.

Aktuelt

Kunnskap gjør samfunnet bedre å bo i

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier det må jobbes videre med å bevisstgjøre både studenter, arbeidsgivere og lærere om verdien av generalistkompetanse.
  • Gunn Kvalsvik
  • Marte Garmann, Kjetil Ree/Wikipedia, UIO.

Nybø er veldig glad for at så mange i Norge tar høyere utdanning.

– Det bidrar til at folk øker sin kompetanse, omstillingsevne, kunnskaper og ferdigheter, noe som er viktig for å ha en trygg og positiv tilknytning til arbeidslivet. I tillegg opplever mange det å ta høyere utdanning som personlig meningsfullt, og det bidrar til et mer opplyst og samfunn det er godt å bo i, sier hun.

 

Samfunnsviteren har bedt den ferske ministeren om å svare på noen spørsmål vedrørende Samfunnsviternes 25 års-jubileum.

 

Hva er de viktigste fokusområdene i norsk politikk fremover når det kommer til høyere utdanning?

Vi har lagt frem en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning som skisserer regjeringens hovedprioriteringer frem til 2028. Det var Venstres første stortingsmelding i denne regjeringen, og det synes jeg passer bra. En av disse langsiktige prioriteringene er helt ny, og dessuten svært relevant for blant annet humaniora og samfunnsvitenskap, nemlig «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden».

 

Vi opplever nå at tilliten i samfunnet utfordres både innenfor og mellom samfunn og kulturer. Motsetninger blir polarisert. Migrasjon preger både samfunnet og nyhetsbildet i økende grad, og fører med seg økende ulikheter. Politisk og religiøs ekstremisme utfordrer samfunnsstrukturen på nye måter. Det trengs mer kunnskap om hvordan institusjoner som holder det moderne samfunnet sammen håndterer disse utfordringene, og om hva som gjør det mulig å leve med økende kulturelle forskjeller og interessekonflikter framover. Vi jobber også med to stortingsmeldinger, en om arbeidsrelevans i høyere utdanning og en om studentmobilitet.

 

Disse vil prege utviklingen av norsk høyere utdanningspolitikk, og gi universiteter og høyskoler anbefalinger for hvordan de bør arbeide med studieprogrammer og internasjonalisering. Vi følger dessuten opp Kvalitetsmeldingen og Humaniorameldingen som løfter kvalitet i høyere utdanning, og tar opp spesielle forhold knyttet til humanistiske utdanninger.

For å vurdere hvor arbeidsmarkedet vil være om 25 år har har regjeringen satt ned et Kompetansebehovutvalg (KBU). Utvalget ledes av Steinar Holden.

– Det er ikke helt enkelt å vite hvordan arbeidsmarkedet vil være om 25 år, men for å vurdere dette spørsmålet har regjeringen satt ned et Kompetansebehovutvalg (KBU). Formålet med utvalget er å få en best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov som kan utgjøre et grunnlag for nasjonal og regional planlegging, og i tillegg til den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
- Det finnes ikke noe klart svar på hva som er det optimale volumet av samfunnsvitere og humanister, sier Iselin Nybø.

 

Kvalitet står sentralt i norsk utdanningspolitikk. Hva betyr kvalitet og hvordan måles det?

Det er ulike forståelser og definisjoner av kvalitet i høyere utdanning. Det dreier seg både om hva som skal læres og hvordan. Det handler om det faglig fremragende, om pedagogisk forståelse, om infrastruktur og læringsmiljø, og om mangfold og innovasjon. Å måle kvalitet i utdanning er ingen enkel øvelse. Universiteter og høyskoler må selv stå for store deler av den vurderingen, blant annet gjennom fagfellevurdering av utdanning og nasjonale fora. Vi har også nasjonale fagevalueringer, som Studiebarometeret og noen tilsvarende undersøkelser. I tillegg ser vi på andre indikatorer som kan tyde på god kvalitet, slik som studentenes gjennomføring av studiene og solid søkermasse.

 

Samfunns- og humanistisk utdanning gir det som defineres som «generalistkompetanse» og mange unge sier de ikke forstår hva den skal brukes til. Bør disse utdanningene i større grad spisses, slik at de blir mer konkrete og anvendbare? Og er dette i det hele tatt mulig?

Det må nok jobbes videre med å bevisstgjøre både studenter, arbeidsgivere og lærere om verdien av generalistkompetanse. Jeg lurer likevel på om denne problemstillingen også kan snus på hodet, den er etterhvert mange som kan se for seg hvordan en generell kompetanse kan overføres. Det dreier seg om evne til læring og omstilling, å hente inn og analysere informasjon, kommunikasjon, samfunns- og kulturforståelse, og samarbeidsevner som trengs i de fleste jobber samfunnsvitere og humanister befinner seg i.

