.

Dybde

Framtidens arbeidsliv i krystallkulen

- Jobber skiftes ut i rekordfart, men på samme tid ser vi at nye oppgaver må løses. Når det sies at 30 prosent av jobbene vi har i dag vil forsvinne innen 2040, har jeg også tro på at de vil bli erstattet med nye, sier Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde.
  • Gunn Kvalsvik
  • PxHere, privat

Heidi Nordby Lunde er Høyre-politiker og nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun har erfaring fra både privat og offentlig næringsliv, er aktiv blogger og en ivrig samfunnsdebattant.

 

Nordby Lunde svarer ja til intervju, og en uke etter er hun klar. Gjennom det timelange intervjuet trer det fram  flere politiske områder og utfordringer hun mener omhandler fremtidens arbeidsliv.

 

Utviklingen er ikke forutsigbar
I 2000 holdt Heidi Nordby Lunde et foredrag om hvordan kjøleskapet hennes om kort tid automatisk kunne registrere forbruket hennes og bestille varer via nettet når hun begynte å gå tom for matvarer. Teknologien bak «Internet of Things» fantes allerede, og hun var overbevist om at den snart ville bli utbredt.

 

I dag, atten år senere, bestiller fortsatt ikke kjøleskapet automatisk det hun trenger. I følge henne understreker historien det som mange nå erfarer, nemlig at den digitale utviklingen ikke går linjert og at fremtiden er vanskelig å predikere.

 

– Jeg tror det var Bill Gates som sa følgende: Den digitale utvikling går både sent og fort på samme tid. Det er mye rett i det, fastslår hun.

 

– Selv om vi ennå ikke har fått selvbestillende kjøleskap, har digitaliseringen ført til at mange oppgaver i blant annet arbeidslivet har forsvunnet. Hvordan tenker du fremtidsscenariet her?

– Ja, jobber skiftes ut i rekordfart, men på samme tid ser vi at nye oppgaver må løses. Når det sies at 30 prosent av jobbene vi har i dag vil ha forsvunnet i 2040, har jeg også tro på at de vil bli erstattet med nye. Det kunne vært spennende å se på de samme tallene fra 1990 til i dag. Jeg tipper tallet på jobber som er endret eller erstattet på grunn av automatisering og digitalisering, ligger omtrent på samme nivå, sier Nordby Lunde.

 

– Hvordan kan dette resonnementet brukes i praktisk politikk?

– Det betyr at vi i en enda større grad må ha en politikk for utdanning og arbeidsliv som styres etter prinsippene endring og åpenhet. Dette for å kunne ta raske skifter og tåle omstillinger. Det betyr også at for stor grad av regulering av nye tjenester og forretningsmodeller hindrer nødvendig omstilling og skiftet til de nye arbeidsplassene, sier hun.

 

Fremdeles full sysselsetting – selv i et kompetansesamfunn
Nordby Lunde beskriver seg selv som en fremtidsoptimist, også i synet på arbeidslivet. Likevel innrømmer hun at hun så litt mørkere på framtida en stund.

 

– Mange har vist til at arbeidsplasser forsvinner i raskere tempo enn nye skapes, og at de store nye selskapene ikke ansetter like mange som fortidas industrigiganter. Jeg trodde en stund dette var en tøffere nøtt å knekke enn ved tidligere omstillinger. Nå er jeg overbevist om at med riktige politiske grep for kunnskap og en bedre regulering av gamle og nye næringer, så vil vi klare dette bedre enn mange frykter. Nye jobber kommer til og folk lar seg omstille.

Heidi Nordby Lunde er Høyre-politiker og nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
- Jeg tror det var Bill Gates som sa følgende: Den digitale utvikling går både sent og fort på samme tid. Det er mye rett i det, fastslår Nordby Lunde.

 

Nordby Lunde viser til at til tross for digitalisering av bankene og færre filialer, var det ved inngangen til 2015 over 600 flere bankansatte i Norge enn i år 2000.

 

– Men det er ikke nødvendigvis de samme ansatte. Bankfolkene ble ikke flyttet fra skranken til utviklingsavdelingen. Å ta vare på de som enten må få nye oppgaver eller skifte arbeidssted, er det som er mest krevende i omstillingen. Det er dette som vil skje oftere og raskere, og som vi politisk må bidra til at blir så smertefritt som mulig, sier hun.

