.

Les også

OsloMETs veivalg

OsloMET tilbyr studentene sine tech.phil., ikke ex.phil. Tech.phil er et kurs som handler om teknologi og samfunn. Fagansvarlig, professor Laurence Habib, forteller at det nå jobbes for å gjøre kurset obligatorisk, i første omgang for helse- og sosialfagene.
  • Gunn Kvalsvik
  • OsloMet, Ravpixel, Mikael Kristenson/ Unsplash

Googler man tech.phil., blir man premiert med mange treff. De fleste er datert januar, februar og mars 2018 og inneholder diskusjoner der ansatte og ledere ved landets universiteter snakker pro eller kontra rundt studentenes utbytte av grunnleggende kunnskap om filosofi. Eller sagt på en lettere måte; hvorvidt man mener ex.phil. kan og bør byttes ut eller ikke.

 

OsloMets valg om å ikke innføre ex.phil. som obligatorisk innføringsemne for alle skapte forståelig nok debatt. Det var tross alt et brudd med en tradisjon som hadde eksistert over lengre tid.

– Vi er fornøyde med det valget vi har tatt og jobber nå for å gjøre tech.phil.-kurset obligatorisk fordi vi ser det er relevant for alle, uavhengig av utdanning, forklarer Habib, som blant annet har en doktorgrad i informatikk.

 

En posisjon

OsloMets innføring av tech.phil. skjedde i samme periode som de fikk universitetsstatus og byttet navn fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Som «nytt» universitetet ønsket de å posisjonere seg og var svært tydelige på at de ville være moderne, fremtidsrettet og fremoverlent.

– Vi hadde og har høye ambisjoner ved OsloMet, men vi har ikke som mål om å bli lik alle andre, sa prorektor Nina Waller i et intervju med Khrono, som ble publisert i denne perioden.

 

Heller enn å følge «kutymer» ønsket OsloMet å styrke sin egen profil som et universitet tett på samfunns- og arbeidslivets behov. Som en naturlig del av dette ble digitalisering og den teknologiske utviklingen diskutert.

– Sosiale medier, digital styring og e-helse er alle eksempler på hvordan teknologi har ført til dyptgripende endringer i hverdagen de siste tiårene. En forståelse av fordelene og begrensningene i teknologi er viktig for alle yrker, uavhengig av fagområde eller spesialisering. Dette var det naturlig at vi tok med inn i utdanningsinstitusjonen OsloMet, forklarer Laurence Habib.

 

– Hvor kom ideen om tech.phil. fra?

– Det er vårt eget produkt. Selv om det var brei konsensus internt på huset om at vi skulle ta teknologi- og samfunnsspørsmål på alvor, kom det likevel brått på da vår prorektor under et intervju sa at OsloMet skal ha tech.phil, forteller Habib og ler.

 

– Sosiale medier, digital styring og e-helse er alle eksempler på hvordan teknologi har ført til dyptgripende endringer i hverdagen de siste tiårene. En forståelse av fordelene og begrensningene i teknologi er viktig for alle yrker, uavhengig av fagområde eller spesialisering. Dette var det naturlig at vi tok med inn i utdanningsinstitusjonen OsloMet.

Laurence Habib, Institutt for informasjonsteknologi, OsloMet.
- Vi har tre undervisere på kurset. En er utdannet sosialantropolog, en nevroviter og en jurist. I tillegg til å veilede i samtaler og holde foredrag, bruker de mange videoer der eksperter fra hele verden uttaler seg om alt fra «smart cities», sikkerhet og algoritmer, forteller professor Laurence Habib.

Fra idé til form
Etter at idéen ble lansert, startet prosessen med å definere innholdet på det nye kurset. Det ble satt ned en arbeidsgruppe bestående av studenter og representanter fra fakultetene. Habib ledet gruppen som professor og som representant fra ledelsen. Målet med studiet ble etterhvert tydelig, nemlig å gi studenter en mulighet til å lære og å reflektere rundt teknologiens rolle i samfunnet.

– I arbeidet med å utforme faget ble vi mer og mer overbevisst om at et slikt kurs var en naturlig utvikling basert på det faktum at teknologi og digitalisering inntar alle samfunnets områder. Vi var alle enige om at dette ikke var et felt bare teknologene skulle herske over, forklarer Habib.

 

– Er det noen likheter med gamle ex.phil. og tech.phil.?

– Ja, iallfall når det gjelder tanken om at begge kursene tilbyr et felles kunnskapsgrunnlag for studentene. Forskjellen er at vi knytter det opp mot nåtid og arbeidsliv.

 

Åpent for alle studenter

Målgruppen for kurset er alle studenter som er registrerte ved OsloMet, og emnet tilbys per i dag på bachelornivå. Det er mulig å velge et kurs som gir fem studiepoeng, eller man kan utvide til 10.

– Skal man ta fem studiepoeng, deltar man på undervisning samt gjennomfører en muntlig eksamen. Ti studiepoeng krever at man i tillegg skriver en rapport eller oppgave, forklarer Habib.

 

Studiet er lagt opp til mye gruppearbeid. Målet er at man sammen med andre, gjerne som studerer andre fag enn deg selv, skal drøfte etiske og praktiske problemstillinger.

