.

Lederen kommenterer

Merete Nilsson kommenterer

Livslang læring, et åpent og inkluderende arbeidsliv og omlegging av pensjonssystemet er sentrale temaer i Samfunnsviternes arbeid med lønns- og arbeidsvilkår. Og alt henger sammen med alt.
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Når vi får et pensjonssystem som forutsetter lange karrierer, må vi ha et arbeidsliv som slipper alle inn og hvor det er mulig for de aller fleste å bli lenge. Skal man bli lenge, må man være oppdatert og relevant gjennom hele karrieren, og det må være mulig å komme raskt tilbake om man i perioder faller ut.

 

Tidligere i år godtok Akademikerne, sammen med de andre hovedorganisasjonene, skissen til en ny offentlig tjenestepensjon. Akademikerne gikk inn i forhandlingene med krav om et pensjonssystem for framtiden som ivaretar arbeidstakere med høyere utdanning. Blant de elementene som var viktige for Akademikerne i forhandlingene, var for eksempel gode overgangsordninger for eldre årskull, gode langsiktige løsninger for yngre kull, vern av opptjente rettigheter og full pensjonsopptjening for inntekt over 7,1 G.

 

Ble det egentlig sånn vi hadde tenkt det?  I dette nummeret av magasinet graver vi ganske dypt i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen. Selvsagt ble ikke alle våre krav til den nye ordningen innfridd. Ordningen gjelder for alle grupper av offentlige ansatte, og det er mange behov som skal balanseres mot hverandre, også virksomhetenes og samfunnets behov. Samlet sett har vi fått en pensjonsmodell som samsvarer godt med akademikernes yrkesmønster og behov. Fortsatt mangler avklaringer om særaldersgrenser, uførhet og hvordan vernet av de allerede opptjente rettighetene skal håndteres. Dette er viktige spørsmål for oss og de andre partene i tiden fram mot iverksetting av avtalen fra 2020.

– Samlet sett har vi fått en pensjonsmodell som samsvarer godt med akademikernes yrkesmønster og behov.

Merete Nilsson.

 

Framtidens arbeidsliv har i lang tid vært tema i den offentlige debatten.  Samfunnsendringer både nasjonalt og globalt påvirker arbeidslivet. Vi snakker om digitalisering, robotisering, globalisering og aldring, alle elementer som forskerne mener har betydning for utviklingen av det som vil være framtidens arbeidsliv. Ganske sikkert vil vi i økende grad se et arbeidsliv preget av omstilling, hvor arbeidstakerne ikke bare må tilegne seg nye ferdigheter og oppdatert kompetanse, men også evnen til omstilling og mobilitet.

 

Vi tror at kompetanse er en av de viktigste nøklene for en god og lang karriere og for å tåle og dra nytte av endring og omstilling. Kompetanseutvikling i alle faser av karrieren forutsetter et bredt etter- og videreutdanningstilbud som er godt tilpasset arbeidslivets behov, gode finansieringsordninger som omfatter alle arbeidstakere, og en arbeidssituasjon hvor det er lagt til rette for å tilegne seg ny kompetanse. Det er et svært system som skal på plass, og det pågår store utredninger. Gjennomføring av en kompetansereform vil både kreve politisk vilje og vilje og prioritering fra virksomhetenes og de ansattes side.

 

Samfunnsviterne vil ha et arbeidsliv der det er rom for alle. Vi vil ha et arbeidsliv som er trygt, fleksibelt, som tar kompetansen i bruk og som gir deg muligheter for nødvendige tilpasninger og påfyll av kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Vi må ville det sammen, investere sammen og gjennomføre det sammen. Vi kan få det til fordi vi er organiserte og har et stort fellesskap i ryggen!