.

Les også

– Ledere må tenke nytt

I følge professor Tale Skjølsvik ved OsloMet – storbyuniversitetet vil trygge, lærevillige ledere være nøkkelpersoner for at fremtidens digitale arbeidsplasser skal blomstre.
  • Gunn Kvalsvik
  • OsloMET, Pixabay, Rawpixel

Vi befinner oss ved et veikryss der digitaliseringen vil innbefatte nye og mer omfattende endringer, både i arbeidslivet og i samfunnet generelt. Det refereres til en fremtid der arbeidstakere må tilpasse oppgavene til teknologien, samtidig som digitale systemer og dingser jobber side om side med oss.

 

– Debatten knyttet til digitalisering har vært igjennom et taktskifte de siste årene. De nye digitale løsningene, som i mange organisasjoner i stadig større grad tas i bruk, fører blant annet til at det stilles nye og annerledes krav til rollen som leder, sier Tale Skjølsvik.

 

Å lede digitale arbeidsplasser
Digitaliseringen i arbeidslivet går igjennom ulike utviklingstrinn. I første fase har det vært essensielt å gå fra «analog til digital» i form av å digitalisere innhold. I neste fase er fokuset i stor grad knyttet til å automatisere eksisterende prosesser og oppgaver. Det tredje trinnet, som mange organisasjoner debatterer og arbeider med i dag, knytter seg til digital transformasjon eller disrupsjon. Dette trinnet er mer omfattende og griper dypere inn i organisasjoner og i arbeidslivet.

 

– Vi befinner oss i et løp som er langt mer dyptgripende enn tidligere fordi det ikke lenger bare er snakk om å automatisere oppgavene. I dagens organisasjoner dreier digitalisering seg i mange tilfeller seg om å levere verdi på nye måter ved bruk av digitale løsninger. Det innebærer at måten vi leverer arbeidet på, endrer seg, noe som igjen påvirker bransjestrukturer. Endringene medfører at teknologien i mange tilfeller får en mer sentral rolle og involveres i alt organisasjonen gjør. I denne utviklingen blir mange ledere utfordret til å inkludere digital teknologi som en sentral faktor i selve verdiskapingen, sier professor Skjølsvik.

 

– Kan du si noe mer konkret om hvordan dette påvirker lederrollen?

– I det nye digitale landskapet sliter mange ledere blant annet fordi de mangler begreper knyttet til teknologi og forholdet mellom ledelse og teknologi. Det finnes i mange organisasjoner lite kunnskap om hvordan digital teknologi faktisk påvirker og kan påvirke deres organisasjon, sier hun, og legger til:

 

– Mange ledere opplever usikkerhet og ønsker derfor kompetanse og verktøy som kan hjelpe dem til å se både muligheter og utfordringer den digitale teknologien gir.

 

Tale Skjølsvik mener ledere må forstå og forholde seg til at teknologien vi omgir oss med, stadig går nærmere inn på oss som arbeidstakere og påvirker selve arbeidsoppgavene. En viktig lederkompetanse er å akseptere at endringsmulighetene er utallige og at en av de viktigste oppgavene blir å selektere og å ha en kritisk holdning til hva man skal prioritere og hva man skal velge bort.

 

– En god leder må kontinuerlig vurdere veivalg, noe som krever både nysgjerrighet, åpenhet for innspill og endringsvillighet, sier hun.

 

Kunnskapstørste ledere
Skjølsvik, som en årrekke har forsket på ledere i arbeidslivet, er for tiden aktuell som fagansvarlig for et nytt utdanningstilbud som omhandler digital transformasjon og ledelse, Et tilbud som mange kan ha nytte av.

Professor Tale Skjølsvik mener vi befinner oss ved et veikryss der digitaliseringen vil innbefatte nye og mer omfattende endringer, noe som blant annet gjør at ledere må ikle seg en ny rolle.

– I et mer og mer avansert arbeidsliv kreves det at alle er i konstant læring. Som rollemodell bør en god leder både være åpen og nysgjerrig.

Tale Skjølsvik, professor ved OsloMet.
– Husk, det er ikke teknologien som er verdiskapende, men den understøtter mulighetene. Gode eksempler på dette er Über, Facebook og AirBnB, sier Skjølsvik.

 

– Mens det tidligere var IT-avdelingene og IT-direktørene som styrte utviklingen, er teknologien av en slik karakter at den i dag er involvert i det meste som skjer i organisasjonen. Dette krever en annen form for ledelse og derfor mer kompetanse om hva det faktisk innebærer. For mange er dette et ukjent landskap, understreker hun.

 

I følge OsloMet-professoren handler ikke den nye lederrollen bare om teknologikompetanse, selv om det krever at man er oppdatert og nysgjerrig. Viktigere er å vite såpass mye at en vet hva teknologi kan brukes til, samt å bygge en kultur og organisasjon som er endringsvillig.

 

– En omfattende digitalisering krever våkne, kunnskapstørste ledere som har et overblikk over organisasjonen og ser muligheter, sier Skjølsvik og fastslår at den nye lederrollen passer særlig for personer som er lærevillige, kunnskapstørste og ydmyke. Ledere som mener de ferdig utlærte og leder uten nysgjerrighet, vil lett på sikt bli utdaterte.

 

– Hva kommer lederne til å lære ved å ta det nye OsloMet-studiet?

– Hovedspørsmålene vi undersøker og drøfter, er hva som driver digital transformasjon samt hvordan digitalisering påvirker strategi, organisasjonsmodeller, lederroller og kompetansebehov.

 

En usikker framtid
Den digitale teknologien utvikles fort, og det er også mye usikkerhet knyttet til hvordan framtiden vil se ut. Dette gjør lederrollen ekstra kompleks.

