.

Lederen kommenterer

Merete Nilsson kommenterer

At sosiale medier kan være en tidstyv kan vi alle være enige om. Likevel er det få nordmenn som ikke har minst én brukerkonto på sosiale medier og de aller fleste av oss er på Facebook. I denne utgaven av magasinet Samfunnsviteren har vi sett nærmere på hvordan sosiale medier kan brukes til å gi bedre tjenester, bedre informasjon og god dialog med målgrupper.
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Virksomheters bruk av sosiale medier i dialog med brukere, kunder og innbyggere er en spennende utvikling. Hvilken innvirkning har imidlertid sosiale medier på måten vi kommuniserer på og hva vi kommuniserer om? Vil dette være enda en mulighet for de såkalte nettrollene til å skape seg et rom for å spre sin «eder og galle» slik at de som kunne tenkt seg å spørre om noe som er «innafor», slutter å bruke disse kanalene? Hensikten med å kommunisere med brukerne og innbyggerne må være å skape en åpenhet i dialogen for alle, både med tanke på å få gitt nødvendig informasjon og for å få kommentarer, tilbakemeldinger og ikke minst spørsmål tilbake. Vil dette flytte grenser for hva som kommenteres på slike innlegg? Vil dette bli en ny arena for negative og hatefulle ytringer?

 

I arbeidslivet har det også utviklet seg en trend med bruk av ulike sosiale plattformer til intern kommunikasjon mellom arbeidstakerne i en virksomhet. Ulike plattformer er i bruk, for eksempel Microsofts Yammer og Facebooks Workplace. Uavhengig av type plattform er målet med etableringen av denne typen intern kommunikasjon å styrke erfaringsutvekslingen mellom arbeidstakerne for å bli mer effektive. Umiddelbart kan en kanskje tenke at dette er enda en kommunikasjonskanal som forstyrrer arbeidet. Rett og slett enda en tidstyv! Men er det sånn?

 

Undersøkelser som er gjort i virksomheter som benytter sosiale plattformer til intern kommunikasjon viser at arbeidstakere stort sett rapporterer at de er svært fornøyde med denne typen verktøy. Gjennom en intern kommunikasjonsplattform kan de etterspørre svar på problemstillinger de står overfor og dermed ta del i en kunnskap om ulike tema som tidligere kanskje ikke ville vært så lett tilgjengelig. I tillegg kommer svarene hurtig og det oppleves tilfredsstillende når en står overfor et problem. NAV er en av de virksomhetene som benytter en sosial plattform til å styrke den interne kommunikasjonen og dermed også kunnskapstilgjengeligheten mellom arbeidstakerne.

– Virksomheters bruk av sosiale medier i dialog med brukere, kunder og innbyggere er en spennende utvikling. Hvilken innvirkning har imidlertid sosiale medier på måten vi kommuniserer på og hva vi kommuniserer om?

Merete Nilsson.

 

Digitalisering og utviklingen av nye digitale verktøy, som for eksempel sosiale medier, gir ikke bare nye måter å kommunisere på, men også endrede arbeidsmåter og karrieremuligheter. De som benytter sosiale plattformer både til kommunikasjon internt og eksternt viser seg mye mer tilgjengelige for brukerne, kundene og innbyggerne. Samtidig krever det at de som tar i bruk sosiale medier som arbeidsmåte i langt større grad må være «på ballen» 24/7. Dette innebærer en risiko for at skillet mellom arbeidstid og fritid viskes ut.

 

Arbeidsmiljøloven er opptatt av når på døgnet arbeidet skjer. Arbeidsmiljøloven tillater imidlertid inngåelse av kollektive eller individuelle avtaler som gir større fleksibilitet. Dette omfatter også arbeid utenfor normalarbeidstiden, herunder arbeid om kvelden. Arbeidsmiljøloven fremhever også betydningen av skillet mellom arbeidstid og fritid, og loven forutsetter at tiden defineres enten som arbeidstid eller som fritid. Her er det altså ikke rom for noen mellomløsning. Her kan en se for seg at det kan oppstå dilemmaer. Digitalisering, nye teknologiske verktøy og økt tilgjengelighet bidrar til at arbeid kan gjennomføres uavhengig av hvor du er eller tid på døgnet. Med andre ord kan det samme arbeidet gjennomføres om du er på arbeidstedet, hjemme eller på hytta. Dette utfordrer skillet mellom arbeidstid og fritid, og dermed også arbeidsmiljølovens bestemmelser.

 

At digitalisering og nye digitale verktøy bidrar til videreutvikling og endring av arbeidsmåter er forventet. Våre medlemmer er opptatt av autonomi i oppgaveløsningen. Det innebærer at de ønsker stor grad av fleksibilitet og ikke minst ønsker de å bruke sin faglige kunnskap, engasjement og innsats for å løse de arbeidsoppgavene de står ovenfor på en best mulig måte. Her kan det oppstå et krysspress mellom arbeidstakernes egne ønsker om autonomi og fleksibilitet i oppgaveløsningen, hensynet til arbeidstakernes arbeidsvilkår, helse og velferd, og virksomhetens behov. Dette er derfor også noe som vi som fagforening er opptatt av.

 

Selvfølgelig er også Samfunnsviterne på Facebook, Twitter og LinkedIn. Følger du oss?