.

Dybde

Henger jussen med i svingene?

Vern eller fleksibilitet, eller begge deler? Vi har tatt et rettslig blikk på arbeidstidsreglenes sol- og skyggesider.
  • Åse Marie Eliassen
  • StockSnap, Samfunnsviterne

Arbeidslivet har endret seg mye de siste årene, også for samfunnsvitere. Den teknologiske utviklingen gjør det i større grad mulig å utføre arbeidsoppgaver uavhengig av hvor vi befinner oss, og vi kan ha stor frihet til selv å avgjøre når oppgavene skal utføres.

 

Mer fleksible arbeidsdager, tilgjengelighet 24/7. Vi kjenner alle historien om det moderne arbeidslivet, og mange av oss kan nikke gjenkjennende. Men henger jussen med i svingene? Og hvordan balansere rettigheter, plikter og selvvalgte muligheter?

 

Det er lite fruktbart å snakke om arbeidstid uten blikk for enkeltmenneskets behov. Vi tar med oss noen medlemmer på vår reise gjennom noen utvalgte nasjonale rammer for arbeidstid:

 

Ledere og særlig uavhengige
Vibeke, 42 år, er daglig leder i et mellomstort selskap innen rekruttering og konsulentutleie. Jobber i snitt tre-fire kvelder i uken, samlet ukentlig arbeidstid på noe over 50 timer.

 

Arbeidsmiljøloven er lite opptatt av Vibekes arbeidstid. Hun er leder og omfattes av vidtgående unntaksregler i arbeidsmiljølovens § 10-12. Få av lovens regler gjelder for Vibeke. Så lenge hun ikke regelmessig arbeider natt, utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger eller bryter sikkerhetshensyn på arbeidsplassen, kan hennes arbeidstid være både lang og ugunstig.

 

Arbeidstidsregler for øvrige ansatte
I samme firma som Vibeke jobber Adrian, 28 år og nybakt far. Adrian arbeider med rekruttering til lederstillinger, under ledelse av seksjonsleder Rikke.

 

Arbeidsmiljøloven er opptatt av Adrians arbeidstid. Han har ikke stilling som leder eller særlig uavhengig, og omfattes ikke av unntaksreglene som gjelder for Vibeke. Siden firmaet ikke er tariffbundet, skal Adrian forholde seg til arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven. Reglene er preget av vernehensyn og er best tilpasset virksomheter med et forutsigelig og strukturert arbeidstidsmønster, selv om det gis rom for fleksibilitet og variasjon.

Åse Marie Eliassen, Advokat MNA i Samfunnsviterne.
Hva er arbeid og hva er fritid? Arbeidsmiljøloven er opptatt av skillet mellom arbeidstid og fritid. Loven forutsetter at man enten har arbeidstid eller fritid.

 

Rom for selvvalgt fleksibilitet?
Den nye familiesituasjonen for Adrian og samboer Mia har snudd jobblivet opp-ned. De kan få nedlagt nok arbeidstimer ved å veksle på å levere og hente i barnehagen. Samtidig foretrekker de å ha ettermiddagen sammen, når sønnen er blid og opplagt. De finner heller frem laptopen på kvelden når poden er sovnet, for å få unna siste rest på to do-listen. Klokken drar seg ofte over kl. 21 når dette skjer.

 

Arbeidsmiljøloven er opptatt av når på døgnet arbeidet skjer. Ifølge § 10-11 er arbeid mellom kl. 21 og 06 nattarbeid. Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, og lovens forbud kan dermed sette en stopper for Adrians og Mias kveldsøkter.

 

Arbeidsmiljøloven tillater imidlertid inngåelse av kollektiv eller individuell avtale som gir større fleksibilitet, herunder til kveldsjobbing. Adrian og Mia kan avtale med sine respektive arbeidsgivere at de kan jobbe mellom kl 21 og kl 23. Avtalen må være skriftlig og arbeidet må skje på eget initiativ, ikke etter pålegg fra arbeidsgiver. Samtidig må arbeidsgiver være enig i at noe av arbeidet utsettes til kvelden.

 

Arbeid etter alminnelig arbeidstid forbindes ofte med krav på overtidsgodtgjøring. I Adrians og Mias tilfelle har de selv valgt å jobbe om kvelden, av hensyn til familien og for å få nok ukentlige arbeidstimer. Siden de holder seg innenfor avtalt arbeidstid og kveldsarbeidet ikke er pålagt av arbeidsgiver, vil overtidsgodtgjøring ikke være aktuelt.

 

«24/7» som utilbørlig press eller ytelse mot ytelse
Robin, 30 år, og Maria, 27 år, er fast ansatt i et firma innen medieovervåking og -analyse. Tjenestene er robotiserte, og deres alminnelige arbeidstid omfatter ikke kvelds- eller helgearbeid. Den siste tiden har de likevel jobbet mange timer på kveldstid og tatt et skippertak i helgen, pga. feil etter en systemoppdatering. Arbeidet har kommet i tillegg til de vanlige arbeidstimene på dagtid. De to kollegaene har hver over 100 plusstimer, og vet ikke hva de får igjen for timene.     

 

Arbeidsmiljøloven er opptatt av samlet arbeidsbelastning. Loven anerkjenner at arbeidet året gjennom kan bestå av både intensive og roligere perioder. Siden selskapet til Robin og Maria har en arbeidsintensiv periode og de er villige til å gjøre en ekstrainnsats, kan de ifølge § 10-5 avtale å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. De kan jobbe mer intensivt i en eller flere perioder, mot arbeidsfri i stillere perioder.

