden, selv om det er en del av tjenestepensjonsordningen. Dette er ikke egentlig en spareordning, for hvis du slutter i stillingen og meldes ut av ordningen, får du ikke med deg noe. Men hvis du er kvalifisert til å få AFP og er med i ordningen, vil den ha samme egenskaper som en spareordning i den forstand at en viss prosent av inntekt gjennom alle år skal utgjøre en beholdning som fordeles på alle år du forventes å leve fra uttakstidspunktet.
  • Tidligere beregningsfaktorer er borte. Tidligere beregningsfaktorer som tjenestetid, stillingsprosent og sluttlønn i tjenestepensjonsordningen og pensjonspoeng, sluttpoengtall og botid i Norge for folketrygdens del, er borte. Nå er det bare sparing av penger og fordeling på forventet levetid som gjelder.
  • Inntektsreglene blir veldig enkle. Det er i dagens system et komplisert forhold mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon og ulike inntektsbegrensninger for alle ytelser, noe som gjør det vanskelig å forstå hva som lønner seg og konsekvensene av de valgene man gjør. Men dette blir enkelt i ny ordning. Her kan både folketrygd, AFP og tjenestepensjon fritt kombineres med inntekt.

 

Velferdspolitiske synspunkter
Det er mye bra med omleggingen, mener Østreng, og veldig mange av Samfunnsviternes medlemmer kommer godt ut. Hun vil imidlertid også dele noen bekymringer.

 

– Personlig mener jeg at hele pensjonsreformen burde vært drøftet grundigere også på et velferdspolitisk nivå, fra et ståsted der vi også snakker om hvilke samfunn vi vil ha, hvordan ulikhet i levekår skal vektes mot insentiver. Uansett hvor sterke insentiver vi legger inn i en pensjonsordning, vil det være store sprik i mulighetene til å være i jobb så lenge som forutsatt. Helse, kompetanse, utdanningsnivå, omsorgsbelastninger og hvor velkommen du er i arbeidslivet er faktorer som ikke er jevnt eller rettferdig fordelt.

 

Det nye systemet er, ifølge Østreng, med på å forsterke skiller og skape vinnere og tapere. Ren sparing uten omfordelingsmekanismer gjør at de som ikke klarer å stå i jobb over tid, får mindre pensjon.

 

– Dette rammer både folk med helseutfordringer og de som rammes av omstillinger og konjunktursvingninger eller som ikke følger et lineært yrkesforløp. Fra flere hold er det tatt til orde for at levealdersjusteringen er for streng, og jeg heller nok mot å mene at det er lagt for stor risiko for langt liv på enkeltindividene. I omleggingen av både folketrygden og offentlig tjenestepensjon er omfordelingsmekanismene fjernet, og all risiko for endelig pensjonsnivå er flyttet fra fellesskapet til individet, sier hun.

 

– Kommer reformen til å bli justert underveis?

– Det gjenstår fremdeles flere temaer for forhandlinger før ny offentlig tjenestepensjon er helt ferdig, blant annet særaldersgrenser og alderspensjon til uføre. Vi vil selvsagt følge nøye med på konsekvensene og behovene. Vi kan etter min vurdering ikke bare se på effekter for egne medlemmer, men også på hva en så stor reform gjør med arbeidslivet og samfunnet som helhet, sier Østreng.

 

Fremtidige evalueringer krever at man ser alle elementer i sammenheng, både faktiske yrkesdeltakelse, arbeidslivets evne til å inkludere, muligheten for nødvendig etter- og videreutdanning i alle karrierefaser, og så videre.

 

– Det er ikke bare enkeltindivider og arbeidstakere som skal bære kostnadene ved store omstillinger i samfunnet. Også virksomhetene og myndighetene må ta sitt ansvar. Trepartssamarbeidet har mange oppgaver å samarbeide om fremover, og Samfunnsviterne skal bidra til så gode løsninger som mulig, avslutter Elisabeth Østreng.