 

Kompetanse når vi ikke vet hvor vi skal
Konkurransen, både i Norge og i verden, er tett, og en av politikernes oppgave er å påse på at vi har den kompetansen som vi behøver. Fine ord, og som Lunde ironisk påpeker, nesten umulig å omsette i praksis siden vi ikke vet hvilken kompetanse vi behøver.

 

Stortingspolitikeren mener et kompetanseløft først og fremst må fokusere på de mest utsatte, enten de er helt ukvalifiserte eller fagarbeidere, hvis jobber blir borte.

 

– Full sysselsetting er det politiske målet – over alle mål. Det må vi også styre etter fremover. Både fordi vi trenger arbeidskapasiteten til alle, men også fordi samfunnet vårt er organisert rundt arbeid. Oppgaven er mer krevende enn da det fantes flere oppgaver i arbeidslivet som ikke krevde teoretisk utdanning eller kompetanse, noe som gjorde at også de med dårlige teoretiske ferdigheter fikk en naturlig plass.

 

– Har du noen konkrete tanker om hvordan vi skal få alle med?

– Grunnutdanningen må fortsatt dreie seg om å gi grunnleggende ferdigheter, som å lese og skrive skikkelig. Inngangsbilletten til jobb i Norge er ofte fullført videregående, og da må vi sørge for at færre faller fra. Deretter må alle gis mulighet for å lære seg nye ferdigheter gjennom hele livet, enten på arbeidsplassen eller utenfor. Vi har et helt annet arbeidsmarked i dag enn i 1978, men mange av de som begynte å jobbe den gang, jobber fortsatt. Dette må vi sørge for også er tilfelle i fremtiden, når flere antakeligvis må jobbe mer og stå lenger i arbeid enn i dag.

 

– Men hvordan gjøre en på gulvet kompetent når vi ikke vet hvilken kompetanse vi trenger?

– Ja, det er et dilemma, men jeg tror ikke det er ett svar på det. Etter finanskrisen i 2008, svarte næringslivsledere på kontinentet at de manglet kompetent arbeidskraft, samtidig som det var 40 millioner arbeidsledige i Europa. Det var et stort gap mellom ledige hender og ledige muligheter. Det er dette gapet skolen, næringsliv og politikken må fylle ut sammen. Bedre grunnutdanning som vil gi mindre frafall, læring på arbeidsplassen og i kombinasjon med jobb, og ikke minst muligheter for kompetansepåfyll og videreutdanning etter noen år i arbeid.

 

– Enkelte mener de eldre må ut og at yngre krefter må inn. Hva mener du om det?

– Det er ikke oppskriften. Vi har erfart at generasjon digital, som er merkelappen som er gitt de som er født etter 1990, ikke automatisk innehar den kompetansen arbeidslivet trenger. Det er ingen er ingen motorvei mellom Playstation eller Instagram-likes og det å være en ressurs på en arbeidsplass. Ofte er det menn i 50-årene som har utviklet dingsene unge jenter bruker for å få likes. Vi trenger alle, uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, for å fylle de behovene et dynamisk arbeidsmarked har.

 

Et kontinuerlig utdanningsløp
Livslang læring er et mantra som går igjen blant politikere, i fagforeningene, i næringslivet og ved landets utdanningsinstitusjoner.

 

Neste trinn i debatten er hvordan etterutdanning organiseres. Hvem skal ha ansvaret, hvem skal betale, og er det noen grupper som bør prioriteres?

Alt faller ikke bort med det gamle: - Når det sies at 30 prosent av jobbene vi har i dag vil ha forsvunnet i 2040, har jeg også tro på at de vil bli erstattet med nye, poengterer Nordby Lunde.

 

Heidi Nordby Lunde tror det blir snakk om et slags spleiselag.

 

– I Norge har vi en konkurransefordel på grunn av trepartssamarbeidet. Det betyr at de sentrale aktørene ikke bare snakker sammen, de samarbeider også tett og har bidratt til verdens beste fagarbeidere gjennom opplæring på arbeidsplassen. I tillegg har vi verdens beste låneordning for utdanning. Kanskje den også kan brukes til påfyll og etterutdanning av voksne. Det er dessuten mange høgskoler og universiteter som har moduler og etterutdanningstilbud. Mye av infrastrukturen er altså på plass, sier Nordby Lunde.

