.

Dybde

Samarbeid, dialog og kompetanse

Som arbeidstakerorganisasjon samarbeider Samfunnsviterne tett med NHO, vår motpart i arbeidslivet. En sentral del av dialogen handler om at vi i fellesskap prøver å definere hvilken kompetanse arbeidslivet trenger fremover.
  • Gunn Kvalsvik
  • NHO, Mattew Cabret/Unsplash

Stadig høres følgende utsagn: «Det er utfordrende å sette rammene i en politikk som skal utdanne folk til et arbeidsliv man ikke vet hvordan blir.»

 

De fleste forstår hva det betyr, og til dels er mange enige, fordi det er vanskelig å se hvilket kompetansebehov man kommer til å ha i et arbeidsliv som undergår massiv digitalisering og teknologiutvikling.

 

Kompetansedirektør i NHO, Are Turmo, mener det er viktig å møte endringene på en offensiv måte.

– Vi må minne hverandre på at det ikke er første gang arbeidslivet er i endring, og selv om vi ikke helt vet hvordan teknologien vil påvirke arbeidslivet på alle områder, er det mønster og tendenser i det vi ser som vil påvirke behovet for fremtidig kompetanse, sier han.

 

Han mener det er viktig å konsentrere seg om disse mønstrene og bruke dem for å navigere.

 

Kartlegge behov

NHO er en organisasjon som gir, og alltid har gitt, kompetanse og utdanning stor oppmerksomhet. Det handler selvsagt om at bedrifters suksess er helt avhengig av å ha tilgang på mennesker som til enhver tid har rett kompetanse, utdanning og erfaring.

– NHO er opptatt av kompetanse og utdanning på alle nivåer. Vi har blant annet en lang tradisjon for å arbeide med fag- og yrkesopplæring for å møte bedriftenes behov. NHO arbeider også for å styrke arbeidslivsrelevansen i utdanninger på alle nivåer, forklarer Turmo.

 

Konkret skjer dette ved å hele tiden være tett på og å kartlegge trender, samt å jobbe tett på medlemsbedriftene.

– Vi gjør årlige kartlegginger av bedriftenes kompetansebehov, NHOs kompetansebarometer. Ved NHOs siste kartlegging meldte 6 av 10 bedrifter at de opplever at de har et udekket kompetansebehov. Mange bedrifter melder at dette har ført til at de har måttet si fra seg oppdrag eller også redusere virksomheten. Dette er viktig kunnskap som vi bruker videre. Mangel på kompetanse kan føre til tapt verdiskaping, sier kompetansedirektøren.

 

Turmo forteller at deres mest sentrale kilde for å kartlegge kompetansebehovet er den nevnte årlige undersøkelsen som gjøres blant medlemsbedriftene. Prosjektet, som startet for fem år siden og gjennomføres av NIFU, gir god oversikt over bedriftenes kompetansebehov de neste fem årene.

 

I 2018 var det over 6000 bedrifter, cirka hver tredje av det totale volumet, som svarte.

– Undersøkelsen omfatter naturlig nok ikke store grupper som for eksempel offentlig sektor. Men svarene og mønsteret de danner, gir et representativt bilde av hva som etterspørres og hvilke trender som rår blant NHOs medlemmer. Det den siste undersøkelsen viser, og som har vært mønsteret i flere år, er at det er stort behov for håndverkere, ingeniører og personer med teknisk fagbakgrunn. Ulike samfunnsfag er også i betydelig grad etterspurt, sier han.

– Mye tyder på at sosiale og emosjonelle ferdigheter blir stadig viktigere framover. Ny teknologi kan erstatte rutineoppgaver, både manuelle og ikke-manuelle, men kan ikke på samme måte erstatte sosial kompetanse. Vi snakker her om blant annet kreativitet, samarbeidskompetanse, kommunikasjon og omsorg. Rett og slett en forståelse av menneskets rolle. Dette drøfter vi også i kompetansebehovsutvalget.