 

Fleksibiliteten gjennomsnittsberegning kan gi, er stor. Robin og Maria kan avtale at arbeidstiden i løpet av 52 uker kan være inntil ti timer døgnet og 48 timer uken, forutsatt at samlet arbeidstid i perioden holder seg innenfor lovens samlede ramme i § 10-4. Videre kan de i ekstra travle perioder, over maksimum åtte uker, jobbe hele 50 timer pr uke.

 

Gjennomsnittsberegning kan dekke behovet for arbeidsinnsats, samtidig som Robin og Maria får en gjenytelse ved mer fri i stillere perioder. Bruken av avtaleformen kan også gi de to mulighet til å fremforhandle en økonomisk godtgjøring for sin ekstrainnsats, siden innsatsen de gjør kan ha stor verdi for arbeidsgiver.

De færreste av oss skjeler til arbeidstidsregler når vi utøver vårt daglige arbeid. Reglene er likevel svært viktige for utviklingen av vårt arbeidsliv og samfunnsliv.

Regulering av arbeidstid:

Det er regler om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel 10.  Arbeidstiden reguleres også gjennom EU-direktiv, lovfestede regler, tariffavtaler, arbeidskontrakter og rettspraksis.

Alminnelig arbeidstid mv:

Arbeidsmiljøloven setter grenser for arbeidstidens lengde og fordeling gjennom døgnet. Lovens alminnelige arbeidstid er ni timer pr. dag og 40 timer pr. uke. Mange virksomheter har avtalt en alminnelig arbeidstid på 37,5 timer pr. uke. Det gjelder særlige grenser for alminnelig arbeidstid for arbeid i skift/turnus og ved passivt arbeid. Loven stiller krav til hviletid, og begrenser adgangen til å jobbe helg, natt og overtid.

Fleksibilitet:

Lovens fleksibilitet ligger i hovedsak i muligheten til å avtale avvikende arbeidstidsordninger med arbeidsgiver, enten via kollektive avtaler og fagforeninger eller individuelle avtaler mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

 

Hva er fritid og hva er arbeidstid?
Fredrik er kommunikasjonsrådgiver i et direktorat. Kommunikasjonssjefen som håndterer «vaktmailen» skal på ferie. Assisterende direktør Minken sier det vil være positivt om Fredrik sjekker «vaktmailen» i helgen. Hun understreker at det ikke er noe krav, men just in case noe skjer som må håndteres raskt. Fredrik har planer i helgen, og er usikker på hva som forventes. Han skal på konsert og har lite lyst til å sjekke mail underveis. Han vet også at en kollega har hatt samme oppdrag uten å få lønn for det, og vil ikke havne i samme situasjon.

 

Arbeidsmiljøloven er opptatt av skillet mellom arbeidstid og fritid. Loven forutsetter at man enten har arbeidstid eller fritid. Det finnes ingen mellomting. Ifølge § 10-1 er arbeidstid den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, mens fritid er den tid man ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

 

For at Fredrik skal få tydeliggjort arbeidsgivers forventinger, må han be Minken avklare om han er bedt om å sjekke vaktmailen eller ikke. Kan Fredrik ikke bruke fritiden sin fritt, er det ikke fritid i lovens forstand. Er det pålagt arbeid, om enn interessante og lite krevende, må arbeidstiden også godtgjøres.

 

Etter at det er avklart om Fredrik har helgevakt, hva oppgavene i så fall består av og hvilke tidsrom vakten gjelder, må godtgjøring av vakten avtales. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-4 skal minst 1/7 av timene i en beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet medregnes i arbeidstiden. Enkelte tariffavtaler fastsetter en bedre brøken for arbeidstakeren, og Fredrik som arbeider i en statlig virksomhet bør derfor sjekke i Akademikernes hovedtariffavtale. Hvis Minken og Fredrik blir enige om at 1/5 av timene i helgevaktene skal føres som alminnelig arbeidstid, som senere kan avspaseres, bør dette skriftliggjøres for å sikre forutsigelighet for begge parter.

 

Spørsmål til refleksjon
Arbeidstidsreglene er krevende juss for både jurister og den gjengse arbeidstaker. Reglene møtes også av et skyhøyt ambisjonsnivå. De skal ivareta hensynet til arbeidstakeres helse, velferd og egne ønsker om økt fleksibilitet, og samtidig imøtekomme virksomhetenes behov og bidra til best mulig bruk av samfunnets ressurser.

 

Vårt arbeidsliv er blitt mer heterogent hva angår ønsker, behov og utfordringer. Vil den teknologiske og digitale transformasjonen kreve andre arbeidstidsregler enn vi har i dag, eller er reglene mer teknologiuavhengige enn som så? Hvordan kan vi utvikle reguleringen av arbeidstid slik at vi klarer å forene de behov som gjør seg gjeldende? Hvordan vil utviklingen av arbeidstidsreguleringen i EU-retten påvirke oss? Har vi funnet en god balanse mellom lov og tariffavtale og partenes roller? Er arbeidsmiljøloven et godt nok verktøy for den delen av arbeidsstyrken som ikke omfattes av tariffavtaler? Og hva skal vi tenke om gruppene som faller utenfor dagens lovgivning, som selvstendig næringsdrivende og personer i ledende og særlig uavhengige stillinger, har ikke disse behov for et vern?

 

De færreste av oss skjeler til arbeidstidsregler når vi utøver vårt daglige arbeid. Reglene er likevel svært viktige for utviklingen av vårt arbeidsliv og samfunnsliv. Det norske og internasjonale arbeidslivet er uensartet. Ulike typer kompetanse og ståsteder må slippe til i arbeidet med å videreutvikle reglene. Samfunnsviterne har kompetanse, erfaringer og synspunkter på tema knyttet til arbeidstid og vil fortsette vårt engasjement for å bidra til en regelverksutvikling som kan speile arbeidstakernes, arbeidsgivernes og samfunnets behov på en best mulig måte.