.

Aktuelt

Spørsmål og svar om den nye offentlige tjenestepensjonsordningen

Samfunnsviternes fagsjef, Elisabeth Østreng, gir deg svaret på noen av de vanligste spørsmålene knyttet til den nye tjenestepensjonsordningen.
  • Gunn Kvalsvik
  • Jan Richard Kjelstrup/ASD, Pixabay

Vil den nye tjenestepensjonsordningen føre til at det er lettere å beregne hvor mye du får i pensjon?

Når ny offentlig tjenestepensjon trer i kraft for deg som er født i 1963 eller senere, får du én sparekonto i folketrygden og én sparekonto i hver av tjenestepensjonsordningene du har vært med i, i løpet av karrieren.

 

Grovt forenklet har du masse sparepenger på ulike kontoer som til sammen skal fordeles på det antall år du forventes å leve fra uttakstidspunktet.

 

I tillegg til folketrygd og tjenestepensjon kan du i ny offentlig tjenestepensjonsordning få AFP dersom du kvalifiserer til det, eller alternativt en ny ytelse som kalles «betinget tjenestepensjon» dersom du ikke kvalifiserer til AFP. Det kan bli vanskelig i nytt system å forstå hva du oppfyller vilkårene for å få og hvor mange kontoer du har, og det blir ekstra mye å holde greie på for dem som har opptjening i både gammel og ny offentlig tjenestepensjonsordning. Men det blir enkelt å «beregne» på den måten at det sikkert vil komme gode verktøy tilgjengelig for det.

 

Det blir også lettere på den måten at det er færre feller å gå i i forholdet mellom folketrygdpensjon og tjenestepensjon. I de senere årene har mange fått seg en negativ overraskelse når de tar ut tjenestepensjonen sin fordi de ikke har forstått konsekvensene av at de for eksempel ha begynt å ta ut folketrygdens alderspensjon noen år forut for jobbslutt og uttak av tjenestepensjon. Det blir også definitivt mye enklere å holde greie på hva som kan kombineres med inntekt.

 

Det sies at endringene er gjort blant annet for at offentlig tjenestepensjon skal være bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Stemmer dette? Og kan du eventuelt forklare hvorfor det er slik?

Offentlig tjenestepensjon har vært en pensjon i ordets rette forstand. Denne ordningen er utformet med tanke på at folk har gjort sin innsats og tjent opp sin pensjon og kan pensjonere seg uten noen form for videre yrkesaktivitet.  Folketrygden og de private ordningene er rene spareordninger, basert på helt andre prinsipper.

 

Den offentlige tjenestepensjonen har forutsatt at man slutter i stillingen. Når full pensjon er opptjent etter 30 år, fortsetter ikke opptjeningen. Pensjonen kan heller ikke kombineres med samtidig inntekt fra en stilling i offentlig sektor. Folketrygden er imidlertid utformet for at man skal tjene på å fortsette i arbeid og at det er fritt fram for å kombinere pensjon og inntekt. Når offentlig AFP og tjenestepensjon nå utformes på samme måte, blir det ingen kollisjon mellom de prinsippene ordningene er bygget på.

 

Det tydeligste eksempelet på kræsj i dag, er at man oppfordres til å fortsette i arbeid, men taper på det fordi verken AFP eller tjenestepensjon kan tas ut før stillingen fratres. Offentlig ansatte som jobber til 70 år, mister rett og slett fem år med AFP-utbetaling og tre år med pensjonsutbetaling. I nytt system kan disse pengene enten tas ut samtidig med arbeid, eller man kan spare pengene til senere uttak.

 

Vil den nye tjenestepensjonen gjøre det lettere eller mer komplisert å skifte jobb i mellom offentlig og privat sektor?

De fleste vet for lite om pensjonsmessige konsekvenser av å skifte jobb mellom sektorer til at pensjon har reell mobilitetshindrende effekt. Men konsekvensene av jobbskiftet kan være vanskelige å overskue, og man påføres lett tap.

 

Det er spesielt tre måter man kan tape pensjon på ved jobbskifte i dagens system: Redusert verdi av opptjente rettigheter, tap av retten til AFP, og overgang til en dårligere alderspensjonsordning.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie stod ved roret da den endelige avtalen ble signert.