Kompetansedirektør i NHO, Are Turmo
Are Turmo, mener at det er behov for både samfunnsvitere og humanister i fremtidens arbeidsliv.

 

Å tenke nytt

Turmo er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen. Men, sier han, det betyr ikke at også andre grupper er etterspurte. I tillegg tror han at tettere kontakt mellom utdanningssystemet og næringslivet kan inspirere bedriftene til også å tenke nytt om hvilke utdanninger som kan dekke ulike behov. Dette gjelder også humanister og samfunnsvitere.

– Vi har tro på initiativer som flere universiteter har startet og som handler om å koble studenter og bedrifter sammen. Vi mener for eksempel at alle studenter bør få tilbud om studiepoenggivende praksis som del av studiene. Et godt eksempel er «Humanister i praksis». Et annet godt eksempel er tilbudet ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo om praksisperioder på masternivå. Det siste har vi fulgt, og vi synes det er interessant at dette fungerer så godt. Gjennom å ha en statsviter i praksis kan bedrifter får mer innsikt i hvordan statsviterkompetansen kan brukes, og studentene kan bli mer bevisst på hvor egen kompetanse kan være relevant, sier han.

 

For å styrke denne måten å koble utdanning og arbeidsliv har NHO også et samarbeid med OsloMet. OsloMet utvikler en arbeidslivsportal som skal gjøre det lettere å koble bedrifter og studenter, for eksempel når det gjelder praksisperioder.

 

– Har NHO gjort noen undersøkelser som viser bedrifters tanker rundt samfunnsvitere og humanistutdannede?

– I 2016 hadde vi en egen modul i NHOs kompetansebarometer der vi spurte om behovet for samfunnsfaglig kompetanse. Mange bedrifter meldte at de har behov for samfunnsvitere, særlig knyttet til administrasjon og andre støttefunksjoner.

 

Når det gjelder de humanistiske fagene, har NHO spesielt spurt om behovet for kompetanse i norsk språk og i fremmedspråkene.

– Mange etterspør språk, særlig engelsk, men også i betydelig grad tysk, men da gjerne i kombinasjon med annen kompetanse. For eksempel ingeniører eller økonomer med fremmedspråkkompetanse i tillegg. Det handler om ønsket om dobbeltkompetanse, forklarer han.

 

Utdanningspolitikk og utdanningsblikk

Det er ikke nok at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden blir enige om å være oppdatert på og handle i forhold til morgendagens kompetanse. Den tredje parten er staten, her særlig representert ved landets utdanningsmyndigheter.

– Regjeringen satte i 2017 ned et eget kompetansebehovsutvalg (KBU), som ledes av Steinar Holden. KBU består av representanter fra NHO og de andre hovedorganisasjonene i arbeidslivet, samt aktuelle forskere og sentrale departementer, forklarer Are Turmo. KBU avgir en rapport om framtidens kompetansebehov hvert år.

 

«21st century skills» er et sentralt begrep i internasjonale diskusjoner om kompetansebehov.

– Mye tyder på at sosiale og emosjonelle ferdigheter blir stadig viktigere framover. Ny teknologi kan erstatte rutineoppgaver, både manuelle og ikke-manuelle, men kan ikke på samme måte erstatte sosial kompetanse. Vi snakker her om blant annet kreativitet, samarbeidskompetanse, kommunikasjon og omsorg. Rett og slett en forståelse av menneskets rolle. Dette drøfter vi også i kompetansebehovsutvalget, sier Are Turmo.

 

– Teknologien gir mange nye muligheter. Kanskje er «robottrener» en rolle også for fremtidens humanister, sier han.

 

Er du enig at «it takes two to tango», altså at NHO er helt avhengig av arbeidstakersiden?

– Ja, vi er helt avhengige av et tett samarbeid med arbeidstakerne og myndighetene, slik vi har tradisjon for i det norske trepartssamarbeidet, og vi håper derfor at vi klarer å fortsette å danse i takt.