.

Hallo samfunnsviter

Halve livet i Samfunnsviterne

Da Anne Folkvord var ferdig utdannet i 1994, meldte hun seg inn i Samfunnsviterne, den gang Statsviternes yrkesforening. Foreningen var da inne i sitt første år. 25 år senere fyller Folkvord straks 50 år og fremdeles medlem.
  • Gunn Kvalsvik
  • Samfunnsviterne, Gunn kvalsvik

– Helt ærlig, jeg meldte meg inn uten å tenke så mye over det. Det å organisere seg falt seg naturlig, fordi fellesskapsaspektet ved fagforeninger alltid har tiltalt meg. Forening valgte jeg basert på at Samfunnsviterne da som nå ligger nærmest min faglige bakgrunn, sier Folkvord.

 

I løpet av 25 år har Anne Folkvord skiftet jobb flere ganger, men medlemskapet i fagforeningen har hun imidlertid ikke skiftet ut.

 

Nylig ledet hun et utvalg oppnevnt av hovedstyret som hadde som oppdrag å se på organiseringen av Samfunnsviterne med tanke på fremtiden. Det skal vi imidlertid komme tilbake til etterhvert.

 

Søkte faglig fellesskap

Anne Folkvord utdannet seg i utlandet, nærmere bestemt Wien i Østerrike. Det resulterte etter hvert i en magistergrad i statsvitenskap og medier og kommunikasjon.

– Wien ble valgt litt tilfeldig, premisset mitt var at jeg ville til et tyskspråklig land. Byen er og var stor, noe som gjør at fakultetene ligger spredt. Mange opplever at studentmiljøet blir fragmentert og ikke er optimalt. Jeg trivdes imidlertid, fant meg til rette og ble i fem år, forteller hun.

 

Tilbake i Norge var hun heldig og fikk seg raskt en relevant jobb i Justisdepartementet. Etter ansettelsen lette hun etter en passende fagforening og ble introdusert for Statsviternes yrkesforening, som foreningen het den gangen.

– Jeg meldte meg inn og fant fort ut at foreningen, i tillegg til å være en fagforening, også hadde mange fagsamlinger. For meg var det viktig, både faglig sett og sosialt. Som så mange andre studenter som har studert utenlands, følte jeg meg litt alene uten et opparbeidet student- eller fagnettverk, sier Folkvord.

 

Hun forteller at hun de første fire fem årene derfor var aktiv på arrangementer. Det var en god arena for å møte folk med samme eller lignende fagbakgrunn.

– Det ble en god del samlinger, kursing og landsmøter de første årene, sier hun.

 

– Selv om jeg ikke hadde noe verv, bortsett fra da jeg var tillitsvalgt en kort periode i 1999, betydde foreningen en del for meg disse årene. Forholdene var små, og fremdeles kan jeg huske samtaler med enkeltpersoner som Hanne Stenli, Gunn Elisabeth Myhren og Rikke Ringsrød.

 

– Brukte du sekretariatet og dets tjenester på den tiden? 

– Nei, vi hadde en dyktig tillitsvalgt på arbeidsplassen min. Derfor gikk mange formaliteter av seg selv. Men totalt sett opplevde jeg at jeg var en del av en ryddig, profesjonell og stabil forening. Her bør det kanskje presiseres at jeg var ny i arbeidslivet og hadde ingen andre foreninger å sammenligne med. Poenget mitt er at jeg følte meg godt ivaretatt, sier hun, og legger til:

– Jeg husker fremdeles flere av kursene jeg deltok på, særlig et karriereveiledningskurs som var viktig for meg.

– Jeg meldte meg inn og fant fort ut at foreningen, i tillegg til å være en fagforening, også hadde mange fagsamlinger. For meg var det viktig, både faglig sett og sosialt. Som så mange andre studenter som har studert utenlands, følte jeg meg litt alene uten et opparbeidet student- eller fagnettverk.

Anne Folkvord, medlem i Samfunnsviterne
Fra venstre: Rikke Ringsrød, tidligere generalsekretær i Samfunnsviterne, og nå fagsjef for lønn og arbeidsvilkår i Juristforbundet. Samfunnsviternes generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren og seniorrådgiver Hanne Stenli har jobbet mange år i Samfunnsviterne.

 

Offentlig sektor og rekruttering

Etter hvert som karrieren tok fart, gikk Folkvord over til å bli et mer passivt medlem. Selv forklarer hun det med at hun ikke lenger følte det samme behovet for felleskap og faglig oppdatering, og dessuten tok familien det meste av fritiden.

– Selv om jeg ikke lenger var aktiv og deltok på møter, holdt jeg et lite blikk på foreningen. Sikkert fordi jeg er mer enn normalt opptatt av fagrørsla. Jeg opplevde at den ivaretok medlemmene og fungerte godt. Det å være organisert var og er viktig. For meg personlig handler det også om å føle at en er med på å skape rammer rundt et arbeidsliv, noe som er sunt for oss som individer, og bra for samfunnet som helhet, sier hun.