 

– Å være en fremtidsrettet leder er viktigere enn noen gang. På samme tid er det vanskeligere enn tidligere. Det er så mange usikre variabler, og det er vanskelig å si noe om hvordan fremtiden blir. Både med hensyn til produksjonsmuligheter, hvordan fremtidens organisasjoner vil se ut, men også forståelse av markedet og samfunnet en skal virke i, sier professoren.

 

Og selv om mange har en forståelse av at det vil være endring i hvordan vi lever og ferdes, er det svært vanskelig å endre eksisterende rutiner og kulturer. Ledere fra den gamle skolen, som tar en autoritær rolle på alle områder lederrollen innebefatter og som ikke er lærevillige og tør å tenke nytt, blir bremset rett og slett fordi de ikke tør å vise at alle må lære – også de som ledere.

 

– I et mer og mer avansert arbeidsliv kreves det at alle er i konstant læring. Som rollemodell bør en god leder både være åpen og nysgjerrig.

 

Er det lett å tape i konkurransen dersom man som leder ikke er frempå og rask i implementeringen?

– Det er ikke nødvendigvis å være først ut som gjelder, i en del tilfeller kan det være smart å vente, men å trene og å holde seg orientert og se hvordan det fungerer for andre, sier hun.

 

– Det å prøve ut løsninger og ideer i liten skala for å lære, kan være nyttig for å kunne forstå om det å være tidlig ute eller det å vente er den beste løsningen for egen organisasjon.

 

Nye utfordringer – og mønstre
Endring gjør vondt. Instinktivt ønsker folk rutiner og forutsigbarhet. Digitaliseringen krever ikke bare unntaksvis endring, men som en konstant del av arbeidshverdagen. Mange føler seg truet av den nye teknologien, som de hører truer egne arbeidsplasser og som krever stadig omstilling.

 

– Dette med folks aversjon mot endring, må ledere, om mulig, være enda mer bevisste på fremover. Den digitale inngripen i arbeidslivet betyr nemlig at endring ikke lenger unntakstilstand, men normaliteten, sier Tale Skjølsvik.

- En viktig lederkompetanse er å akseptere at endringsmulighetene er utallige og at en av de viktigste oppgavene blir å selektere og å ha en kritisk holdning til hva man skal prioritere og hva man skal velge bort, poengterer Tale Skjølsvik.

Her er Tale Skjølsviks råd til ledere knyttet til digital transformasjon:

  1. Husk at digitalisering ikke er et mål i seg selv, men et middel for å sikre verdiskaping.
  2. God forståelse for digitalisering og digital transformasjon vil være viktig for både nåtidens og fremtidens ledere.
  3. Vær endringsvillig og nysgjerrig! Bygg en kultur der det er lov å prøve og feile.
  4. Få trening! Gjør gjerne små piloter så billig som mulig for å få denne treningen.
  5. Begynn med en gang! Det er ingen vits i å vente.

 

Skjølsvik har studert hvordan ansatte og ledere ved advokatkontorer håndterte digitale nyvinninger og mener at teknologiutviklingen også utfordrer karrierestrukturene. Dette underbygges blant annet i en ny svensk studie av Frida Pemer ved Handelshögskolan i Stockholm.

 

– Vi ser nye måter å klatre på og å gjøre karriere. Det finnes alt fra flere frilansere til alternative kompetanser som utfordrer det etablerte. Dette tror jeg blir tydeligere i tiden fremover, sier hun. Vi vet heller ikke hva en karriere vil være i det nye arbeidslivet. Mye tyder på at arbeidstakerne i stadig større grad definerer og utformer dette selv og at det handler mye om kompetanseutvikling og utvikling av rollekompetanse heller enn det å klatre opp en stige.

 

– Hvilke andre store endringer ser vi konturene til?

– Verdiskapningen skjer på en annerledes måte. Mens man før tenkte marked og fant teknologi som kunne understøtte eksisterende verdiskaping, finnes det i dag en rekke eksempler på at teknologien har blitt brukt for å skape helt nye konsepter. Når nye leveringsmåter er mulig, blir også verdiskapningen annerledes.

 

– Husk, det er ikke teknologien som er verdiskapende, men den understøtter mulighetene. Gode eksempler på dette er Über, Facebook og AirBnB, sier hun.

 

Trenger parallelle debatter
En av utfordringene er, ifølge Skjølsvik, at vi, både ledere og andre, har en tendens til å snakke og tenke at teknologiutviklingen er lineær.

 

– Man kan ikke predikere fremtiden ved å dra en linje fra hvordan utviklingen har vært tidligere og bruke den for å se fremover, sier hun og legger til at hun er skeptisk til fremtidsscenarier som fremstiller teknologi nærmest som noe som lever sitt eget liv og presser seg frem uavhengig av menneskene.

 

– Det er uunngåelig å snakke om digitalisering og teknologiutvikling, også i arbeidslivet, uten å trekke inn den større filosofiske debatten om hvilken retning og mål vi skal sette for samfunnet fremover, sier Tale Skjølsvik.

 

Hun mener det ikke bare er Elon Musk og Mark Zuckerberg som har etisk og moralsk ansvar, men også ledere i arbeidslivet – så vel som ansatte. Vi kan ikke bare konsentrere oss om hva som er mulig, men må også tenke på hvorvidt dette er en god retning å gå for verden.

 

– Det samfunnsvitenskapelige perspektivet er faktisk svært interessant her. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg snakker med deg. Det handler både om metode og analyse. Vi er nemlig på vei inn i et annet type samfunn, og det må debatteres og defineres på alle nivå, sier hun.