 

a) Opptjent pensjon taper seg i verdi

For det første kan verdien av tjenestetid i offentlig sektor reduseres ved jobbskifte til privat sektor. Tjenestetid er en selvstendig beregningsfaktor i offentlig tjenestepensjon og full pensjon er opptjent etter 30 år. Men når du meldes ut av ordningen fordi du slutter i stilling beregnes ikke opptjent pensjon med 30-deler, men med så mange år du hadde igjen til 67 år da du startet i stilling. Dette skyldes at opptjeningen av rett til pensjon skjer i form av tid opp til 30 år, mens finansiering av det som er opptjent, kan bygges opp over en lengere periode. Dette merker du ikke noe til dersom du er i jobb helt til du pensjonerer deg, men forskjellen blir synlig om du slutter i stilling uten å ta ut alderspensjon.

 

Innbetalingen til din pensjon er delt likt på alle år fra du starter i jobb til du fyller 67 år. Du starter for eksempel i stilling som 30-åring og det er da 37 år til du fyller 67 år. Selv om det bare kreves 30 år i stilling for å få full pensjon, finansieres opptjeningen i dette tilfellet bare med 1/37 av kostnaden for full pensjon hvert år fra du starter til du fyller 67 år. Hvis du slutter i stilling etter 20 år, har du tjent opp 20/30 av kravet til tjenestetid, men du har bare finansiert 20/37 av pensjonen.  Det er dette som er finansiert som du får med deg om du slutter.

 

I ny offentlig tjenestepensjon er det det du sparer opp som du også tar med deg når du slutter, så dette er en effekt ved jobbskifte som forsvinner i ny offentlig tjenestepensjon.

 

Opptjening i private tjenestepensjonsordninger vil også ofte tape seg i verdi når du avslutter den aktive opptjeningen, både i form av lavere avkastning og ved at de årlige administrasjonskostnadene trekkes fra den oppsparte pensjonskapitalen. Det jobbes med å utforme en løsning som gjør at man kan samle all opptjening på én felles pensjonskonto slik at det blir lavere administrasjonskostnader og bedre forvaltning av oppsparte midler.

 

b) Bortfall av AFP-ordning

En stor pensjonsmessig konsekvens i dag, enten du går fra offentlig til privat eller fra privat til offentlig, eller mellom virksomheter i privat sektor, er tap av retten til avtalefestet pensjon (AFP). AFP har ikke opptjening direkte, men er basert på kvalifikasjonskrav, og enten er du innenfor og får full pott, eller så får du ingen ting. Kravene er ulike i sektorene, også innad i offentlig sektor. Hvis du bytter jobb fra offentlig til privat sektor etter fylte 55 år, vil du i dag ikke komme inn i AFP-ordningen i ny jobb og du får ikke med deg noen opptjening fra den ordningen du går ut av.

 

Det er meningen at ny offentlig AFP skal kobles bedre med privat AFP slik at kvalifisering i en ordning ikke faller bort hvis du bytter jobb til en virksomhet som har AFP.

 

Det vil imidlertid fortsatt være slik at svært mange virksomheter i privat sektor ikke er omfattet av AFP-ordningen. Faren for tap vil da fortsatt være tiltede etter 2020, både ved jobbskifter fra offentlig til privat sektor og mellom virksomheter i privat sektor.

 

c) Overgang til en tjenestepensjonsordning av lavere verdi

Overgang fra en stilling i offentlig sektor til en stilling i privat sektor vil for de fleste innebære overgang til en tjenestepensjonsordning av lavere verdi. Den ordningen du går over til kan ha en mye lavere sparesats, og om du får en innskuddsordning vil utbetalingen være tidsbegrenset, gjerne til du fyller 77 år. For den som lever lenge, vil den livsvarige alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon kunne ha mye å si for økonomien.

 

Det er viktig at du som jobbsøker sjekker hvilken pensjonsordning den nye virksomheten har. Slike ordninger er kollektive, og du kan ikke forhandle deg fram til en bedre pensjonsordning, men det kan tas høyde for lavere pensjonsopptjening når du forhandler om lønn og andre arbeidsvilkår.

