.

Aktuelt

Ministeren for arbeid

Trepartssamarbeidet er, i følge Arbeids- og sosialminister Anniken Haugli, avgjørende for å følge tett på endringene i arbeidslivet. Hun mener at generalistutdanninger er heldige siden de ikke blir rammet av robotiseringen.
  • Gunn Kvalsvik
  • Jan Richard Kjelstrup/ASD, Alex Knight/Unsplash, Stortinget/Flickr.com

Vi har stilt statsråden noen spørsmål rundt trepartssamarbeidet, fremtidens arbeidsliv og hvilken rolle samfunnsvitere og humaniorautdannede bør ha fremover.

 

Hvilken rolle og hvor stort volum tenker du at samfunnsvitere- og humanistutdannede bør ha i fremtidens arbeidsliv?

Regjeringens jobb er å legge til rette for gode rammebetingelser, altså god matching mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmaredet, og at arbeidsgivere og arbeidstakere finner hverandre. Generelt er det viktig at arbeidsstyrken har den kompetansen som kreves til enhver tid, og at den er omstillingsdyktig. Dette gjelder uavhengig av utdanningsnivå. Kompetansebehovet på lengre sikt, og derav volumet på enkeltutdanninger, er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om. Det vil  avhenge av en rekke faktorer som har betydning for samfunnsutviklingen.

 

Arbeidsoppgaver som utføres av arbeidskraft med en type utdanning i dag, kan utføres av andre med annen type utdanning i framtiden. Dette gjelder ikke minst for generalistutdanninger som humanister og samfunnsvitere. Også i dag inngår disse utdanningsgruppene i mange ulike yrker.

 

Det er opplagt at det både er behov for og ønskelig med humanister og samfunnsvitere også i framtiden, blant annet innen forskning, analyse og samfunnsdebatt, i pedagogiske yrker og undervisning og i offentlig forvaltning. Dette er dessuten utdanningsgrupper som synes å ha lav sannsynlighet for automatisering. Samtidig, som sammfunnsviter og statsråd vet jeg at det er vanskelig å spå fremtiden…

 

Teknologi og digitalisering preger arbeidslivet. Hvilken posisjon kan «generalistutdanninger»  ha etter det som gjerne omtales som den fjerde revolusjonen?

Økt robotisering og digitalisering vil neppe påvirke generalistutdanningene i like stor grad som enkelte andre yrker. Mye tyder på at IKT-ferdigheter, kritisk tenkning og sosiale og emosjonelle ferdigheter vil bli enda viktigere i fremtiden. I et mer teknologiintensivt arbeids- og samfunnsliv blir det et større krav til omstillinger og livslang læring enn i dag. Både samfunnsvitere og humanistutdannede kan ha et godt utgangspunkt i en slik utvikling. Særlig hvis en også tilegner seg ny kompetanse. Dette gjelder ikke minst innen IKT-området, ellers kan man fort få problemer med å fungere godt nok i samfunnet.

– Arbeidsoppgaver som utføres av arbeidskraft med en type utdanning i dag, kan utføres av andre med annen type utdanning i framtiden. Dette gjelder ikke minst for generalistutdanninger som humanister og samfunnsvitere. Også i dag inngår disse utdanningsgruppene i mange ulike yrker.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
I følge Haugli vil økt robotisering og digitalisering neppe påvirke "generalistutdanningene" i like stor grad som enkelte andre yrker. Mye tyder på at IKT-ferdigheter, kritisk tenkning og sosiale og emosjonelle ferdigheter vil bli enda viktigere i fremtiden.

 

Hvor viktig mener du fagforeninger og deres rolle er i det norske samfunnet? Begrunn.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Jeg mener fagforeningene bidrar til samarbeid og forutsigbarhet på arbeidsplassene, og til å balansere styrkeforholdene i arbeidslivet. Organisasjonene i arbeidslivet har en særlig viktig rolle når det gjelder lønnsdannelsen, med den store betydning det har for samfunnsøkonomien.

