.

Aktuelt

For gammel for jobben?

Eldre mangler ofte digitale ferdigheter, er mindre omstillingsdyktige, oftere sykemeldt og mangler ungdommens nysgjerrighet. Har seniorer i det hele tatt en plass i et moderne arbeidsliv?
  • Gunn Kvalsvik
  • Seniorpolitikk.no, NKLMH, Pixabay

Nylig gikk en leder ut offentlig og sa at han vurderte å tre til siden for å gi stillingen sin til en yngre medarbeider. I saken kom det frem at han er 57 år gammel. På NRK ble dette formidlet som en gladsak; mannen ble fremstilt som en som tok ansvar og tenkte organisasjonen fremfor å ivareta seg selv.

 

Vi kan anta at en det lå en begrunnelse bak hans valg som gikk ut på at han som eldre er mindre omstillingsdyktig, nysgjerrig og fremoverlent. Det er også grunn til å tro at han kanskje så på sin datakompetanse som utdatert og at han ville komme til å tynge organisasjonen med sykemeldinger i årene som kommer.

 

Spørsmålet er om disse påstandene stemmer, eller om det er myter. Kanskje er det slik som leder for Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud, påstår – at eldre i dag opplever det som kvinnene gjorde under de store omstillingene i industrien på 1970-tallet, nemlig at «samfunnet» pekte på at de gifte og forsørgede kvinnene måtte vike arbeidsplassen til fordel for andre.

 

– På et vis er også det naturlig. Alder er bare alder. Seniorer er ingen homogen gruppe mennesker, de er faktisk like forskjellige som resten av resten av innbyggerne, forklarer hun ironisk.

 

Myte nummer 2: Eldre har lavere digital kompetanse
En annen myte, som blant annet medier er flinke til å underbygge, er at eldre er sinker i bruken av digital teknologi. På ett vis virker dette logisk. Sammenlignet med den yngre generasjonen som allerede før de kan snakke rent, behersker spill på iPad-en og har sin egen telefon, har ikke dagens seniorer det i bagasjen.

 

Denne myten slår Østerud lufta ut av ved å fortelle om et nylig gjennomført prosjekt som er gjort på bestilling av Senter for seniorpolitikk. Prosjektet som heter «Den digitale senior», er en metastudie, altså en sammenstilling av flere forskningsarbeider, og er levert til Senter for seniorpolitikk av Camilla Tepfers og firmaet InFuture.

 

Konklusjonen er blant annet at unge er mer eksponert mot og bruker digitale verktøy mer enn det seniorer gjør, men at eksponering mot teknologi imidlertid ikke kan likestilles med evnen til å bruke den. Flere studier tyder på at de yngste arbeidstakerne er dårligst på å omsette sine digitale ferdigheter til problemløsning på jobben.

 

Myte 3: Eldre er mindre omstillingsdyktige og fleksible enn yngre arbeidstakere
Det kan virke logisk å anta at eldre mennesker ikke har den energien yngre har, og at det derfor er et større løft å endre seg og å være fleksibel. Men er det så stor forskjell mellom en 30- åring og en 50-åring?

 

Kari Østerud avviser myten om at seniorer skal være mindre fleksible og endringsvillige enn andre.

 

– Det finnes ingenting som tyder på at evnen til omstilling har noe med alder å gjøre. Det er ingen forskning eller andre som melder inn dette. Det eneste kan være at arbeidstakere som har vært i yrkeslivet lenge, har erfaringer fra omstilling, kanskje dårlige, gjør at de er mer skeptiske, sier hun.

Siw Bratli, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestering, sier hun ser liten sammenheng mellom alder og evne til omstilling.
Mandatet til Kari Østerud og syv andre kolleger ved Senter for seniorpolitikk er blant annet å avkle mytene rundt eldre.

 

Siw Bratli, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), bekrefter også dette.

 

Mandatet til Østerud og syv andre kolleger ved Senter for seniorpolitikk er blant annet å avkle mytene rundt eldre. Hun sier at jobben hennes ligner mye på en støvsugerselgers jobb: Få er i utgangspunktet interessert, og det handler om å presse en fot inn i dørsprekken slik at folk blir tvunget til å høre hva du har å si. Temaet senior og arbeidsliv er rett og slett ikke «hot».