 

Den nye offentlige tjenestepensjonsordningen tilbyr større grad av fleksibilitet. Blant annet står det at du kan ta ut pensjon fra du er 62 år og samtidig jobbe lenger uten at pensjonen reduseres. Kan du forklare hvordan dette vil se ut og fungere i praksis?

I dag kan du ta ut folketrygden fra 62 år og kombinere den med arbeid, men tjenestepensjonen kan du ikke ta ut før du har fylt 67 år og har sluttet i stillingen i offentlig sektor. AFP i offentlig sektor kan du ta ut fra 62 år i dag, men kun dersom all yrkesaktivitet avsluttes helt. I ny ordning kan alle ytelser (folketrygd, tjenestepensjon og AFP) tas ut når du selv ønsker det fra 62 år, men senest fra 75 år. Den eneste begrensningen for tidlig uttak (før 67 år) er at du må ha tilstrekkelig opptjening i folketrygden til å overstige minstepensjonsnivået fra fylte 67 år. Alle ytelser kan fritt kombineres med inntekt, og du slipper å forholde deg til mange ulike regelsett og begrensninger.

 

AFP endres dramatisk. Kan du forklare?

AFP blir i ny ordning en helt ny ytelse med helt andre egenskaper enn i dag. I dag er offentlig AFP en tidligpensjon for dem som slutter i arbeid mellom 62 og 67 år, mens den nye AFP-ordningen er en tilleggspensjon som utbetales livsvarig, i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon.

 

Hvordan blir pensjonen til de som er født før 1963?

De som er født til og med 1962, beholder dagens AFP og dagens offentlige tjenestepensjon fullt ut. De går glipp av de positive sidene ved den nye modellen, men skjermes samtidig fra de negative. I praksis betyr dette at de som jobber lenge, mister utbetalinger, mens de som har behov for å fratre før fylte 67 år kan gjøre dette og likevel være sikret et godt pensjonsnivå.

 

Når pensjonsordninger legges om, er det vanlig å skjerme de eldste årskullene som har minst mulighet til å innrette seg etter nye krav. For å vinne på den nye ordningen må man forenklet fortalt ha mer enn 40 års opptjening og stå i arbeid minst til fylte 67 år, og det er ikke realistisk for store grupper i de eldste årskullene.

 

Hvilke konsekvenser får den nye pensjonsordnignen for dem som velger å jobbe deltid? Og vil den nye ordningen forsterke allerede store pensjonsforskjeller mellom kjønn?

I nytt system blir alt varianter av sparing. Jobber du deltid eller i få år, blir oppsparingen forholdsmessig lavere, og mange år med deltid kan føre til at opptjeningen blir for lav for å ta ut pensjon før fylte 67 år. Offentlig tjenestepensjon har til nå virket utjevnende på tradisjonelle kjønnsbaserte forskjeller i yrkesmønstrene. Krav om 30 års opptjeningstid har nullet ut effekten av perioder med hjemmearbeid eller deltid, og det er også samordningsfordeler i forholdet mellom folketrygden og dagens offentlige tjenestepensjon som kompenserer for deltidsarbeid. Dagens offentlige AFP og denne ordningens muligheter for å fratre fra 62 år uten at oppsparte folketrygdpenger må brukes opp fra et tidlig tidspunkt, har også hatt en utjevnende effekt i den grad for eksempel kvinner i tunge omsorgsyrker har hatt behov for tidlig pensjonering.

Trygge framtidsutsikter: - Det er ingen ting som tyder på at pensjonene våre ikke er trygge. Høy vekst i befolkningens levealder medfører ikke dramatisk økte pensjonsutgifter i det nye pensjonssystemet fordi «risikoen for langt liv», som det heter på forsikringsspråket, nå er lagt på enkeltindividet, forklarer Østreng.