 

– Hvem bør prioriteres i etter og videreutdanning?

– Jeg mener vi må prioritere de som har fått minst fra før, altså de som ikke tok høyere utdanning. Høyt utdannede har fått mye fra fellesskapet, og vi må kunne forvente at de kan klare seg selv og holde seg relevante. Vi må fokusere på de som er mest sårbare på grunn av teknologi og digitaliseringsutviklingenm de som er ukvalifiserte eller lavt utdannede, mener Nordby Lunde.

 

Erstatning heller enn bevaring
Politikerne må være modige og gi bedriftene det handlingsrommet de behøver for å vokse, ifølge Lunde. Hun mener at markedet er det viktigste justeringselementet.

 

– Selv om både arbeidsoppgaver og bedrifter forsvinner, kommer det stadig nye til. Selv med to milliarder brukere har Facebook bare 30 000 ansatte, men deres økosystem av bedrifter som skaper innhold eller bruker plattformen til å omsette produkter og tjenester, ansetter langt flere til sammen, og i alle land der Facebook er tilgjengelig. Da må vi ikke la oss skremme av at de nye industrikjempene ansetter færre, men at de kanskje faktisk skaper muligheter for flere. Det gjelder også innen annen type plattformøkonomi, der politikere nå lener seg hardt inn for å regulere og forby nye forretningsmodeller for å bevare gamle strukturer. Jeg tror vi gjør de mest sårbare arbeidstakerne en bjørnetjeneste ved å regulere for å bevare det gamle, i stedet for å regulere for å sikre dem muligheter i det nye.

 

– Er de mindre bedriftene mer omstillingsdyktige og dermed suksessrike i et stadig mer digitalt arbeidsliv?

– Nei, ikke nødvendigvis, men vi trenger både små og store. Brorparten av ny utvikling skjer i eksisterende selskaper og ikke i gründervirksomheter. Det glemmer mange, sier hun.

 

– Men det er viktig at politikere forstår verdien av teknologiske endringer. Digitalisering og automatisering fjerner også oppgaver vi definerer som «dirty, dull or dangerous», altså arbeidsoppgaver som kan være farlige eller belastende for arbeidstakere. Vi skal ikke være lei oss for at disse arbeidsoppgavene forsvinner. Å slippe de tunge løftene innen helse og omsorg gir rom for en bedre jobbhverdag for de ansatte, og kanskje derfor mer helse og mer omsorg per ansatt.

 

– Mange hevder det må en ny skattemodell på bordet?

Ja, jeg mener det. Utformingen av skattemodellen må ivareta flere ting, i tillegg til å sørge for inntekter til å drifte landet. Den må også innrettes slik at det både lønner seg å skape bedrifter og arbeidsplasser, og også sørge for at det lønner seg å stå i arbeid. Det er mange elementer ved digitalisering som utfordrer og som gjør at vi må hele tiden vurdere og justere skattemodellen. Særlig mener jeg at en ny internasjonal skattelovgivning for internasjonale digitale selskaper som Google og Facebook tvinger seg frem.

 

Etterlyser en større debatt
Kjøleskapet som bestiller varer ble ingen suksess, men vi har allerede førerløse biler og i fremtiden diagnoseverktøy som brukes i dagens helsevesen jobber mye fortere enn enhver lege. Robotjournalister skriver flere og flere artikler og betaling ordnes via Apper.

 

Heidi Nordby Lunde er spent og gleder seg til å se hva som kommer i fremtiden. Hun er helt sikker på at vi etterhvert kommer til å se dingser som vi ikke engang evner å forestille oss i dag.

 

– Det eneste som bekymrer meg litt er styringen av utviklingen. Vi trenger flere som bidrar og legger føringer om hvilket samfunn vi vil ha. Her har også politikerne en sentral rolle og jeg ønsker meg mange flere debatter. Om ikke legger vi utviklingen i hendene på en liten og homogen gruppe med teknologiutdannede mennesker, avslutter hun.