 

Det er, ifølge Habib, stor åpenhet for ulike former og hvilke uttrykk som skal brukes. Hun forteller at under sommerens kurs i nåværende studieår ble det laget en liten redaksjon der journalist- og helsestudenter sammen skulle presentere problemstillinger rundt teknologi og helse.

– Det ble mange spennende vinklinger, blant annet rundt «fake news» og hvorvidt sannhet er absolutt.

 

– Hvordan er erfaringene så langt? Er studentene fornøyde?

– Foreløpig har vi gjennomført kun ett kurs, altså en pilot. Tilbakemeldingene og evalueringene fra studentene er positive. Mange pekte på at de så direkte relevans mellom det de hadde lært og det de forventet de ville møte i en fremtidig arbeidshverdag. I tillegg var det mange som opplevde at kurset hadde vært utviklende rent personlig.

 

– Hva med administrasjonen og ledelsen?

– Ledelsen fulgte kurset tett og melder at de er fornøyde. Så fornøyde at de vi vurderer å gjøre kurset obligatorisk og inkludert i alle studier ved OsloMet. Det kan også være at tilbudet også skal tilbys på andre nivåer, for eksempel master- og kanskje doktorgrad, eventuelt som etterutdanning. Mulighetene er mange, sier hun.

 

Teknologi utvikler seg ikke i et vakuum, men blir i hovedsak skapt for å løse konkrete oppgaver. Derfor er det viktig at fagfolk, for eksempel helsearbeidere og samfunnsvitere, er med og definerer behov og dermed også retning for utviklingen, sier Laurence Habib.

Teknologi – trenger fagfolk
Ved å tilby tech.phil.-kurset gjør OsloMet et forsøk på å møte det faktum at teknologi gjennomstyrer alle sektorer og arbeidsfelt. Professor Habib sier hun er glad for at hun er en del av et universitet som tar dette på alvor.

 

– Det har lenge hersket en slags passivitet med en underliggende mening om at teknologiutviklingen skjer uansett, det er bare å tilpasse seg. Sånn er det ikke! Teknologi utvikler seg ikke i et vakuum, men blir i hovedsak skapt for å løse konkrete oppgaver. Derfor er det viktig at fagfolk, for eksempel helsearbeidere og samfunnsvitere, er med og definerer behov og dermed også retning for utviklingen, sier hun.

 

– Hvordan har dere lagt opp studiet for å skape denne forståelsen?

– Dette gjør vi ved å fremme mange problemstillinger. Under studiet ble det for eksempel snakket om hvorvidt det er samfunnsmessig fornuftig og rett å erstatte menneskelig arbeidskraft med teknologi. Altså, en debatt som handler om hvilket samfunn vi ønsker oss. I tillegg ble mange relevante etiske og praktiske problemstillinger løftet. Hva er positivt med teknologi, hvordan forholde seg til roboter, hva er negativt når samfunnet blir mer og mer digitalisert, osv.

 

Habib forteller at hun var vitne til mange interessante samtaler. For eksempel hvorvidt det er et ønske at robotene skal bli våre nye slaver, og hva som skjer når maskiner blir mer og mer lik menneskers hjerner.

– Vi har tre undervisere på kurset. En er utdannet sosialantropolog, en nevroviter og en jurist. I tillegg til å veilede i samtaler og holde foredrag, bruker de mange videoer der eksperter fra hele verden uttaler seg om alt fra «smart cities», sikkerhet og algoritmer.

 

Samfunnsviterne er positive
Leder i Samfunnsviterne, Merete Nilsson, mener valget til OsloMets introduksjonskurs i teknologi og samfunn er ensidig positivt.

– Utdanningsinstitusjoner må alltid justere og tilpasse tilbudene sine basert på endringene i arbeidslivet. Akkurat nå påvirkes de fleste arbeidsplasser av teknologiutvikling og digitalisering, sier hun.

 

Nilsson forteller at tech.phil.-kurset, som OsloMet tilbyr, ligner på et forslag Samfunnsviterne presenterte for Kirke, – utdannings- og forskningskomiteen (KUF) i forbindelse med humaniorameldingen høsten 2017.

– Vi drøftet og kom med flere innspill til humanoriameldingen. Blant annet pekte vi på viktigheten av å tenke nytt og ikke minst mer tverrfaglig.

 

Lederen forklarer at under innholdet som omhandlet nytenkning og tverrfaglighet foreslo de et obligatorisk teknologikurs. Begrunnelsen for forslaget var at et slikt kurs kunne inspirere studenter til å få en forståelse for og innsikt i teknologiens muligheter og dilemmaer.

– En slags grunnkompetanse i hvordan teknologi påvirker samfunnet, presiserer Nilsson.

 

Merete Nilsson understreker at Samfunnsviternes engasjement ikke bare handler om å «sikre egne fag». Det betyr også å ta samfunnsansvar. Teknologiutviklingen trenger rammer både for å definere behov og for å definere retning. Her er fagene våre viktige bidragsytere.

 

Hun presiserer også at Samfunnsviterne ikke mente at kurset skulle erstatte ex.phil., men komme som et tillegg.

– Styret konkluderte med at et eget og tverrfaglig emnekurs i teknologi, jeg tror vi kalte det ex.tech., ville bli et bidrag inn for å løfte fagenes relevans og betydning, avslutter Nilsson.