 

Myte nummer 1: Eldre er en homogen gruppe mennesker
På ett eller annet tidspunkt begynner man å se begrepene «godt voksen», «eldre» eller «senior» som en del av sin identitet.

 

– Vi lever i et samfunn der det å bli eldre ikke akkurat blir omfavnet. I arbeidslivet kommer dette til uttrykk ved at man etter å ha passert 50 sliter med å få seg ny jobb. Eller enda verre, man blir ofte ikke engang vurdert som aktuell ved den første utsorteringen. Grunnen er at alder er et svært viktig utvelgelseskriterium, forklarer Østerud.

 

Plutselig er andre kvalifikasjoner man gjerne har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv, stilt i annen rekke og skjult bak alderstallet.

 

Lederen for Senter for seniorpolitikk forteller om hvordan hun opplever at en del opplever det å være senior som en pinlig sykdom. Folk langt opp i 60-årene vegrer for å kalle seg seniorer, skygger unna og kjemper imot.

 

Bratli hevder at for å lykkes med omstilling er samspillet mellom den enkelte arbeidstaker og organisasjonen det sentrale.

 

– Jeg ser liten sammenheng mellom alder og evne til omstilling. Vi er en organisasjon i stadig endring og tilpasning er derfor noe vi jobber kontinuerlig med. Jeg har rekruttert både yngre og eldre medarbeidere og min erfaring tilsier at alder ikke er relevant dersom vedkommende innehar ønskede kvalifikasjoner, sier Bratli.

 

Myte 4: Eldre arbeidstakere har høyere sykefravær enn yngre
Dette må vel stemme? Eldre får flere helseplager, og det må vel slå ut i yrkeslivet? Igjen, hevder Kari Østerud, omgir vi oss med et omtrentlig forhold til sannheten.

- Eldre er mindre korttidssyke enn yngre arbeidstakere. Eldre har imidlertid mer langtidssykefravær. De små forskjellene kan fort veies opp med følgende; eldre arbeidstakere er tryggere i arbeidsoppgavene, og de er ofte gode fordi de er erfarne, poengterer Østerud.

 

– Her har vi god statistikk å lene oss mot. Eldre er faktisk mindre korttidssyke enn yngre arbeidstakere. Eldre har imidlertid mer langtidssykefravær. Det skyldes sannsynligvis at flere eldre enn yngre får alvorlige sykdommer med lengre fravær fra jobben. Andelen uføretrygdede mellom 55 og 67 år er imidlertid sterkt nedadgående, noe som slår ut argumentet for at arbeidsgivere kan buke det som begrunnelse for å ikke ansette seniorer, forklarer hun og legger til:

 

– Om noen skulle henge seg opp i disse små forskjellene, kan de fort veies opp med følgende; eldre arbeidstakere er tryggere i arbeidsoppgavene, og de er ofte gode fordi de er erfarne. I tillegg viser forskning at ansatte over 50 skårer høyt på bedriftslojalitet og sjeldnere er innblandet i konflikter.

 

Kulturendring
– Regjeringen understreker at vi, med en befolkning som stadig blir eldre, trenger alle krefter fremover. Pensjonsalderen skal oppover, seniorer lokkes med fleksibilitet, og det snakkes om 43 timers arbeidsuke. Det er da et paradoks at seniorer er så lite populære å ansette?

– Det er rart, ja. Jeg tror det bunner i en kultur som ikke bare gjelder i arbeidslivet, men også i resten av samfunnet. Vi higer etter ungdommen, og det er negativt å bli eldre. Også de som er eldre, er med på å fastholde på dette kulturtrekket ved å prøve å være unge til vi stuper.

 

– Finnes det noen bedrifter eller organisasjoner som skiller seg ut og som er aldersblinde? Altså noen som kan vise vei for andre?

– Ja, det finnes unntak. Seniorpolitisk barometer viser at voksne kvinnelige ledere i kommunal sektor er de som er mest positive til å ansette seniorer, avslutter Kari Østerud.