 

Ifølge Folkvord handler det til syvende og sist om å se en utvikling der arbeidstakerne er aktive i medvirkningen. Ikke bare når det gjelder lønnsfastsettelse, men styrken og posisjonen gjennom i trepartssamarbeidet.

 

Da Folkvord fikk lederposisjoner, vurderte hun ikke å melde seg ut av Samfunnsviterne. Det falt henne ikke inn, sier hun.

– Naturlig nok inntok jeg en annen posisjon på arbeidsplassene jeg hadde. Som leder må man være ryddig, og jeg sluttet blant annet å delta på møter. Medlemskapet beholdt jeg.

 

Skiftet beite

Etter mange år og med ulike stillinger i forskjellige departement, samt to år i utlandet i en FN-stilling, begynte Folkvord i 2015 å jobbe for Akademikerne.

– At jeg søkte på en stilling i Akademikerne handler delvis om at jeg er opptatt av fagforeningenes rolle i samfunnet, men først og fremst var det innholdet i jobben som organisasjonssjef som tiltalte meg. Den innbefattet både organisasjon, ledelse og politikk, sier hun.

 

Etter tre år hos Akademikerne gikk ferden videre, og 1. januar 2019 begynte hun å jobbe som sekretariatsleder for UNIO. Et karriereskritt videre i fagforeningsverden, vil enkelte hevde.

 

Anne Folkvord forklarer at hun trives i fagforeningsverden, og at hun blant annet motiveres av sin sterke tro på trepartssamarbeidet.

 

– Du har ledet Samfunnsviternes organisasjonsutvalg. Hva innebar det?

– Det er et utvalg som ble nedsatt etter foreningens siste landsmøte. Bestillingen var å se på hvordan foreningen organiserer seg i forhold til fremtidens samfunn og arbeidsliv. Det handler blant annet om hvilke behov medlemmene vil etterspørre og ha behov for i et fremtidig arbeidsliv, og om organiseringen med lokallag, fylkeslag, utvalg og styret fungerer og er rigget for fremtiden, forklarer hun.

 

Fremtidens samfunnsviterorganisasjon
Anne Folkvord forteller at det har vært et spennende og lærerikt verv og at sluttrapporten nylig ble avlevert til hovedstyret for videre behandling.

– Datagrunnlaget hentet vi primært fra Samfunnsviternes medlemsundersøkelse i 2017. Denne undersøkelsen var mer omfattende, og utvalget fikk dermed svar på flere områder. Gjennom mønsteret svarene gav, kunne vi avdekke noen mønster blant annet i det medlemmene pekte på som viktig for deres arbeidssituasjon, forteller utvalgslederen.

 

-Hva fant dere ut?

– Ikke overraskende fortalte svarene oss at mange først og fremst er opptatt av medlemskapets funksjon som trygghetsskapende. Konkret handler det om elementer som advokathjelp og et godt tillitsvalgtapparat, sier hun.

 

Utvalget prøvde også å finne ut mer av hva som skal til for at folk ønsker å bruke tid på fagforeningsarbeid. Altså hva som skal til for at fagforeningsarbeid skal oppleves som interessant og dermed bli prioritert. At det engasjerer og motiverer.

– Selv om vi skal være forsiktige med å generalisere, tror jeg vi kan fastslå at samfunnsvitere og humanister er mer opptatt av samfunnsspørsmål enn andre utdanningsgrupper. Iallfall var vi det under utdanningen vår. Svarene fra medlemsundersøkelsen viser nemlig at deler av engasjementet synes å drukne i hverdagen med jobb og familie eller andre aktiviteter, sier Folkvord.

 

Hun forteller at utvalget har gitt noen innspill til hvordan sosiale medieplattformer kan gjøre det lettere å få opp engasjementet.

– Særlig tror vi digitale møtesteder kan være nyttige for medlemmer som vil få andre organiserte, særlig de som bor i rurale områder eller som jobber på mindre arbeidssteder. Det samme gjelder de som jobber i privat sektor, der vi er mindre representerte. Noe blir gjort i foreningen på dette feltet allerede, men mye mer kan gjøres.

 

Sikte langt frem

– Det handler først og fremst om å være aktuelle i bredden, altså for alle, uansett hvor de er i arbeidslivet. Dette gjelder ikke bare i offentlig sektor, men også i privat sektor, for de som jobber i frivilligheten eller de som er selvstendige. Vi har et stort rekrutteringspotensial. Og ja, størrelse gjelder, både når det gjelder synlighet og gjennomslagskraft, sier Anne Folkvord.

 

– Du har vært organisert i Samfunnsviterne halve livet, går du for nye 25?

– Absolutt. Jeg er lojal. Personlig er jeg også motivert for å få våre utdanningsgrupper ut i et større og breiere arbeidsliv. Med den utviklingen vi er inne i nå, med teknologi og digitalisering, trenger vi vårt blikk og våre analyser. Vi kan rett og slett gjøre en forskjell ved å tenke større tanker. Her mener jeg Samfunnsviterne har en unik posisjon og rolle, avslutter hun.