 

For mange er faglig spissing enten noe de går videre med i arbeidslivet eller noe som viser deres evne til dybdelæring og avansert analytisk tenkning på et felt. Å bruke selve spisskompetansen, enten det er om et bestemt diktverk eller valgordningen i et bestemt land, i arbeid med nye utfordringer utenfor akademia kan derimot være krevende. Noen kandidater synes sikkert det er utfordrende, men antakelig er det verken mulig eller ønskelig at vi alle sammen skal jobbe videre med den samme spesialiseringen hele livet.

 

Om vi tenker 25 år frem i tid, er det ønskelig at studenter med humaniora og samfunnsvitenskap utgjør en like stor andel av studentmassene som i dag?

Det er ikke helt enkelt å vite hvordan arbeidsmarkedet vil være om 25 år, men for å vurdere dette spørsmålet har regjeringen satt ned et Kompetansebehovutvalg (KBU). Formålet med utvalget er å få en best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov som kan utgjøre et grunnlag for nasjonal og regional planlegging, og i tillegg til den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.

 

Det finnes ikke noe klart svar på hva som er det optimale volumet av samfunnsvitere og humanister. Regjeringen øremerker normalt ikke studieplasser på dette området. Institusjonene som tilbyr disse studiene har et selvstendig ansvar for å vurdere sine studieporteføljer opp mot samfunnets behov, slik vi har presisert i både Kvalitetsmeldingen og Humaniorameldingen.

SV-fakultetet ved UiO, der mange av landets samfunnsvitere utdannes, vil også måtte ta innover seg innholdet i de to nye stortingsmeldingene om høyere utdanning og studentmobilitet.

 

Humaniora fikk et løft i form av en egen stortingsmelding i 2017. Har meldingen løftet fagene og gjort dem mer attraktive for studenter og arbeidslivet?

Humaniorameldingen har en viktig langsiktig virkning overfor fagmiljøene og samfunnet for øvrig. Den bidrar til å styrke utdanningene, sette dagsorden for deres videre utvikling, løfte debatten om humanistiske utdanninger og synliggjøre humanistenes kompetanse overfor arbeidslivet. Den har også bidratt til å styrke humanioraperspektivet i arbeidet med Langtidsplanen og de langsiktige prioriteringene i norsk forskningspolitikk.

 

Norge er et av landene i verden der flest tar høyere utdanning en eller annen gang i livet. Er dette noe statsråden er fornøyd med, og eventuelt hvorfor?

Jeg er veldig glad for at så mange i Norge tar høyere utdanning. Det bidrar til at folk øker sin kompetanse, omstillingsevne, kunnskaper og ferdigheter, noe som er viktig for å ha en trygg og positiv tilknytning til arbeidslivet. I tillegg opplever mange å ta høyere utdanning som personlig meningsfullt, og det bidrar til et mer opplyst og bedre samfunn å bo i.

 

Det blir sagt at «Vi utdanner folk til et fremtidig arbeidsliv vi ikke helt vet hvordan blir». Hvordan håndterer ministeren denne utfordringen?

Det håndterer vi gjennom å bidra til at universiteter og høyskoler tilbyr gode og arbeidsrelevante utdanninger der studentene får sterke generiske ferdigheter, kanskje spesielt læringsevne og analytiske ferdigheter. Samtidig skal de ha praktisk erfaring med hvordan oppgaver løses i dagens arbeidsliv.

 

Dette anser jeg som så viktig at jeg har satt i gang arbeid med en egen stortingsmelding om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet, inkludert praksisfeltet. Et annet viktig moment er å styrke systemet for etter- og videreutdanning, som vi jobber med gjennom en kompetansereform.

 

Utdanningsinstitusjoner får finansiering gjennom volum av uteksaminerte. Kan dette redusere for eksempel fokuset på grundighet og fordypning?

Det er ingen grunn til å tro det. Universiteter og høyskoler er faglige kulturbærere med høye krav til studentene. Samtidig løfter vi grundighet og fordypning gjennom Kvalitetsmeldingen, Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og Humaniorameldingen, som alle har et fokus på fremragende utdanning. Vi har i tillegg virkemidler som NOKUTs akkreditering og tilsyn, DIKUS kvalitetsprogrammer, herunder sentre for fremragende utdanning, for å fremme det beste i norsk høyere utdanning og spre denne kulturen til andre miljøer.