 

Før pensjonsreformen hadde også folketrygdens alderspensjon omfordelingsmekanismer innebygget ved at pensjonen ble beregnet ut fra de 20 beste inntektsårene. Det er utviklingstrekk som tyder på at yngre generasjoner kvinner vil være mindre hjemme med barn og jobbe mer heltid, og dette vil jevne ut kjønnsforskjeller i pensjonsnivåene. Likelønnsproblematikken som sådan innebærer i noen grad ulikhet i pensjon, og dette er fortsatt uløst, men ulikhet i pensjon jevnes i noen grad ut av at ikke all lønn er pensjonsgivende verken i folketrygden eller i tjenestepensjonsordningene. Kvinner har også et overtak når det gjelder å satse på høyere utdanning, noe som på sikt vil gi bedre lønn og bedre pensjonsopptjening enn for tidligere generasjoner av kvinner.

 

Hva skjer om du blir ufør i løpet av yrkeslivet? Hvordan ser pensjonen din ut da?

Både folketrygden og tjenestepensjonsordningene gir fortsatt opptjening av alderspensjon ved uførhet. Reglene for opptjening av alderspensjon ved uførhet er ikke avklart ennå i den nye tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor, og dette er et viktig tema for oss som fagforening. At uføre kommer dårligere ut enn arbeidsføre er det likevel ingen tvil om. Opptjeningen som ufør er lavere enn man ville hatt i arbeid, man har ikke anledning for å kompensere for levealdersjustering, og man mister retten til AFP.

 

I ny offentlig tjenestepensjon vil det bli en helt ny ytelse som kalles betinget tjenestepensjon. Denne skal gi en kompensasjon til de som ikke kvalifiserer for AFP, men det er ikke klart hvordan denne vil slå ut for uføre. Får man rett på denne ytelsen, vil nivået variere med alder og opptjeningstid.

 

En gruppe som kan få problemer når AFP legges om, er de som ikke er syke nok til uføreytelser og opptjening av alderspensjon for uføre, men som har tilstrekkelige helseplager til å ikke kunne stå lenge i arbeid. De som slutter «frivillig» på et tidlig tidspunkt, får mange flere år å fordele sine oppsparte pensjonsmidler på enn dem som kan vente lenge med å ta ut pensjon.

 

Det blir stadig viktigere i årene framover at arbeidslivet lykkes med å inkludere de aller fleste i arbeid. Helseutfordringer og alder kan ikke ekskludere folk. Livslang læring og tilstrekkelig kompetansepåfyll gjennom hele karrieren blir også viktig for at flest mulig skal kunne holde seg lenge i arbeid.

 

Kan vi si at den nye offentlige tjenestepensjonen gjør at vi kan føle oss trygge på å få pensjon når den tid kommer? Altså at det er nok penger i statskassen til dette?

Det er ingen ting som tyder på at pensjonene våre ikke er trygge. Høy vekst i befolkningens levealder medfører ikke dramatisk økte pensjonsutgifter i det nye pensjonssystemet fordi «risikoen for langt liv», som det heter på forsikringsspråket, nå er lagt på enkeltindividet.  Det du har spart opp, skal fordeles på de årene du forventes å leve fra uttakstidspunktet. Tar du ut pensjonen tidlig eller levealderen øker i forhold til tidligere årskull, så må pengene fordeles på flere år. Da blir årlig ytelse lavere for individet, men de samlede kostnadene for pensjonsordningen øker ikke.

 

Når folk sier at «det blir ikke noe pensjon igjen når vi blir gamle» er det kanskje ikke en direkte frykt for at statens og pensjonsfondenes penger blir borte, slik det skjedde på Island under finanskrisen, men heller et uttrykk for at man har fått med seg at det er store endringer som man ikke orker å finne ut av eller bekymre seg for. For de aller fleste er alderdom og pensjon noe man ikke klarer å forholde seg til, det er noe som skjer med «de andre». Men pensjon er den lønnen du sannsynligvis skal leve av i 20-30 år, og det lønner seg å orientere seg litt om hvordan du ligger an. Pensjonsøkonomi har både en utgiftsside og en inntektsside, og ett grep du kan ta for å sikre deg en levelig økonomi, er å planlegge hvordan gjelden skal være nedbetalt før du slutter å jobbe. Uføreforsikring er også et fornuftig grep å ta mens man er ung og arbeidsfør.