 

Det lokale samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte er viktig. Ikke minst gjennom dette lokale samarbeidet bygges tillit som også legger grunnen for tillit mellom de sentrale parter. Og det lokale samarbeidet bidrar til bedre løsninger lokalt, og for produktivitetsvekst i den enkelte virksomheten.

 

Vi vil ha dialog med alle organisasjonene i arbeidslivet. Vi ønsker å videreutvikle det beste i den norske modellen, og mener det er en konkurransefordel for Norge med et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad.

 

I løpet av de senere årene har vi sett en nedadgående trend der færre velger å organisere seg. Hva synes ministeren om dette?

Det siste tiåret har organisasjonsgraden for arbeidstakere ligget stabilt på 49–50 prosent. Organisasjonsgraden ligger høyt i offentlig sektor, men den har falt noe i privat sektor. Jeg deler bekymringen over den utviklingen. En viktig årsak er trolig at sysselsettingen øker mest innen privat tjenesteyting. Det er nettopp i denne delen av arbeidslivet det alltid har vært færrest organiserte arbeidstakere og virksomheter. Samtidig må vi også huske på at det organiserte arbeidslivet tross alt står sterkt i Norge sammenlignet med de fleste andre land.  Om lag to tredjedeler av alle arbeidstakere arbeider i en virksomhet som er omfattet av en tariffavtale. Gjennomsnittet for OECD-landene er en tredjedel av arbeidstakerne.

Vi har et godt trepartssamarbeid, sier Anniken Haugli. Bak seg har hun ikke bare regjeringen, men et samlet Storting.

 

Hvordan kan man ved hjelp av politiske virkemiddel endre den nedadgående tendensen og få flere til organisere seg?

Jeg mener regjeringens viktigste bidrag er å fremme et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid, der myndighetene viser vilje til å lytte til alle organisasjonene i arbeidslivet. Å rekruttere flere medlemmer er først og fremst organisasjonenes egen jobb. Men regjeringen vil drøfte utfordringene med partene. Jeg er åpen for å samarbeide om tiltak som kan ha praktisk betydning, og gjøre organisasjonenes rekrutteringsarbeid lettere.

 

Trepartssamarbeidet står sterkt i den norske tradisjonen. Hvorfor er denne enhet så sentral?

Samarbeidet i arbeidslivet bidrar til trygghet og fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Trepartssamarbeidet har utvilsomt bidratt til å skape et moderne og omstillingsdyktig arbeidsmarked. Selv om det kan være uenighet i enkeltsaker, er det en grunnleggende enighet mellom alle parter om verdien av å samarbeide. Trepartssamarbeidet bidrar til gode resultater. De siste årene har partene og myndighetene blant annet blitt enige om offentlig tjenestepensjon, utarbeidet en strategi mot arbeidslivskriminalitet, samlet oss om et hurtigspor for å inkludere flyktninger i arbeidslivet, og inngått ny avtale om inkluderende arbeidsliv.

 

Har Norge og regjeringen noen tanker om hvordan trepartssamarbeidet skal se ut i fremtiden?

Vi må gripe tak i de beste sidene av den norske modellen for trepartssamarbeid, og videreutvikle denne. De eksemplene jeg nevnte på resultater av trepartssamarbeidet, viser at vi har en aktiv oppfølging av dette.

 

Er det vanskelig å være minister og styre mot et fremtidig arbeidsliv som ingen helt klarer å se annet enn konturene av?

Arbeidslivet er i endring hele tiden. Vi har et godt trepartssamarbeid om å utvikle og dele kunnskap om utviklingstrekk i arbeidslivet. Det er viktig for å kunne utforme politikk for fremtidens arbeidsliv, men bidrar også til et lavt konfliktnivå og at endringer kan stå seg over tid. For regjeringen er det viktig å legge til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Inkludering er derfor en helt sentral utfordring. Samtidig må vi sørge for at rammebetingelsene er i samsvar med de behov arbeidstakere og arbeidsgivere har. Derfor må vi hele tiden fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse reguleringene av arbeidslivet.